En ny start i Oslo?

[AnonymBruker]

Hei dere

Jeg er en dame i 30årene som har gått meg på en smell. Jeg får ikke helt til den sosiale biten i livet mitt og begynner å kjenne en tomhetsfølelse. Jeg tror også jeg er litt ensom. Ikke har jeg mann og de fleste vennene mine er etablerte. Dette har plaget meg en stund, og det ser ikke ut til at det blir bedre med det første. Er aktiv på datefronten, men det klaffer ikke. Hverken for meg eller de jeg møter. Jeg er sunn og trener mye, og tror jeg holder meg ganske godt. Føler likevel at jeg bare taper på datefronten, og egentlig også vennefronten.

Har noen av dere opplevd det samme? Hva hjalp? Jeg har vurdert å flytte til Oslo og starte litt på nytt der. Noen som har gjort det? Er det lett å bli kjent med nye mennesker der, eller er det slik som overalt ellers? Jeg skjønner at jeg har en jobb å gjøre på innsiden også, men det er et annet kapittel.

Kan legge til at jeg er høyt utdannet og har ingen fortid med depresjoner eller annen psykiatri. Jeg er i full jobb, har eget sted å bo og er helt "vanlig" på utsiden.

Vil gjerne høre fra dere som har brutt opp og flyttet til Oslo av samme årsaker som meg

Anonym poster: 1e64091cfe14087cd4bfcaeb526a3f51

[Gjest Snuppi]

Hei!

jeg vet ikke helt om Oslo er det rette stedet og flytte dersom den sosiale biten av livet ikke fungerer helt.

Hva med å begynne å jobbe med deg selv der du er?

Om du fremdeles ønsker å flytte kan du starte med blanke ark og ingen "bagasje" om du skjønner

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har aldri turt å ta skrittet fullt ut og faktisk bryte opp og flytte. Men må si at jeg mange ganger har hatt nøyaktig de samme tankene som deg. Nå har jeg mann og barn, så derfor er det utelukket for meg. Men som deg er jeg høyt utdannet, har en god jobb, bra økonomi osv. Syns selv jeg er fordomsfri og fullt og helt meg selv. Jeg er ikke en som baksnakker, sladrer eller behandler folk dårlig. Men av en eller annen grunn har jeg aldri helt aldri fått til den sosiale biten. Jeg har aldri hatt mange venner, og vet ikke helt hvorfor. Har alltid følt at jeg kanskje ikke helt "passer inn" i det sosiale miljøet i den byen jeg bor i. Og at jeg passer bedre inn andre steder. Når jeg jobbet i Oslo hadde jeg ett aktivt sosialt liv og ikke slik som her. Så det er vel kanskje fler som meg i Oslo og lettere å bygge opp ett sosialt nettverk der. Brydde meg ikke så mye om det før, men merker at det blir mer og mer ensomt med årene. Og hadde jeg kunne valgt på nytt (noe som er forsent nå pga mann og barn) hadde jeg nok ønsket å bryte opp og flyttet. Hvis du føler at du kan få det bedre i Oslo..hvorfor ikke prøve. Bedre å ha prøvd, enn å angre i ettertid slik som jeg.

Anonym poster: 2eef338f072a8d5469c6b4eec359214e

[Gjest goderåd]

Jeg ville sagt - reis og skaff deg et par hobbier som gir sosialt miljø - og lykke til ...

[Gjest navnelapp]

Viss du får ein jobb der det er lett å skape eit sosialt liv med kollegaer, og så supplerer med nokre hobbyar ein kan vere sosial rundt så er dette ein kjempesjanse som eg vil anbefale deg å kaste deg på. Oslo er ein stor og romsleg by, der folk ikkje "bryr seg", der det er mange miljø og du har ikkje same kjensla av å skille deg ut som ein kan ha på ein mindre stad. Lykke til!

[Gjest Elseby13]

Hvorfor akkurat Oslo?

[linkan]

Det kommer helt an på, egentlig. Om du bare blir sittende innendørs i en leilighet til Oslo så vil jo ingen løpe ned døra di, men om du oppsøker livet utenfor (skole, jobb, dansekurs, kor eller andre hobbyer) så vil jeg tro at det i hvert fall ikke er vanskeligere å bli kjent med noen i Oslo enn andre steder. Jeg flyttet til Oslo for å gå på skole, og da fikk jeg jo mange nye venner på studiet mitt

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvorfor akkurat Oslo?

TS her. Jeg liker byen og har noen venner og en del bekjente der. Kjenner også folk ellers på Østlandet, og det er enklere å komme seg på besøk til de fra Oslo enn der jeg bor nå.

Anonym poster: 1e64091cfe14087cd4bfcaeb526a3f51

[AnonymBruker]

Skjønner tanken din ts, for jeg har også hatt det slik selv. Jeg forstår at det virker fristende å flytte for å prøve noe nytt og kunne starte med blanke ark, men jeg vil anbefale deg å vente med det til du for jobbet med innsiden som du skriver det. Jeg prøvde også å flytte i en slik periode, i begynnelsen var det meste fantastisk fordi alt var nytt og spennende og man sosialiserte med mange ulike mennesker. Men etterhvert venner man seg også til det nye stedet, og hverdagen innhenter en også der, inkludert problemene man i utgangspunktet forsøkte å bli kvitt. Erfaringen min er rett og slett at det ikke nytter å forsøke å rømme dersom man har indre utfordringer man må jobbe med - det fungerer en periode men de vil til syvende og sist hente deg inn igjen.

Så, begynn å jobbe med deg selv der du er før du vurderer å flytte. Da vil du virkelig ha muligheten til å starte på nytt et annet sted uten tyngre bagasje dersom du fortsatt ønsker det. I tillegg er det gjerne lettere å ta tak i ting der man er nå fordi man er i kjente omgivelser. Det er gjerne ikke fullt så enkelt å begynne å jobbe med indre prosesser på et nytt sted der man i tillegg må gjøre alle de praktiske tingene som å skaffe seg jobb, venner, nettverk, bolig m.m. Da ender man raskt opp med å utsette jobbingen med seg selv.

Anonym poster: a7b4ed58ee157ac836a945fea65c8268

[våren14]

Har ei venninne som gjorde det. Hun lyktes veldig godt, traff etter et par år en fyr det ser ut til å gå strålende med. Flyttet fra vår hjemby på Østlandet hvor utvalget av mannfolk er så dårlig at selv om man legger godviljen til så kan det umulig klaffe. Spesielt hvis man er utdannet og interessert i noe annet enn mekking av bil. For hva gjør de oppegående gutta? De flytter til Oslo (eller andre større byer) for å studere(jobbe/skaffe seg et liv Så ja, bor du på et sånt sted kan jeg anbefale å prøve noe nytt. Fordelen med Oslo er at mulighetene er mange, det er et miljø for enhver interesse, som ønsker sjansene for å treffe noen med liknende interesser osv.

Har nettopp flyttet tilbake til min hjemby for å komme nærmere familie, har med meg mannen jeg traff da jeg studerte Så jeg har importert et bra mannfolk, hehe.

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for svar dere.

Jeg er i gang med å søke jobb nå, så får vi se hvor det bærer av sted. Har vært inne på tanken om å flytte før, og har egentlig angret meg litt for at jeg ikke har gjort det. Samtidig er jeg den eneste blant mine søsken som har blitt igjen, og jeg kjenner litt på dårlig samvittighet ovenfor familie for å flytte. Men kanskje på tide å sette meg selv først?

Anonym poster: 1e64091cfe14087cd4bfcaeb526a3f51