Adopsjon av barn fra Norge

[litleMeg]

Hei. Har noen spørsmål fra dere som har fått adoptert(samtykke adopsjon) av barn fra Norge. Veit at det ikke er mangen per år, men er noen.

Hvor gamle var dere, jobb, hvor mange år hadde det vore gift/samboere?

[Athene]

Jeg har to vennepar som har norskadopterte barn (3 stk). De har begge vært sent i 30 årene, gift, og i fast jobb med høy inntekt (uten at det har noe å si).

Den første ulempen er som du selv nevner - det er få av dem. Ventelistene er derfor lange. I tillegg må man regne med at barnet har noen medfødte utfordringer. De fleste barn som adopteres bort i Norge kommer fra belastede foreldre (i mangel av et bedre uttrykk), og har ofte ikke hatt de beste forutsetningene under svangerskapet. I form av medisiner, alkohol, røyk og så videre.

Utover det er det selvfølgelig en like givende opplevelse som et utenlandsk adoptert barn. Og man gir barn som ikke har de beste forutsetninger under unfangelsen og graviditeten muligheten til et godt liv.

[litleMeg]

Takk for svar. Vi er i begynnelsen av 30 årene, i fast jobb med god økonomi. Har vært sammen i 8 år nå, gift i 2. Vi får se hvordan det går. Er en lang prosess å starte på. Og søknaden er bare inne i 1 år, og du kan berre søke den gang hvis du får avslag.

[AnonymBruker]

Derfor bør det stilles krav til de som vil være fosterforeldre,som tar imot spedbarn. Det skal være foreldre som er villig til å adoptere. Hvorfor vil de ikke det?

Ofte er dette barn som ikke har kontakt med foreldre,og heller ikke øvrige familie.

Om det er kontakt,så er det 4 t i året.

Disse barna vokser opp, en dag vil de oppsøke sin biofam. Barnet kjenner ingen, mye er ødelagt.

Så de bør adoptweres bort, når de fjernes fra foreldre ved fødsel.

Anonym poster: cd4cef6aaa4916f647d6c62ea7b19d71