Snakke med 3-åringen om døden?

[AnonymBruker]

Vi skal i begravelse til min bestemor i morgen. Jeg tar ikke med 3-åringen i kirken, men hun skal bli med på mottakelsen etterpå. Har dere noen tips om hva jeg skal si til henne? Hvordan forklarer man døden til et lite barn?

Anonym poster: b38418735a79f67f362b2b89cb6018b7

[Gjest Magdalene]

Enklest mulig. Fortell at hun er død, og at hun skal ligge i jorden, og aldri kommer tilbake..

Bare ikke si at hun sover.... Da kam ungen bli redd for å sovne.

Endret 4. mars 2013 av Magdalene

[Alice123]

Oldemor er i himmelen.

[Invicta]

Hvordan forklarer man døden til voksne? Jeg ville sagt det som det var, at hun var død, og så svare på de spørsmålene barnet måtte ha. Vi vet jo ikke hva som skjer når vi dør, men vi kan tro masse rart. Det vi vet er at når man er død, lever man ikke lenger.

Barn skjønner mye og de er helt fantastiske å filosofere over ting sammen med. Kondolerer med bestemoren din.

[AnonymBruker]

Må man ta inn himmelen når man skal forklare døden for små barn? Jeg er ikke kristen (og har heller ikke barn), så jeg anser ikke himmelen som en god forklaring på døden for verken liten eller stor. Jeg har diskutert dette med en venninne som er ateist og har et lite barn. Hun snakker om at engler passer på barnet og at de som dør kommer til himmelen og lever videre der. Hun tror ikke på det selv, men velger dette fordi hun synes det er det "enkleste".

Flere av mine oldeforeldre døde da jeg var fire-fem år, og mamma brukte aldri himmelen eller engler eller liv etter døden for å forklare det for meg. De var døde, og sånn var det. Så snakket vi, som Invicta sier, om døden generelt. Det ble også nevnt at noen trodde at man kom til himmelen, men at mamma ikke trodde på det.

Anonym poster: 05bc7b388d12b002d95d85a85db95d20

[Alopia]

Skulle jeg fortalt mine (fremtidige) barn om døden - så ville jeg sagt at ingen vet helt hva som skjer. Noen tror de kommer til himmelen, og andre tror man bare blir liggende i jorda. Men at en ting er sikkert- de kommer ikke tilbake igjen. Bare ha en åpen samtale om hva døden kan være for noe - og heller svare på spørsmål:)

[Alice123]

Man må ikke nevne det, men det er lettest og det er en fin tanke at vi kommer til Paradis og der er det kjempepent og man møter igjen alle man er glade i og som har dødd. Tanken om Paradis/Himmelen er jo veldig fin og enkel.

Jeg vokste opp til å bli ateist, selv om jeg fikk forklart at "oldemor er i Himmelen" som barn (av min mor, som også er ateist).

Edit

Glem alt jeg har skrevet, jeg tror jo fortsatt på dette, når jeg tenker meg om.

Endret 4. mars 2013 av Alice123

[Ciara]

Vi hadde samme situasjon her nylig. Jeg sa at oldemor er død og at det betyr at man er borte og ikke kommer tilbake, men at man har det bra. Men siden vi ikke får treffe oldemor mer er vi lei oss. Sønnen min tok det helt naturlig, og da mannen min kom hjem fra begravelsen spurte ungen: "Pappa, er du lei deg?" Det virker som han var mest opptatt av det, at vi voksne var lei oss.

[Nalaya]

Du kan f.eks si at oldemor sitt hjerte var så gammelt og trøtt at det sluttet å slå, dette skjer når man blir gammel. Og fortell at hun ikke kommer tilbake, det heter å dø. Vær også klar på at det er helt greit å være lei seg, gråte og savne.

Kondolerer forresten.

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode forslag

Anonym poster: b38418735a79f67f362b2b89cb6018b7

[Sulosi]

Hvordan forklarer man døden til voksne? Jeg ville sagt det som det var, at hun var død, og så svare på de spørsmålene barnet måtte ha. Vi vet jo ikke hva som skjer når vi dør, men vi kan tro masse rart. Det vi vet er at når man er død, lever man ikke lenger.

Barn skjønner mye og de er helt fantastiske å filosofere over ting sammen med. Kondolerer med bestemoren din.

Jeg tok det på den måten med min datter når hun var tre år og mister farfaren sin. Hun imponerte veldig, bla var hun bestemt på at farfar satt i vinduskarmen hver natt og passet på henne. Hun var ikke med i begravelsen men fikk se han når han lå stelt i kisten. Etterpå lurte hun på om det var en tv der for det måtte han ha når han lå og ventet...hans eneste gjenlevende søster begynte å gråte når vi besøkte henne og jenta sa da at "mannen passer jo på farfar så det går sikkert bra". Til jul etterpå laget hun julepynt som hun la på graven hans,- det var veldig viktig at farfar fikk litt jul han også.

[Thalassos]

Da oldemoren min døde tok tanten min med min yngste kusine på sykehjemmet. Tanten min er utdannet psykiatrisk sykepleier, og har tatt flere dag innenfor barnepsykiatri (Gud veit hva det heter..), så dette kan hun.

Oldemoren min og jeg var veldig, veldig nære, og jeg var såklart veldig opprørt og strigråt, og min lille kusine på 3 var først og fremst opptatt av hvorfor jeg og de andre gråt. Da forklarte tante at vi var veldig glade i mimmi, og at det var helt greit å gråte. Kusinen min rettet så oppmerksomheten min oldemoren min som lå der, stilte spørsmål om hvorfor hun så sånn ut osvosv. Tante forklarte enkelt og greit at hun hadde hatt et langt liv, og at hun var veldig sliten, og at hjertet hadde sluttet å slå. Nå var hun på et vakkert sted med alle hun var glad i, og hun hadde ikke lenger trøtte ben, eller rotet så fælt. Hun kunne løpe igjen! Hun forklarte at det kun var "skallet" som var igjen, og at alt annet var på et bedre sted.

Kusinen min smilte og tok oldemoren min i hånden - et av de mest rørende øyeblikkene noensinne.

Barn tror enkelt og greit på det vi sier. Man trenger ikke overdrive det, men heller ikke skremme. En fin forklaring, noe som gjerne trøster en selv, tror jeg kan være fint Det går nok helt bra, skal du se.

Kondolerer

Endret 4. mars 2013 av Adegami

[Gjest lisha]

når jenta mi var 2,5 år, så døde kjære hunden vår!

jeg fortalte at han var veldig syk, og kunne ikke bli bra igjen (for han hadde kreft). fortalte at han døde, og kom aldri mer tilbake, men at han var en stjerne på himmelen, som kikket ned og passet på oss!

den syns jeg er veldig fin! nå ett år etter, så kikker hun fermdeles opp på himmelen av og til når det er mørkt og stjerneklart: peker på den største stjerna og sier se: der er "..." han passer på oss!

[Marsipan]

Vær også klar på at det er helt greit å være lei seg, gråte og savne.

Jeg tror det er viktig å være helt klar på at det også er greit å ikke være lei seg! Man reagerer forskjellig, og barn går ut og inn av sorg. De trenger ikke den ekstra belastningen det er å skulle føle dårlig samvittighet for at de ikke er så triste som de tenker at de burde ha vært.

Jeg har (desverre) fått god erfaring med barn og sorg etter hvert, og har, som en annen nevnte over her, erfart at det er veldig fint å filosofere og undre seg sammen med barna. Vi voksne trenger ikke legge så mange føringer. Dersom vi legger fram ærlige fakta (personen er død, hjertet slår ikke lenger, kommer ikke tilbake) så klarer barna ofte selv å lage seg egne tanker om hva som skjer etter livet.

[Gjest Funky Punk]

Veldig enig med Marsipan!

Fortell barnet heller at mange reagerer på forskjellige måter. Noen gråter og er lei seg, noen vil ikke prate om det mens andre vil prate masse om det, noen føler seg ikke anderledes osv. Og fortell at alle følelser er helt greit.

Jeg har hele livet, til og med som voksen, hatt andre som kommer til meg og nærmest forventer at jeg skal gråte og være lei meg når noen dør. Har alltid fått høre at det er greit å gråte og til slutt følte jeg meg skikkelig unormal fordi jeg var den som aldri gråt.

[Gjest Tekola]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker og svar til dette.

Tekola, mod.

[Gjest Gjest]

Til dere som møter barn i sorg/barn som har mistet noen.

Jeg kan anbefale en bok: "Sommerlandet" av Eyvind Skeie. Den boka er i utgangspunktet skrevet for barn som mister et søsken eller et annet barn rundt seg, men den er også fin for barn som mister f.eks besteforeldre/oldeforeldre.

Jeg har brukt denne boka i jobben min, i møte med barn som får erfaringer med døden. Den kan også være god for voksne.

Jeg vet boka også er spilt inn på cd, med sanger innimellom (lesing ellers). Tror den ligger på spotify, søk isåfall på "Sommerlandet", så tror jeg noe dukker opp.

[Gjest Gjest]

(Og som andre sier: fortell barn/ungdom at det ikke finnes en fasit på hvordan en skal reagere når noen dør. Noen blir lei seg og gråter mye, noen har behov for å leke og finne på ting med venner, osv... Og det er LOV å reagere sånn som en føler for der og da!)