Blir hakket på hele tiden, vondt i hjertet - hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her og har sinnsykt vondt i hjertet ... har vondt i hele brystkassa og det stråler. Det føles ut som om jeg skal få et hjerteinfarkt, men jeg tror dette er psykisk.

Jeg har blitt hakket på hele livet av familie og "venner" og på skolen. Jeg er sliten og klarer ikke kjempe imot lenger. Idag fikk jeg en knekk, og jeg fikk utrolig vondt i hjertet.

Det er alltid noe jenter som er etter meg. De ser stygt på meg og kommer med kommentarer, og alt jeg gjør er galt. Jeg har ingen venner, og jeg orker ikke ha noe med noen å gjøre lenger. Holder meg for meg selv.

Som regel prøver jeg ikke å bry meg. Og når jeg sier ifra, sier de at jeg er så stygg når jeg er sint.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart.

F.eks, noe som plager meg veldig for tiden er at stefaren min hakker hele tiden på meg. At jeg bruker for mye vann, så da bruker jeg mindre vann. Men det er ikke bra nok.

Jeg bruker alltid 20 minutt i dusjen, men jeg lar ikke vannet renne hele tiden, så jeg bruke ikke mer enn 10 minutt med vann.

Likevel skal han ha det til at jeg står 1 time i dusjen hver gang. Jeg har begynt å dusje 1-2 gangen i uken hjemme, men det er heller ikke bra nok...vasker meg ved vasken hver dag.

Han forteller det også til brødrene min og svigerinnene mine når de er på besøk, så de er veldig sure på meg også. Akkurat nå er alle imot meg.

Mamma er en person som ikke vil høre eller se, så der er det lite hjelp å få. Om jeg spør henne om støtte, blir hun sint på meg, og er på stafaren min sin side. Mamma tør aldri å bli sint på stefaren min eller å sette han på plass.

Anonym poster: 7e04b9849b573613cf812f706a000fa8

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye av det samme som deg, og jeg endte med å flytte til en annen by.

Spør deg selv om du kanskje er av den sensitive typen?

Fo slike personer tar ting altfor hardt innpå seg, og det er ikke sundt for kroppen som du nå sikkert kjenner.

Mitt råd til deg er at du begynner å bygge opp mer selvtillitt, og ikke tar alt det andre sier for god fisk.

Du vet jo innerst inne at familien din er noen innsiktsløse idioter, noe du har helt rett i

Men som du nå sikkert har oppdaget, så forstår ikke familien din dette selv. Og det er ikke ditt problem..

Vet ikke hvor gammel du er, men jeg flyttet hjemmefra som 19 åring så fort jeg var ferdig med hele vgs.

Jeg ringte etter jobber og fikk det i den byen jeg flyttet til Og jeg fikk nye venner og en fantastisk kjæreste! Så alt går an, så lenge en bestemmer seg for å være modig nok.

Det miljøet du er i nå høres skadelig ut, og det er da du bør tenke på å skifte beite.

Start et nytt liv slik som jeg gjorde, og kutt alle bånd med mennesker som har gjort deg vondt..

Ingen vet hvem du er når du bor på en annen plass, så du får derfor en unik sjanse til å starte med blanke ark Ingen kan dømme deg for de usanne ryktene andre har laget om deg, for det får de nye bekjentskapene dine aldri vite.

Et ordtak sier at en ikke kan bli profet i sin egen by. Tenk litt over dette

Anonym poster: ba88477eef96f759d4675946e6d816ee

[AnonymBruker]

Takk for svar AB2.

Jeg er nok ikke like modig som deg. Er er i begynnelsen av 20-årene, og bor fortsatt hjemme. Slier veldig med sosial angst, og stammer når jeg blir nervøs. Kommer ikke til å klare dette ...

Men jeg vet jeg må flytte snart uansett, og jeg har jo lyst til å flytte ... men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det alene. Har ingen å prate med eller å støtte meg på.

Vet at mamma vil syns det er bra om jeg flytter, men hun er under min stefars grep og vil alltid være på hans side.

Jeg bor dessuten i Oslo, og har ingen større steder å flytte til...

Anonym poster: 7e04b9849b573613cf812f706a000fa8

[Charmander]

Blir hakket på en god del selv pga. særlig i en rolle på universitetet. Alltid noen små rips på 18-19 år som er eplekjekke. Du må bare tenke at det er de som har "issues" og mindreverdighets problemer.

[AnonymBruker]

Jeg vokste også opp med det der. Måtte bare hoppe ut i det til slutt. Fikk meg en jobb der jeg måtte snakke med folk, og overvant frykt for mennesker på den måten.

Du burde også få deg en person som kan støtte deg. Psykolog eller sosionom. Det kan hjelpe å gå på antidepressiva, fordi det kan gjøre deg mindre sårbar slik at du greier å bryte ut av den onde sirkelen.

Anonym poster: 0144b811ab9177c141b3360de0da04a8

[AnonymBruker]

Ja, jeg skulle gjerne ha gått til en psykolog, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem ...

Anonym poster: 7e04b9849b573613cf812f706a000fa8

[Gjest]

Du får jo ikke mindre sosial angst og problemer av å bo under sånne forhold.

Du må rett og slett komme deg vekk. Hvor og hvordan er avhengig av muligheter i forhold til jobb og utdanning.

[Miller]

Bestill time hos fastlegen, og ta det derfra! Fortell alt du har fortalt her, så kan han/hun hjelpe deg

Jeg sier til kontordamen at jeg skal ha en samtale, når det går i psykiske ting.. da setter de ofte opp lenger tid

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal prøve å få ringt til fastlegen en dag ... om jeg flytter, så kommer jeg til å miste kontakt med moren min ... det blir litt trist.

Jeg er livredd, for jeg klarer ikke dette! Føler meg helt alene

Anonym poster: 7e04b9849b573613cf812f706a000fa8

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, du har oss her på KG Selv om du flytter så trenger du ikke miste kontakten med moren din. Kan du ikke komme på besøk eller ringe hun? Ring fastlegen og fortell alt, så hjelper han deg. Det kommer til å gå bra! Jeg har hatt det fryktelig tøft selv (ble mobbet på hele videregående, gått til psykolog, nesten byttet skole, ble slått på en leir). Men det blir bedre! Kom deg bort ifra de menneskene som lager problemer for deg. Skap ditt eget liv

Anonym poster: c5fb7098ed31c13f34e9a277f92fc7a5

[AnonymBruker]

Sliter du med sosial angst må du nesten i behandling. Jo lengre du går ubehandlet for det jo verre blir angsten. Og desto mer ødelegger angsten for utdanningen du drømmer om, kjæreste, sunt forhold til venner, osv.

Anonym poster: 40449ac67c0cb6d04ea75fd9ede46409

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal prøve å få ringt til fastlegen en dag ... om jeg flytter, så kommer jeg til å miste kontakt med moren min ... det blir litt trist.

Jeg er livredd, for jeg klarer ikke dette! Føler meg helt alene

Anonym poster: 7e04b9849b573613cf812f706a000fa8

Du må ikke undervurdere dynamikk-skift!

Nå er de vant til at du er som du er, ikke sant. Du er et tilfeldig offer de kan ta ut dritten på. (Tilfeldig, fordi slike ALLTID har en eller annen de tar ut dritten på. Det har egentlig ikke noe som helst med deg å gjøre, du er bare den letteste å ta det ut på.) Men når du plutselig bryter ut fra det fastlåste mønsteret med å flytte, så er sjansen stor for at ting snur. Kanskje tar det en stund, men det kan skje. Mora di begynner å forholde seg til deg på en annen måte når du blir sterk, selvstendig og tydelig. Er du heldig så viser hun både selvinnsikt og vil gjøre det godt igjen for alt det tapte. (Ikke regn med det, men det kan faktisk skje.)

Psykolog! Begynn hos fastlegen.

Har du vurdert et år på Folkehøyskole? Det kan være en veldig god investering. Bare pass på å dra til en der de har godt miljø og en linje du kan interessere deg for. Har sett mange skjøre finne seg selv etter et år der.

Se også for deg hva du vil videre i livet! Hvordan skal livet se ut, ideelt sett?,Utdanning, jobb, kjæreste, kjæledyr, barn, venner... Hvordan vil du føle deg inni deg? F.eks. sterk, trygg, rolig, kjærlig, åpen, nysgjerrig...

Du får det til. Noen av de flotteste jeg kjenner er de som kommer fra en vanskelig bakgrunn. Det er vondt, det tar tid, men det er verdt det. Som en ekstra motivasjon så kan du tenke at når du blir sterk nok, kan du hjelpe de som er i din situasjon nå... F.eks. ved å bli adoptivmor

Anonym poster: 0144b811ab9177c141b3360de0da04a8