Kan man bli kvitt angst?

[AnonymBruker]

Jeg har angst. Angst for å ikke få til ting, angst for relasjoner, angst for angst. Størst av alt er vel angsten for angsten. Angsten for hvordan jeg vil føle om jeg blir avvist, angsten for hvordan det vil være når jeg mottar en karakter som ikke er bra nok, angsten for at angsten skal ta overhånd.

Størst er nok angsten for at jeg må ha angst resten av livet, og at dette er sånn jeg kommer til å ha det.

Kan man bli kvitt angst? Kan man håndtere angst i den grad at det ikke går utover andre rundt meg?

Anonym poster: 722260474c6cb7a6e65149e934ab8d7f

[AnonymBruker]

Ja, men man må jobbe hardt for det. Psykologer og eventuell medikamenter er to hjelpemidler på veien.

Anonym poster: 116c6ff757d1fe1590e2bf47b6979fc7

[AnonymBruker]

Kortvarig - ja. Alkohol er et velprøvd og godt fungerende middel mot det. Men om det er så bra er en annen sak...

Permanent - nei. Angsten er der og vil nok være der for resten av livet. Det er min erfaring i alle fall.

Hilsen Engselig/unnvikende personlighetsforstyrret (som vanlig angst bare 102 ganger verre)

Anonym poster: 7c695d0c819b6c0b53b2eef2289d1048

[AnonymBruker]

Kortvarig - ja. Alkohol er et velprøvd og godt fungerende middel mot det. Men om det er så bra er en annen sak...

Permanent - nei. Angsten er der og vil nok være der for resten av livet. Det er min erfaring i alle fall.

Hilsen Engselig/unnvikende personlighetsforstyrret (som vanlig angst bare 102 ganger verre)

Anonym poster: 7c695d0c819b6c0b53b2eef2289d1048

Symptomlidelser er ofte er mer alvorlige, men lettere å behandle. Så at du har det 102 ganger verre enn de med angst er tull!

Anonym poster: 262bbc2cc108127fc0c4591359b157ee

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst som var veldig hemmende i dagliglivet, men jeg har blitt veldig bra! Kan ikke huske når jeg hadde et angstanfall sist

Anonym poster: 2fd96cd4faa3e1ca58410f01eb190148

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har troen på det i gode øyeblikk, men når jeg får litt angst eller hjertet dunker hardere så tenker jeg at dette kommer til å fortsette resten av livet.

Men igjen, jeg har kommet meg ut av en depresjon, så det er ikke så verst bare det. Det er bare det at jeg har brukt overanalysering og tenking på å komme meg opp, og det sitter fortsatt i meg. Jeg klarer ikke å slappe av rett og slett.

Anonym poster: 64e69ac28010ecf97080dc16fe1c88d6

[AnonymBruker]

Ts her igjen: jeg har aldri hatt angstanfall, heldigvis, men angsten preger hverdagen veldig i form av at jeg kan ødelegge relasjoner og ødelegge en eksamen pga angsten. Det handler egentlig bare om prestasjonsangst, og angsten for å være for dårlig(på alle måter).

Starter hos psykolog nå på onsdag.

Anonym poster: 64e69ac28010ecf97080dc16fe1c88d6

[AnonymBruker]

Hei

Da jeg var yngre slet jeg veldig mye med angst, men den har gradvis blitt bedre. Jeg hadde ekstrem prestasjonsangst, sosialangst og vel, angst om alt mulig. Kunne ikke engang ta trikken.

Jeg sliter fortsatt med angst, men jeg føler at jeg har kommet meg over det verste. For eksempel, greier jeg å gå på intervjuer, ta telefonsamtaler (prøver å unngå dem med fremmede) og møte nye folk uten å få panikk.

Du KAN bli kvitt angsten din, men da er det viktig at du sørger for at den blir borte. Det er viktig å utsette deg for situasjoner som gir deg angst. Alle får angst for mange forskjellige grunner, men ved å gjøre ting som gir deg angst, vil det fjerne dine negative tanker du får av å gjøre de/den tingen.

Et annet viktig aspekt ved å dempe og delvis bli kvitt min angst har vært å tenke logisk. Eks:

Jeg har MYE angst ang. fremtiden og mine karrieremuligheter. Er redd for at jeg kommer til og aldri få meg en jobb innenfor det jeg brenner for og kommer til å være avhengig av moren og faren min for resten av livet mitt. Hvorfor? Fordi angsten min gjør at jeg ikke tørr å jage det jeg ønsker så jeg er redd for at jeg kommer til å la gylne muligheter gli forbi meg.

Løsning? Ingen kan si om jeg kommer til å få jobb eller ikke, så det er derfor ikke noe vits å få angst om det. For det andre kan jeg selv bryte ut og skaffe meg erfaring ved å tørre å være aktiv fra starten av studiet mitt.

Håper jeg var til noe hjelp, og masse lykke til.

Anonym poster: 1ecbccd5e0b96b6c6d79fc32f8f4bb18

[AnonymBruker]

Jeg har en alvorlig kronisk angstlidelse, og tror aldri jeg blir helt kvitt den. Håper likevel at det er mulig å lære seg å leve med den på et vis..

Anonym poster: 75d626dbf45953fc68f8267d079e076b

[Miller]

Jeg går på cipralex mot sosial angst, det hjelper veldig. Men dette er vel generalisert angst? Kognitiv terapi kan godt hjelpe. Spør om psykologen driver med det!

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre deg hvor lenge du har ventet på å få snakket med en psykolog? Ønsker selv å få hjelp for det samme. Har prestasjonsangst og er også redd for å mislykkes.

Jeg vet at køene er lang for å få hjelp......

Anonym poster: 1ecbccd5e0b96b6c6d79fc32f8f4bb18

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre deg hvor lenge du har ventet på å få snakket med en psykolog? Ønsker selv å få hjelp for det samme. Har prestasjonsangst og er også redd for å mislykkes.

Jeg vet at køene er lang for å få hjelp......

Det kommer an på hvor du bor, hvor alvorlig syk du er og litt flaks. Noen steder har de ikke ventelister og du får time på dagen dersom du har henvisning, andre steder kan du risikere å vente flere måneder.

Anonym poster: 75d626dbf45953fc68f8267d079e076b

[AnonymBruker]

Vil en forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor.

Anonym poster: 2bd3d3364fc4ab39ae369b601d4aecb5

[AnonymBruker]

Symptomlidelser er ofte er mer alvorlige, men lettere å behandle. Så at du har det 102 ganger verre enn de med angst er tull!

"enn de med angst", du er klar over at unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse er en angstlidelse som er så sterk at den er en personlighetsforstyrrelse? Forskjellen i sosial angst/andre angstformer og personlighetsforstyrrelsen er at vanlig angst gir seg litt om litt etter hvert som man føler seg trygg/-ere. Personlighetsforstyrrelsen gir seg aldri.

Tallet kom som en artig kvantifikasjon av det subjektive. At du mener at du vet bedre enn meg hva jeg opplever subjektivt er jo morsomt. Hvor mange ganger verre/bedre vil du hevde, i tallform, at jeg har det enn en med angstlidelse?

Anonym poster: 7c695d0c819b6c0b53b2eef2289d1048

[Gjest LadySizz]

Det finnes nok de som har blitt kvitt angsten for godt og kred til de!

Men personlig tror jeg ikke jeg selv noen gang vil bli kvitt den 100%,men det er heller ikke nødvendig,bare jeg lærer meg å leve med den..

[AnonymBruker]

"enn de med angst", du er klar over at unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse er en angstlidelse som er så sterk at den er en personlighetsforstyrrelse? Forskjellen i sosial angst/andre angstformer og personlighetsforstyrrelsen er at vanlig angst gir seg litt om litt etter hvert som man føler seg trygg/-ere. Personlighetsforstyrrelsen gir seg aldri.

Tallet kom som en artig kvantifikasjon av det subjektive. At du mener at du vet bedre enn meg hva jeg opplever subjektivt er jo morsomt. Hvor mange ganger verre/bedre vil du hevde, i tallform, at jeg har det enn en med angstlidelse?

Anonym poster: 7c695d0c819b6c0b53b2eef2289d1048

Jeg kjenner godt til de forskjellige tingene, og vet at angst kan oppleves verre enn PF. Les deg litt opp før du uttaler det, å gå etter egne erfaringer er lite relevant.

Anonym poster: 262bbc2cc108127fc0c4591359b157ee

[Gjest Badebuksa]

Ja, klart du kan bli kvitt angst.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre deg hvor lenge du har ventet på å få snakket med en psykolog? Ønsker selv å få hjelp for det samme. Har prestasjonsangst og er også redd for å mislykkes.

Jeg vet at køene er lang for å få hjelp......

Anonym poster: 1ecbccd5e0b96b6c6d79fc32f8f4bb18

Jeg har vært veldig bevisst på å gjøre "søknadsprossessen" riktig. Jeg bor i Oslo, så jeg visste at det er vanskelig å komme inn fra før av, og tilpasset meg deretter. Jeg ringte først fritt sykehusvalg, der de ga meg tre navn på psykologer knyttet opp til min fastlege med kortere ventetid(tre måneder må man egentlig regne med). Så skrev jeg en søknad der jeg forklarte mine problemer og skrev litt om min motivasjon og erfaring med tidligere terapi. Deretter dro jeg til legen, som skrev en god og forholdsvis lang henvisning.

Sendte søknaden for en ukes tid siden, fikk svar etter fire dager, skal til psykolog nå på onsdag. Tror jeg var heldig.

Angsten min er nok ikke så alvorlig, tror jeg, selv om den preger meg en god del i hverdagen. Jeg gjennomfører videregående nå, men jeg har endt med å måtte ta en eksamen igjen, da jeg ødela for meg selv ved å psyke meg ut. Jeg har også hatt utrolig mye angst i forhold til en jeg dater for tiden, og tror nok det slutter nå da jeg har overanalysert og vært nervøs for at han ikke har likt meg godt nok. Føler jeg kan løse angsten litt ved å flykte fra den ved å hele tiden være opptatt, alltid ha noe å gjøre og ikke være alene, men dette er jo ikke holdbart. Jeg går gjerne på veggen en gang i måneden eller noe, da jeg har slitt meg helt ut av all tenkingen og all angsten.

Jeg har ikke angst i spesielle situasjoner - for utenom eksamener. Men det er vel ganske "vanlig", så jeg må bare få kontroll på angsten. Jeg har bare generelt en del angst i hverdagen, og ødelegger for meg selv ved å være redd for å være for dårlig i alle situasjoner. Rett og slett være et dårlig menneske, dårlig student, dårlig venn. I tillegg skammer jeg meg mye over angsten. Angsten kommer fra en dårlig barndom med lite trygghet. Tror jeg kan komme meg ut av det, men er veldig redd nå.

Anonym poster: 64e69ac28010ecf97080dc16fe1c88d6

[AnonymBruker]

Ja, det går an.

Jeg hadde angst i flere år, men det "gikk over". Jeg lærte meg å ikke være redd den, men bare se på det som noe som går over. En bølge om du skjønner....

Har hatt et par tilbakefall over 20 år, men alltid om det er mye stress, om jeg er sliten, om det skjer noen store endringer. Da har jeg skjønt at angsten ikke er en del av meg men et symptom på noe. Da er den enda mindre skummel.

På det værste hadde jeg panikk og trodde jeg skulle dø nærmest hver øyeblikk på dagen.

Har ikke hatt behandling hos verken psykolog eller med medisiner.

Anonym poster: b078c80a5b9de93e76d614f703ea8b8c

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det TS? Er veldig nysgjerrig på dette Jeg opplever nesten det samme som deg og vil bare høre om du føler psykologen hjelper deg!

Anonym poster: 1ecbccd5e0b96b6c6d79fc32f8f4bb18