Er det verd å vente?

[Gjest Anonym]

Jeg ble kjent med en fantastisk mann for et par år siden, han gjorde det klart da at han ikke var intr. i noe forhold enda, siden han var fremdeles såret over bruddet med eksen. Der og da gjorde det meg ingenting, ettersom jeg nettopp hadde gått ut av et langvarig forhold og var ikke klart for noe nytt.

Vi fortsatte å møtes, vi hadde sex, og han var ofte på besøk hos meg, og jeg hos han - ofte mange dager i strekk. Han har også truffet familien min. Vi ble veldig gode venner, og deler alt mulig, og han har ofte sagt at han forteller meg ting som ingen andre vet om. Han sier ofte at han er veldig glad i meg og at jeg er veldig spesiell for han, og at det siste han vil er å såre meg siden jeg fortjener det beste.

For bare et par dager siden sa han at han elsker meg.

Nå er vi kommet til et punkt hvor det er mer "take it or leave it", han sier han er nødt til å fikse seg selv før han drar med sine problemer i et forhold, og han sier han kan ikke tvinge meg til å vente på han, men at han hadde blitt veldig såret om jeg hadde valgt å gått.

Så hva mener dere? Skal jeg fortsette å vente og håpe at det engang omsider kan bli noe seriøst, eller skal jeg gå videre? Han betyr veldig masse for meg, så jeg vet om jeg velger det siste hadde det blitt veldig tøft..

[AnonymBruker]

Dere har jo kjent hverandre i to år, så han burde vel til nå vite om han vil satse på deg? Du må nesten kjenne på magefølelsen din, om du mener det er rett å vente enda en stund

Anonym poster: 5578d15be5dd139cea6b06e9e3e4374e

[Gjest anonym]

Er dere ekslusive? Virker jo som dere er kjærester slik som du beskriver forholdet. Vet du hvilken kontakt han har med eksen?

[Gjest Gjest]

Det siste året har jeg iallfall vært bare med han, og jeg mener og tror (og magefølelse og alt det der) at han har vært det samme. Det kan kanskje virke som et forhold, samtidig som det ikke er det. Ganske forvirrende, men han har jo flere ganger sagt at han ikke syns det er greit om jeg flørter med andre menn osv.

Såvidt jeg vet, så har han ikke noe forhold til eksen. Mulig via facebook e.l, men de treffes ikke.

TS

[Gjest Anonym]

Nå har jeg snakket med han, og siden han fremdeles står på stedet hvil, så ble vi (jeg) enig om å gå videre. Fremdeles et ørlite håp, men det er sikkert fordi jeg nettopp tok den avgjørelsen og at drømmeren/romantikeren i meg håper han ringer/kommer å har innsett hvor feil det er..

Men det er som de sier " If you love somebody set them free bla bla".. Så tiden vil vise, men akkurat nå gjør det bare helt jævlig vondt, men... that`s life.

TS

[AnonymBruker]

Tror nok du gjorde rett i å gå videre, to er lang nok tid til å vite om en vil satse på forholdet. Og du vil nå finne ut om han savner deg nok til å ville fortsette forholdet med deg, men vondt er det.

Anonym poster: 5578d15be5dd139cea6b06e9e3e4374e

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg TS. Er i nesten samme type "forhold" og teller på knappene om jeg skal gå eller ikke.. En dag vil jeg gå, den neste klarer jeg ikke tanken på å gå videre uten ham...

Anonym poster: aba4a989870963c63963623451f7a1b5

[Gjest Gjest]

Skjønner deg godt jeg TS. Er i nesten samme type "forhold" og teller på knappene om jeg skal gå eller ikke.. En dag vil jeg gå, den neste klarer jeg ikke tanken på å gå videre uten ham...

Anonym poster: aba4a989870963c63963623451f7a1b5

Huff ja.. Jeg har tenkt det samme mange ganger, at jeg skulle bare sagt at nok er nok, og at han nå må ta et valg om å enten bli eller gå.. Men jeg tror grunnen til at jeg ikke har gjort det (før nå) er at jeg var veldig redd for at han ikke valgte å bli. Samtidig så tærer det på å gå rundt i uvisshet hele tiden, og ikke ha noe definisjon på noe. Nå snakket vi ganske lenge sammen, og jeg ga ingen inntrykk i starten av samtalen at jeg i det hele tatt vurderte å "gi opp kampen", men når han dro opp det samme "Jeg kan ikke kreve at du venter på meg" bla bla, så var avgjørelsen min klar. Han virket veldig paff da jeg sa at jeg fortjener en mann som vil ha meg like mye som jeg vil ha han, og at jeg tror jeg må komme meg videre.

Den samtalen burde jeg nok hatt for ei god stund siden, føler jeg har kastet bort masse tid, krefter og tårer på dette i håp om at vi skulle ende opp lykkelig alle våre dager..

Så mitt råd til deg er å ta en prat med han.. Så krysser jeg fingrer og tær for at alt ordner seg for dere

TS

[Gjest Gjest]

Du er nest best til han finner noe bedre. Derfor er det så kjekt å komme med slike floskler som at han ikke er klar blabla etter to år.

[Gjest Gjest]

Du er nest best til han finner noe bedre. Derfor er det så kjekt å komme med slike floskler som at han ikke er klar blabla etter to år.

Akkurat det der "nest best til han finner noe bedre" er faktisk noe jeg har fortalt han at jeg ikke har noe intensjon om å være. Så du traff litt med den, altså

[AnonymBruker]

Har vi holdt på med samme mann? Samme ord, paff reaksjon

Anonym poster: 74df2478a90d21c393df1ae1af397bcf

[Gjest Gjest]

Hehe, jeg håper da ikke det