Ting ble plutselig hakket mer seriøst her

[AnonymBruker]

Og det er jo det jeg alltid har hatt lyst til med denne mannen. Vi har vært sammen i 2 år, og døtrene hans på 16 år har alltid vært i bakgrunnen. Siden vi har tatt det veldig rolig, har jeg kun hilst på de noen ganger, aldri hatt noe særlig kontakt med dem. Bare fått vite hva som skjer i livet deres via faren deres, altså kjæresten min.

Nå har jeg nesten flyttet inn hos han, og da den ene datteren hans (Nina) mistet sin leilighet, så lot jeg henne bo i leiligheten min (siden den likevel står tom). Vi har prata om at jeg skulle beholde leiligheten litt til, for både jeg og han liker alenetid. Sånn er vi bare.

Men denne ordningen fører til at jeg får bedre kontakt med døtrene hans. Jeg har vasket og stelt i leiligheten min, hjulpet henne med å "flytte", og gitt henne total frihet til å gjøre (nesten) det hun vil til hun finner seg noe nytt. Siden det er bare for en kort tid (som kan bli lang med tanke på boligmarkedet nå), betaler hun til meg. Hun er en rolig jente, så vi stoler på at det ikke blir noe bråk.

Det er ikke akkurat som at vi ligger i senga og fletter håret til hverandre mens vi forteller hemmeligheter til hverandre, vi er fremdeles bare bekjente. Hun har jo en mor, så jeg er bare kjæresten til faren hennes. Men det virker som han nå ønsker å inkludere dem mer i livet vårt. Invitere dem på middag, dra på kino sammen med dem osv.

Problemet mitt er at jeg er usikker på meg selv. Jeg blir stille hver gang de er på besøk, kryper inn i meg selv, og føler at alt jeg sier bare blir feil. Har unngått å lage mat til dem, for selv om jeg lager grei mat, så føler jeg at jeg blir vurdert hele tiden og at maten min kanskje ikke blir bra nok for dem.

Dere stemødre, eller dere som er sammen med noen som har barn (gjerne litt eldre enn 10); hvordan er selvbildet deres? Var det vanskelig i begynnelsen? Eller gikk dere inn med mot og selvsikkerhet og lot det stå til?

Vil gjerne ha erfaringer.

Og nei, jeg er ikke mor selv, jeg kan ikke få barn.

Anonym poster: 67d26a10d80d840eb692f1776a18036b

[AnonymBruker]

Så lenge du er deg selv og ikke putter på deg en maske, så tviler jeg på at disse døtrene vil få noen problemer med å forholde seg til deg. Jeg tipper at jentene vil sette stor pris på at du snakker med dem og lager mat til dem - det er i hvert fall ikke negativt! Synes det er "positivt" at du er litt usikker, det tyder på at du vil kunne være/bli en god stemor. Jeg har hatt noen "steforeldre" i min barndom, og de verste er dem som tror de er verdens morsomste og smarteste - og som gjerne skal "utfordre" meg på ulike måter.

Lykke til.

Anonym poster: bccb33a5d779228a8134403df388770a