...

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste bor sammen, flyttet sammen i Slutten av året i fjor. Vi er ganske unge, men har klart oss fint.. Bortsett fra noen små ting, kan være det bare er bagateller, men jeg reagerer på det og setter pris på andres meninger.

Er han på jobb svarer han aldri, ikke en gang om jeg sender en melding. Samma om han er ute med andre eller alene.

Vi har veldig sjeldent sex for tiden, kanskje en gang i uken eller mindre.

Han virker veldig sur og irritert for tiden, spør jeg hva det er svarer han ikke. Men samtidig er han ikke sånn hele tiden, han er også blid og fornøyd.

Om vi er med venner av han så er han helt anderledes, snakker så vidt med meg. Han vet jeg har problemer med å spise foran andre grunnet angst, alikevel bare inviterer han venner til oss på middag om vi er ute med noen.

Kan heller ikke si nei når de sitter der.

Han blir en helt annen person, overlegen mot meg, svarer meg såvidt på ting. Har sagt han kan dra ut alene, men han som vil ha meg med..

Nå høres han kjempe teit ut, men sp klart er det ikke slik hele tiden, men ofte. Jeg er redd han skal gå, at han er lei meg eller lignende. Kanskje derfor jeg beskymrer meg..

Jeg trenger at han viser at han bryr seg, slik det er nå føler jeg ikke at han bryr seg stort egentlig..

Anonym poster: 3e33ff662bd9418c766e784821dc575f

[Frøya a'2012]

Snakk med han, eller om det blir vanskelig, skriv et brev. Ikke vær anklagene, men forklar dine følelser. Om situasjonen ikke bedrer seg,må du kanskje ta et oppgjør med deg selv?

[AnonymBruker]

I stedet for å tenke om du duger for han - så spør deg selv om det er slik du ønsker å bli behandlet av han!

Jeg har vært den førstnevnte personen lenge.... til NÅ

Jeg gikk rundt å lurte på om jeg hadde gjort noe siden han var sur osv. Er han glad i meg enda? Hvorfor er det slik? hvorfor er det sånn? Men jeg bestemte meg at det er mitt liv først og fremst. Det er JEG som skal stille krav til de menneskene som er i MITT liv... justerer jeg meg i fht andre hele tiden - så er det ikke igjen noe mer av meg til slutt.

Det tar litt tid, men tenke over hva du "krever" i et forhold? Hva er dealbreakers for deg? hvordan ønsker du å bli behandlet og hvordan ønsker du å behandle han. Da blir det så mye lettere å si i fra når DINE grenser er nådd.. enklere er det også å forutse av dette ikke er en match som fungerer, også se at han behandler deg dårlig.. for det synes jeg han gjør i det du forteller. ikke ta hensyn til deg ang. din angst, ikke spørre om det går greit å ha middagsgjester, ikke snakke med deg når dere er borte... nei, tenk gjennom hvordan liv du har lyst på og vit at du fortjener det!!

Anonym poster: 1b7f5e11da1abb14198cb4ff2daacf07

[AnonymBruker]

Har forsøkt å snakke med han, har forsøkt kr å skrive til han. Men når vi snakker blir han irritert, han sier han bryr seg, men kanskje ikke er så flink til å vise det. Jeg vet jo innerst inne at han bryr seg. Hadde han ikke gjort det hadde han vel ikke bodd med meg eller vært med meg.

Det er bare disse små tingene som irriterer, ting som for han og sikkert mange andre bare er bagateller tar jeg veldig inn på meg, hvorfor er en annen ting, det vet jeg nemlig ikke..

Skulle bare ønske jeg kunne forstå at han brydde seg. For slik det er nå blir jeg ofte sint over små ting og anklagene, nettopp fordi jeg føler at han ikke er helt med meg og på den måten skyver jeg han kanskje lenger ifra meg også..

Anonym poster: 3e33ff662bd9418c766e784821dc575f