Jeg treffer ofte mennesker med sånn mobbehumor ,og jeg liker det ikke.

[AnonymBruker]

Jeg treffer ofte på menn og noen damer også med sånn mobbehumor. Skal ofte ha det artig på min bekostning. Ikke direkte ondskapsfullt, men blir drittlei i lengden. Har begynt å svare tilbake, men liker ikke denne situasjonen. Flere enn meg som har vært ut for slike personer? De kan være greie og hjelpsomme, men harlitt sånn på bekostning av andre humor. Hvordan reagerer dere på slike personer? Nytter ikke å fortelle de det, for de bare er sånn. Har vært det hele livet.Kjenner jeg er litt lei og holder slike litt på avstand. Hva med dere?

Anonym poster: f6341a4dabad09e792b70269ee4f21a8

[lottelotti]

Bruker bare og le av det, men om det fortsetter og fortsetter så bruker jeg og gi dem en smak av deres egen medisin.

[AnonymBruker]

Jeg har selv humor som er mye fornærmelses-basert og det kan nok komme inn under mobbehumor, så jeg prøver jo å være oppmerksom på om offeret, selv om det noen ganger er meg selv, også synes det er morsomt. Hvis ikke så er det jo ikke morsomt for meg heller. Jeg vil ikke mobbe noen!

Men kanskje ikke alle klarer denne refleksjonen om at selv om de virkelig bare mener det på tull, så kan det være sårende eller irriterende likevel. Selv tåler jeg nesten alt av mobbehumor så lenge jeg vet det er tull. Men om du ikke liker denne typen humor, og det ikke nytter å si i fra, hvorfor trekker du deg ikke unna helt? Finne noen andre du er på bølgelengde med om du skjønner:)

Anonym poster: 4ca9a47da58f6c369ac93b12e4ab4edd

[AnonymBruker]

Mobbehumor er blitt et typisk norsk fenomen.

Anonym poster: b2c9c530c220d06d354b53f5b2f5b826

[lottelotti]

Jeg har selv humor som er mye fornærmelses-basert og det kan nok komme inn under mobbehumor, så jeg prøver jo å være oppmerksom på om offeret, selv om det noen ganger er meg selv, også synes det er morsomt. Hvis ikke så er det jo ikke morsomt for meg heller. Jeg vil ikke mobbe noen!

Men kanskje ikke alle klarer denne refleksjonen om at selv om de virkelig bare mener det på tull, så kan det være sårende eller irriterende likevel. Selv tåler jeg nesten alt av mobbehumor så lenge jeg vet det er tull. Men om du ikke liker denne typen humor, og det ikke nytter å si i fra, hvorfor trekker du deg ikke unna helt? Finne noen andre du er på bølgelengde med om du skjønner:)

Anonym poster: 4ca9a47da58f6c369ac93b12e4ab4edd

Så bra at det ikke plager deg! Selv om det er nok litt irriterende om du feks er feit, også skal folk begynne og tulle med deg om det

[Gjest Gjest]

Greia med å være en voksen er at man kan slippe folk med mobberpersonligheter hvis man vil. Det kunne man ikke den gang da man gikk på skolen.

[AnonymBruker]

Isåfall ikke flytt til England... Der er slik mobbehumor gjerne et tegn på at de liker deg

Anonym poster: f11b9009f45d5d7395884fa48cb05200

[AnonymBruker]

Jeg treffer ofte på menn og noen damer også med sånn mobbehumor. Skal ofte ha det artig på min bekostning. Ikke direkte ondskapsfullt, men blir drittlei i lengden. Har begynt å svare tilbake, men liker ikke denne situasjonen. Flere enn meg som har vært ut for slike personer? De kan være greie og hjelpsomme, men harlitt sånn på bekostning av andre humor. Hvordan reagerer dere på slike personer? Nytter ikke å fortelle de det, for de bare er sånn. Har vært det hele livet.Kjenner jeg er litt lei og holder slike litt på avstand. Hva med dere?

Anonym poster: f6341a4dabad09e792b70269ee4f21a8

Jeg hadde mange slike venninner før. De var veldig snille på mange måter og jeg hadde det ofte gøy med de.

Men dessverre var det slik at den type humor gikk utover meg, svært ofte. Kom stadig kommentarer om temaer jeg ikke var komfortabel med. Synes det var utrolig slemt gjort, fordi jeg sa klart i fra flere ganger om at de skulle gi seg med det og at jeg ikke likte det. En gang tok jeg til tårene og gikk min vei. De tok ikke hintet da heller.

Alt jeg fikk tilbake var "ehehehe, det er jo bare tull daa". Tydelig at vi hadde litt forskjellige meninger om hva som er humor og ikke.

Jeg har ikke glemt disse hendelsene, og blir fortsatt forbanna og litt lei meg når jeg tenker på det. Ikke akkurat gode venner, som ikke respekterer det jeg sier og mener for fem øre.

Jeg fant meg nye venner, og de har aldri behandlet meg slik. Har det så mye bedre nå! Foreslår at du gjør det samme.

Anonym poster: 0c245ce24cddb0c0c9b2a18ed7d8002c

[Gjest JJune]

Jeg har vokst opp med mange merkelige mennesker rundt meg, blant annet flere manipulative som liker å få makt over andre ved å få de til å føle seg som mindre personer. Jeg har derfor utviklet en spiss tunge jeg stikker frem når det trengs, så hvis noen har det morsomt på min bekostning gjentatte ganger tar jeg bare igjen på en ordentlig måte. Da holder de fleste kjeft.

Ellers er det jo bare å unngå de hvis man kan.

[Cathrine88]

Jeg er vokst opp med det, og av venner og familie er det vel bare én (stakkars) person som ikke bruker ironi og sarkasme i store mengder. Jeg føler meg alltid inkludert når folk er trygg nok på meg til å erte litt.

Men man må selvsagt aldri gå løs på andres svake punkt. Søsteren min kan for eksempel be meg om å dra den feite ræva mi opp av sofaen fordi jeg utmerket godt vet at jeg ikke har ei feit ræv.

Isåfall ikke flytt til England... Der er slik mobbehumor gjerne et tegn på at de liker deg

Anonym poster: f11b9009f45d5d7395884fa48cb05200

Jepp. Og i Tyskland, USA... Og i Nord-Norge.

[Cata]

I den grad det dreier seg om ironi og sarkasme, så bruker jeg det nok selv i ganske stor grad, men bare overfor mennesker som jeg vet har samme type humor og som uten videre slenger med leppa tilbake når det passer slik. Så lenge det ikke er ondskapsfullt ment (og det er det som regel ikke blant dem jeg "slenger med") så tar jeg det som et tegn på at man er trygge på hverandre.

Folk som jeg mistenker kan ta det alvorlig eller bli såret, skåner jeg for den type humor.

[cppdude]

Her oppe i Nord-Norge er det veldig vanlig. Er jo i de aller fleste tilfellene bare vennlig tøys, men kommer jo an på hvem som sier det. Har dog fått ekstremt tykk hud, er lite som biter på her.

[Petra75]

Kunne du komme med et eksempel på mobbehumor? Jeg kan kanskje være slik, siden jeg bruker en rimelig stor dose selvironi i humoren min, og kanskje av og til trekker flere med meg. Men er ganske bevisst på at det er folk jeg tror tåler det.

[AnonymBruker]

Det får være greit nok om man gjør det et par ganger for å være morsom, og ikke helt tenker seg om.

Men når det skjer gjentatte ganger og den det går utover tydelig IKKE liker det, fordi det kan komme innpå temaer som er såre for persoen. Da skal man gi seg altså!

Og da spiller det ingen rolle om folk kommer fra innerste finnmarksvidda eller London by altså. Håper dere har folkeskikk der også.

Anonym poster: 0c245ce24cddb0c0c9b2a18ed7d8002c

[Gjest Badebuksa]

Holder meg unna dem rett og slett. De hadde ikke taklet et evt. motangrep fra meg, så like godt at jeg holder meg unna dem så jeg ikke sårer dem... hihihih

[Alina X]

Man må kunne ha litt selvironi, men har vært utsatt for enkelte som alltid skal ha det gøy på bekostning av andre. en bekjent gjorde faktisk narr av en annen bekjents far som har en sykdom, noe som er usmakelig, og jeg klarte ikke å dy meg: jeg måtte gi henne en smak av sin egen medisin og spurte hvordan det gikk med moren, om hun var i tyrkia for å finne en ny barnefar...jenta har 2 søsken som er halvsøsken, en fra tunisia og en fra bulgaria, morra er typisk dra-på-charter-pule-tilfeldig-casanova.....da holdt a kjeft gitt.

Det er viktig å skille mellom litt lett fleip og folk som nærmest gjør narr av andre, er det noen som alltid må ha det morsom på din bekostning, så vær slik tilbake, og gå gjerne LITT over streken hvis du føler at det personen sier heller mer mot mobbing enn fleiping.

[Gjest pærecider]

Jeg har merket meg at det har blitt mer og mer vanlig med slik humor de siste årene. Det virker som om det er ok å slenge dritt om andre, også kjente komikere (sier ikke navn) gjør det. Også amerikanske tv serier hvor folk gjør narr av hverandre. Det er liksom morsomt når man ser på det, men ikke så morsomt å få det i trynet selv. Skal innrømme at humoren min er ekstremt sarkastisk, men prøver å begrense meg til de jeg vet tåler det, og som gjør det tilbake på meg. Noen ganger er det ikke annet å gjøre enn å si rett ut at man ikke syns at det er morsomt, at man har gått litt langt denne ganger, så får heller de bli litt snurte.

[AnonymBruker]

Så bra at det ikke plager deg! Selv om det er nok litt irriterende om du feks er feit, også skal folk begynne og tulle med deg om det

Kjæresten min pleier å tulle med det, bla. at rumpa mi er så svær at den har eget gravitasjonsfelt Men vet han elsker rumpa mi;)

Anonym poster: 4ca9a47da58f6c369ac93b12e4ab4edd

[ViljaH]

Jeg synes folk som er veldig sarkastiske er slitsomme. Vennlig erting hvor man ikke risper, ja gjerne, men hvis det blir risping så hugger jeg tilbake, jeg er god på å finne andres svake punkt og trykke der. Alle har svake punkt så det er bare å prøve seg

[AnonymBruker]

Kunne du komme med et eksempel på mobbehumor? Jeg kan kanskje være slik, siden jeg bruker en rimelig stor dose selvironi i humoren min, og kanskje av og til trekker flere med meg. Men er ganske bevisst på at det er folk jeg tror tåler det.

Du skriver som om det er noe galt med den som evt. ikke tåler den humoren som blir brukt ovenfor vedkommende.

Jeg tåler f.eks ikke mobbing kamuflert som "humor". Er det da meg det er noe galt med fordi jeg ikke liker den formen for humor?

Anonym poster: 93729f4b6f4f8c52cad0a0da0df6ca1f