hvordan diskuterer dere?

[Gjest hmmm]

hvordan får dere et tema opp til diskusjon, hvordan snakker dere om saken? jehver gang jeg prøver å snakke alvorlig med mannen min om noe (forholdet vårt, sexlivet, husarbeid, fremtiden - temaer han ikke liker fordi han ikke mener det er noe å forandre på, men s jegikke er fornøyd) så vrir han seg unna, finner på noe annet, svarer ikke - eller om jeg fortsatt snakker så sier han enten noe barnslig noe eller "jeg får ihvertfall ikke lyst når du skal mase"...

bra diskusjonsteknikker anyone? det her er sååå slitsomt...

[aline]

Jeg har gjort det klart for kjærsten min at vi MÅ kunne prate sammen om ting, klarer vi ikke det så fungerer ikke forholdet.

Det er heller aldri noe problem, han har alltid tid og sitter alltid oppmerksom og er med i diskusjonen/praten når vi finner tid til å ta den... :-)

Hadde han kommet med argumenter som det du forteller om, så hadde jeg ærlig talt spurt ham om han ønsket forholdet til å fungere og dersom han ikke var særlig interessert så kunne han vel like gjerne sagt det!!!! Så slipper jeg å kaste bort tiden min!!

Nemlig!!

Uten kommunikasjon klarer ihvertfall ikke jeg ett forhold.

[Suzy]

Har ikke noen vidunderoppskrift, men det "riktigste"å gjøre i en sånn situasjon må jo være å beholde roen og påpeke at du syns det er vanskelig å kommuneisere med ham når han tar sånne grep.

Pek på det han gjør/sier og fortell hvordan du føler deg; ikke respektert, latterliggjort, ufarliggjort o.l.

Fortell ham at du gjerne vil respektere hans behov og at du dermed vil at han skal velge et tidspunkt det passer bedre for ham å snakke om det gitte temaet på - innen et døgn eller to.

Det burde ivertfall markere temmelig tydelig ditt ståsted og vise at du oppfører deg modent - og han ikke...

[Arkana]

Nå diskuterer vi svært sjelden men de gangene det skjer går det ganske greit for seg, vi kommer med hvert vår syn og blir relativt raskt enige om hva vi skal gjøre. Hadde samboeren min nektet å ta opp ting hadde det nok blitt et problem.

Men, kan det være at han trekker seg unna av en grunn? Hvis han føler at du alltid overkjører ham under disse diskusjonene, at han føler at han ikke blir hørt eller at du uansett har rett så skjønner jeg godt at han ikke vil gå inn i slike situasjoner. Så tenk deg litt om først, hva årsaken kan være, og konfronter ham med problemet, forklar ham at kommunikasjon er viktig. OG, det må være lov for ham å si at den diskusjonen tar dere en annen gang, det bør ikke være slik at straks du har funnet ut at noe skal snakkes om så må han bare finne seg i det.

[AlleyCat]

Jeg hadde aldri klart å leve i et forhold hvor kommunikasjonen ikke fungerte.

Det er viktig å prate sammen, høre hva den andre har å si, og sette av tid til den praten om den er viktig for motparten.

[*Lene*]

Jeg har gjort det klart for kjærsten min at vi MÅ kunne prate sammen om ting, klarer vi ikke det så fungerer ikke forholdet.  

Det er heller aldri noe problem, han har alltid tid og sitter alltid oppmerksom og er med i diskusjonen/praten når vi finner tid til å ta den...    :-)  

Hadde han kommet med argumenter som det du forteller om, så hadde jeg ærlig talt spurt ham om han ønsket forholdet til å fungere og dersom han ikke var særlig interessert så kunne han vel like gjerne sagt det!!!! Så slipper jeg å kaste bort tiden min!!  

Nemlig!!  

Uten kommunikasjon klarer ihvertfall ikke jeg ett forhold.

Helt enig..og det samme her, ikke noe problem med diskusjonene! Men jeg hadde ett par slike forhold før. Og de gadd jeg tilslutt ikke bruke mer tid på!

[Gjest Anonymous]

ikke si at det er vanskelig å kommunisere med han- for sånn han er er det ikke noen kommunikasjon mellom dere- og det ødelegger deg og for deg.

si heller at det er vanskelig å være sammen med han siden han er umulig å kommunisere med, og et sånt forhold orker du ikke- det fungerer ikke for deg.

lykke til

[Lille Løve]

Vi gikk i mange år uten å diskutere noe særlig, fordi jeg føyet meg i det meste han avgjorde. Ville jo ikke opprøre sambo.

Men i det siste har jeg begynt å "tenke litt selv", og er ikke enig i alt lenger... Det liker sambo dårlig og kommer med de utroligste uttalelser når jeg tar opp en sak. Han blir mildt sagt forbanna fordi jeg bare klager og er utakknemlig, han synes nemlig alt er helt fint!

Sant og si så er jeg litt redd for å ta opp ting med han...

Så mitt beste råd må være å ikke føye for å holde husfreden, men føye for å glede den andre. Og å ta opp ting selv om det er ubehagelig.

Vet ikke om dette ble særlig opplysende, men...

[Gjest Jentemas]

Min eks-samboer kalte meg "masete"når jeg ønsket å prate litt om forholdet og andre ting. Jeg tok det opp sjeldent og på en pen måte.

Likevel sa han alltid: "ta det opp med venninnene dine, ikke meg!" "Jeg vil bare høre om det positive, ikke det negative"!!

Da følte jeg at tilliten mellom oss ble svakere og at jeg ikke kunne være meg selv med ham.

Han hadde vokst opp i en familie som aldri hadde kranglet en eneste gang! Det var bare fryd og gammen hos dem. Så for ham var det forferdelig når jeg ble litt sint inne i mellom..

I min familie var vi vant til å rope ut når noen hadde behov for det: og det var det visst ganske så ofte. Vår familie besto av ulike individer som skulle ha ting på sin måte. Av og til spiste vi middag hver for oss også: en på rommet, en i stuen, til ulike tider og av og til ulike matretter! Totalt anarki...

Jeg forsto jo at våre bakgrunner betød mye i konfliktene våre, men selv hadde han ikke erfaring og innsikt nok til å gå med på at dette er en forklaring, og at problemet faktisk kunne løses via visse teknikker.

Er man umoden så er man umoden?