Flammer og gnister i hjertet

[Gjest Janna]

Den første tiden vi slynget livene våre sammen

flammet og sprakte og skrek det

oss to for alltid, oss to for evig

livet med deg er alltid herlig

Dine øyne, som bunnløse brennende brønner

mine hender i dine, elskede, elskede

vi sto der fullstendig oppslukt av OSS

fuglene fløy gjennom kroppene stadig,

kilte og flagret og svalte og kriblet

Hverdagen kom, som den uunngåelig gjør

vi må passe på så ikke kjærligheten dør

gnisten, de kriblende følelsene dempes

ligger og ulmer til hjertene møtes

vi vil nok alltid elske og lengte

Men mot hverandre? Vi får se, og vente

dette spesielle diktet ble til

i en stund av melankoli og merkelig lengsel

jeg vil atter se flammer og stjerner

i øynene dine!

12

[Gjest Tristessa]

*sukk* GJETT om jeg kjenner meg igjen i det diktet av og til! Blam! Traff spikeren på hodet denne gangen Vinga!12

[Gjest Janna]

Tror mange vil kjenne seg igjen i diktet mitt. Dessverre må jeg vel si.

Blam! *der smalt jammen spikeren min og*12