var du hjemme med 1-åringen din eller sendte du han/hun i barnehagen?

[AnonymBruker]

og hvilke erfaringer gjorde du deg?

hvor lang tid tok det før barnet trivdes?

dette er IKKE en tråd for å rakke ned på hverandre. Ikke en tråd for å fortelle om det ene er bedre enn det andre

vi utveksler erfaringer

Anonym poster: 526d6f99964606970ca27c115d0311d7

[Gjest Berit]

Var hjemme med mine til skolealder og litt lenger. Angrer ikke. Og barna var fornøyde.

[AnonymBruker]

Med eldstemann var planen at han skulle i bhg ved 18 mnd. Men så fikk vi ikke plass den høsten, så da ble jeg hjemme med han et år ekstra. Var greit nok det. Men jeg ble (uplanlagt)gravid og fikk ny baby før han kom seg i bhg og det var en slitsom tid. Han var aktiv og krevende og tidvis fikk han nok ikke den stimuli han trengte.

Både han og jeg var veldig klar for barnehage når han begynte ved 2,5 års alder. Og han har stortrvides fra første dag

Men for all del, jeg er veldig glad for å hatt muligheten for å være lenger hjemme med barna. Men det er ikke alltid bare, bare heller.

Yngste begynte forøvrig ved 16 mnd. Dels bevisst etter erfaring fra sist, men også fordi at jeg nå måtte ut igjen i arbeidslivet.

Har gått veldig bra for henne også, heldigvis.

Anonym poster: 7ce6b4d3d40887ea5bd850fa7ab8f1f3

[AnonymBruker]

Jenta vår startet i barnehage når hun var ett år. Hun var da på småbarnsavdeling med tre voksne på ni barn og ganske rolige forhold. Hun trivdes med en gang og vi har bare god erfaring med det. Men skal innrømme at det gjorde litt vondt i mammahjertet å sende henne dit i starten.

Anonym poster: 85bbd2ab4d2c8b584c644e822bdfd262

[Soon]

12 1/2 måned da eldste begynte i bhg - trivdes fra dag èn

[AnonymBruker]

Var hjemme til barnet var 4, og var dagmamma for 1 gjevnaldrende barn med mitt barn fra h*n var 13 mnd til h*n begynte i barnehagen da h*n var 4. Fungerte optimalt for oss

Anonym poster: 33bc0f644da80e08c1d16a775cf23d7c

[absinthia]

Nr to begynte i en liten barnehage med 10 barn da hun var ett år og noen uker. Hun trivdes fra første stund, en del av grunnen var nok at storebroren på to og et balvt også begynte i samme barnehage, men de to første dagene var jeg der sammen med dem. Dette var en flott liten barnehage, der de ansatte tok seg tid til å sitte og kose med min lille snelle som trengte å koble ut litt, hver eneste dag.

Nr tre var ett og et halv og begynte i en barnehage med tre avdelinger, han trivdes også, men gråt da jeg dro den første uka. Etter dette gråt han sjeldent, så lenge jeg husket på faste ritualer som å vinke til ham utenfor vinduet. Når jeg hentet ham, ville han vise meg alt mulig og hadde egentlig ikke tid til å forlate barnehagen.

Minstemann begynte uka etter han ble ett år, i en liten barnehage med 12 barn i. Egentlig kan det ikke telle som en normal barnehagedag, da jeg er eneste pedleder i samme barnehage og han ser meg det meste av dagen. Han trives, men synes f.eks at det er litt merkelig at andre mater ham, når jeg er til stede. Han elsker å henge etter de andre barna og tusler rundt i barnehagen og sjekker området og alle lekemuøighetene. Han er den minste, så han får mye kos av de andre barna.

[Gjest susidusi]

Jenta mi begynte i barnehagen da hun var 7 mnd gammel. Hadde ikke særlig lyst, men samtidig hadde jeg ikke store valget. Jeg måtte fortsette skolegangen min. Heldigvis var det en avdeling der det var flere små, og tror virkelig ikke hun har hatt vondt av det. Nå er hun 2 år, og går fortsatt i samme barnehage (annen avdeling). Jenta mi stortrives

[sjøhest]

Mi begynte når hun var 1,5 år. Det syns jeg var passelig:)

[AnonymBruker]

Eldste gikk aldri i barnehage, kun i barnebarn fra 4 år. Jeg var hjemme. De to yngste begynte i barnehage da de var tre. Før det delte pappa'n og jeg endel på å være hjemme (turnus/kveldsjobb på begge).

Jeg følte veldig sterkt imot å sende ungene i barnehage før de var tre. De trivdes godt da de begynte der, men vi var glade for at vi ventet såpass lenge. Det er krevende og slitsomme dager for en liten kropp.

Anonym poster: b63b05045f99701a9278dcbebb164021

[AnonymBruker]

Det skulle selvsagt stå barnepark. Autokorrekt...

Anonym poster: b63b05045f99701a9278dcbebb164021

[Sushi]

Min var ett år og to måneder, ca. Skulle gjerne ventet til hun var 1,5 år, men vi har bare én inntekt, så jeg måtte nesten tilbake på jobb. Til gjengjeld hadde hun veldig korte dager i starten, og blir fortsatt hentet ganske tidlig. Hun er også hos bestemoren noen dager.

Neste gang har vi nok bedre økonomi og kan være hjemme lenger. Tenker at vi kan være hjemme med neste til han/hun er ca. 1,5 år, og kanskje også ha korte dager eller et par fridager i uka til han/hun er 2 år.

[AnonymBruker]

Mine var 3 år, og da deltid. Jeg var hjemme på heltid i 7 år. NYDELIG, og angrer ikke ett sekund. Ungene fikk rolige dager med stabilt hjem, rolige morgninger, fine middager. Tid til venner og familie. Hadde mye besøk, og dro på besøk. Var også i åpen barnehage. Denne tiden var gullverdt for meg, og ungene snakker om det enda, hvor koselig det var når vi hadde god tid. Nå er begge skolebarn, og da kan vi ikke ta fri når vi vil, lekser må bli gjort og jeg jobber 3 dager i uken. Kommer aldri til å jobbe fullt så lenge ungene mine er under 18 år.

Anonym poster: 423c08e8393a20cae3f0654272f908c8

[terri]

Min skal vere hjemme til han blir 2 år. Da begynner jeg på skole igjen, og han skal gå fulltid i barnehagen. Jeg jobber annenhver helg og noen kvelder, ellers har mannen min god inntekt, så vi klarer oss bra økonomisk, selv om jeg ikke jobber så mye:)

Det har vert veldig fint å få vere så mye hjemme, i og med at barnefar reiser mye i jobben sin. Samtidig merker jeg at det er på tide at minstemann får vere litt mer sammen med andre barn;-)

Både jeg og barnefar er veldig enige om opplegget vi har valgt, men når nestemann kommer er jeg nok i full jobb, og har ikke samme mulighet til å vere hjemme. Men en ting er sikkert, ungen skal vere minimum 11-12 mnd. Når han starter. Hønemoren hans kommer ikke til å klare noe tidligere...:-P

[ViljaH]

Storebror begynte på småbarnsavd da han var 12,5 mnd. Der var det rolig og trivelig, 3 voksne og 10 barn hvor halvparten ettåringer og halvparten toåringer. De voksne satt mye på gulvet, hadde alltid et fang og kos klar. Vår gutt trivdes der ut ifra hva vi foreldrene og de ansatte kunne se. Han er ganske robust, blid og glad. Som mor har jeg litt blandede følelser, er ikke bare happy for at andre får så mye tid med mitt barn. I et annet liv skulle jeg vært sammen med ham hver time i døgnet til han ble voksen, fordi jeg elsker ham så. Men i vår virkelige verden prøver vi å få til litt av alt; vi voksne jobber, barna er litt og minst mulig i barnehage, vi er sammen mest mulig utenom barnehage. Så er vi fornøyde med det, og ser oss ikke tilbake. Nøkkel for meg er at det var en veldig bra barnehage, jeg hadde ikke klart å snu ryggen til og gått fra barnet mitt i en lurvete barnehage med rare voksne.

[AnonymBruker]

Mine begynte i barnehagen når de var 2,5 år. Da var alle tre klare for at de startet.

Anonym poster: 277ce17637fd566f9d61fa8e32fb96b6

[AnonymBruker]

Ofte blir det slik i tråder som omhandler dette, at alt koker ned til et spørsmål om økonomi. Om man har råd til å være hjemme lenger eller ikke.

Men det er også ganske mange kvinner som går ut i permisjon, med en forutsetning om å komme tilbake til arbeidsplassen igjen fordi jobben trenger dem. Jeg synes det er litt skummelt hvis majoriteten av damer arbeider på steder der holdningen er "Kom tilbake når du vil du, ett år, to år, tre år, eller bare slutt og bli borte, det spiller ingen rolle for oss". Hva sier det om kvinners rolle i arbeidslivet? Har de fleste bare fyllmassejobber som ikke er viktige? Jeg kjenner ikke dette igjen fra min egen vennekrets i hvert fall...?

Anonym poster: d42c03d19409494d02af085a78c48b50

[Gjest navnelapp]

Eg var heime eit halvt år med begge mine, og så var mannen min heime resten av permisjonstida. Eg hadde ammefri, så det vart korte dagar på jobb for meg. Begge byrja i barnehage når dei var rundt året, og begge byrja i familiebarnehagar med under ti barn og tre vaksne. Dei trivdest, og hadde det fint, og eg hadde blitt sprø skulle eg vore heime lenger. Egnar meg visst ikkje til det. Men når vi var heime saman enkeltdagar hadde vi det veldig fint. For meg var det også viktig å følge med fagleg, berre å vere borte i seks månader gjorde at eg hadde gått glipp av mykje, og måtte ta det igjen med å lese på kveldstid osv..

[Vera Vinge]

Sønnen min begynte hos dagmamma da han var 1 år. Det var ikke et enkelt valg, og vi snakket om at en av oss kunne vært hjemme hvertfall et par måneder til. Men ting ble komplisert av jobbytte, flytting og økonomiske avveininger. Jeg syns selv det var en tøff start, men ikke egentlig pga. reaksjonene til sønnen min. Han gråt så å si ikke ved avskjed de første par ukene, og var blid og fornøyd gjennom dagen. Men det kom en reaksjon etter et par uker, hvor han hylte da jeg gikk. Dette var også en uke hvor jeg leverte mange dager (vanligvis leverer far og jeg henter), og det ble kanskje ekstra vanskelig av det, siden avskjed med meg har vært vanskeligere enn med far. Men etter noen dager med dette, roet han seg igjen ved avskjed (roet seg heldigvis hver gang etter at jeg hadde gått). Jeg syns det var veldig trist mens det stod på, og fikk igjen kvaler rundt det hele. Men i ettertid tenker jeg det var sunt med en reaksjon.

Nå skal det sies at med så mye sykdom som har herjet denne vinteren, har han vært mye hjemme og sånn sett fått en rolig start. Jeg har også jobbet en del kvelder og dermed hatt ham hjemme på dagtid, samt at farmor henter tidlig iblant. Vi anstrenger oss for at han skal ha mest mulig tid hjemme, og jeg kan finne en slags trøst i at han er den som er minst hos dagmammaen av barna som er der. Samtidig kjenner jeg at det egentlig ikke er helt riktig at han skulle begynne så tidlig, og ved neste barn kommer vi nok til å være hjemme lengre før han/hun starter i barnehage/dagmamma, siden forholdene da vil være annerledes.

[funfacts]

Jeg er hjemme med min 1-åring nå, og skal være hjemme med henne over ett år til :- ) Vi stortrives hjemme, og bruker dagene i åpen barnehage, hjemme, ute, svømmehallen og mye annet rart