Savner kjæresten så mye at jeg blir deprimert snart.

[AnonymBruker]

Poster denne tråden her, da jeg la den på feil forum. Trenger sårt råd

Har ikke sett han på en måned nå, og han bor 1,5 timer unna.

Han jobber mandag til søndag hele tiden, og har nesten aldri fri. Når han først har fri en dag så er han så sliten at han bare må sove og greier ikke å komme hit.

Jeg greier ikke tenke på annet lengre.. i det siste har jeg felt en tåre eller 100 hver dag og jeg savner han helt forferdelig mye. Til høsten blir det mye enklere, men det er bare så tungt nå at jeg tror jeg kan være på vei til å bli deprimert.. Jeg snakker jo med han hver dag og jeg snakker med andre om det også, men det hjelper lite.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: 81aa57efa339999dd5cd83fe002e1431

[florette]

Jeg skjønner godt hvordan du har det.. Og det er ikke lett, altså.. Avstand er noe skikkelig dritt, spesielt når den andre er mye opptatt.. Men man må prøve å leve på de gode minnene, og se fremover.. Det er bra at dere snakker sammen hver dag, det er veldig bra!

Men hvorfor jobber han så mye - er jo ikke normalt å ha så lange uker? Kanskje han kan avspasere noe? Eller hva om du besøker ham når han har fri, også kan dere slappe av hos ham sammen?

[Ferny]

Lider litt av den der altfor-forelsket-og-blir-deppa-av-å-ikke-se-han selv. Håper på gode råd her, jeg føler virkelig på det samme.

[AnonymBruker]

Det er egentlig er luksusproblem. Du sier det blir bedre til høsten, vel da må du bare være sterk og holde ut. Tiden går fort frem til høsten.

Anonym poster: 8bad4ce32eaff1a31732dd274a6d40ef

[Athena27]

Er i akkurat samme situasjon som dere to overfor, så jeg henger meg også på dette ! Er virkelig ikke en enkel situasjon Avstand er noe plagsomme greier !!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det.. Og det er ikke lett, altså.. Avstand er noe skikkelig dritt, spesielt når den andre er mye opptatt.. Men man må prøve å leve på de gode minnene, og se fremover.. Det er bra at dere snakker sammen hver dag, det er veldig bra!

Men hvorfor jobber han så mye - er jo ikke normalt å ha så lange uker? Kanskje han kan avspasere noe? Eller hva om du besøker ham når han har fri, også kan dere slappe av hos ham sammen?

Han har to jobber. Den ene jobben jobber han mandag til fredag 7-4 ca, og så jobber han nattevakt fredag til lørdag, lørdag til søndag og søndag til mandag noen ganger. Og så drar han rett fra nattevakt og på den andre jobben.

Han sliter seg jo totalt ut, men jeg føler ikke at jeg kan spørre han om han vil ta fri, for det føler han vel på selv. Har jo sagt at han ikke bør jobbe så mye som han gjør, fordi han kommer til å bli utbrent når han jobber sånn, men han vil tjene penger og derfor jobber han så mye sier han.

Så jeg synes egentlig ikke mest synd på meg, men jeg synes synd på han fordi han er så sliten som han er, men det er egentlig lite jeg kan gjøre med. Han kommer vel til å gå på en smell om et par uker om han fortsetter slik han gjør nå.

Jeg tenker jo ofte på de gode minnene vi har sammen, og vi har det utrolig fint når vi prater sammen. Jeg har mye å gjøre i ukedagene jeg og, så det passer at han kommer hit når han har fri om han har det en ukedag, og så kunne jo jeg kommet dit på helg, men som sagt så jobber han nattevakt og da vil jo han sove på dagen når jeg er våken, så det går ikke heller.

Er vel ikke så mye man kan gjøre med det. Håper bare han kan få en eneste fridag slik at jeg kan se han denne måneden. Han sier han kommer til å få det, så jeg får bare glede meg til neste gang.

Huff.. jeg gråter bare jeg skriver dette jeg. Skal til samtale med "psykolog" på onsdag (har vært på samtale med henne to ganger før angående to tragiske dødsfall så hun sa jeg bare kunne sende melding om det var noe så kunne vi finne en tid for samtale) selv om jeg ikke tror det vil hjelpe noe på egentlig. Jeg kommer fortsatt til å savne han like mye.

-TS

Anonym poster: 81aa57efa339999dd5cd83fe002e1431

[østlandsjenta]

Jeg ble sammen med kjæresten min et halvt år før han begynte sin førstegangstjeneste. I dag er han yrkesmillitær, og vi har holdt ut sammen i 3 år.

Jeg husker hvordan det var i begynnelsen jeg også. Jeg synes det hjalp litt hvis jeg fant på ting med venninner eller familie. Man blir deprimert hvis man bare ligger hjemme og tenker på hvor mye man tenker på han/hun hele tiden.

Jeg trodde i begynnelsen at jeg ikke kom til å holde ut, men her sitter jeg i dag. Army wife for the win. I dag synes jeg nesten det er litt deilig når han drar også.