Hvorfor ønsker du ikke at stemor/-far skal ta en del av oppdragelsen?

[Sanny]

Ja, det er nå akkurat det jeg lurer på - som står i tittelen!

Jeg har inntrykk av at mange er av meningen at det er KUN mor og far som skal rettlede, veielede, oppdra etc. Jeg skjønner ikke tankegangen bak dette! Hvorfor ønsker ikke dere at stemor skal være en del av husholdningen - noe jeg mener oppdragelsen er?

Problemstillingen - dersom stemor/far ikke skal ha en stemmerett i husholdningen - er som følger: Hvordan får dere da ting til å fungere i hverdagen?

Jeg føler kanskje det at det er vanskelig å vite hvor far/mor mener denne linjen går! Får ikke familien din til å oppdra barnet heller? Altså er barnet hos bestemor så får ikke hun lov til å si ifra hvor grensene går? Her er det sikkert "ja". Så hvorfor skal ikke en stefar/mor få lov til å gjøre dette?

Skjønner ikke tankegangen bak dette... gi meg gjerne innsyn i hvordan du tenker rundt dette! Helst fedre, men mødre kan også svare

Endret 3. mars 2013 av Sanny

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg heller ikke på den tankegangen. I min verden er alle voksne i nær relasjon til barnet (tanter, onkler, besteforeldre, lærere, barnehageansatte og SELVSAGT steforeldre) med på oppdragelsen av barnet.

Det er så klart mor og far som setter hovedreglene og så må de rundt rette seg etter dette, men for meg blir det den største selvfølge at steforeldre skal delta i å håndheve de reglene foreldrene har satt. Og når det gjelder mindre ting i hverdagen (vaske hender før middag, snakke høflig, ikke slenge tingene sine midt på gulvet osv) så mener jeg det er like selvsagt at steforeldre har rett til å sette egne grenser overfor barnet, uavhengig av hva foreldrene mener om saken. Som par med særkullsbarn er man nesten nødt til å inngå en del kompromisser, men jeg tror det svært sjelden vil funke dersom steforeldre blir gjort til tilskuere i eget hjem.

Men så må det også sies at det er av avgjørende betydning hvor gammelt barnet er når steforelderen kommer inn i bildet. Er barnet lite blir steforelderen ofte en reservemor/-far, mens om barnet er tenåring/nesten voksen så er det ikke like naturlig med en tett oppfølging fra steforeldrene. Men fortsatt: Generelle regler som handler om folkeskikk mener jeg alle har både rett og plikt til å håndheve. Hvorfor skal steforelderen liksom være den "eneste i verden" som ikke reagerer på det barnet gjør? Barnet vil jo få tilbakemeldinger fra andre som står barnet langt mindre nært enn steforeldre gjør, dersom barnet tråkker over grensene for folkeskikk.

Susanne

Anonym poster: f0ac99d0b3250828c078504899d6b145

[Sanny]

Jeg skjønner meg heller ikke på den tankegangen. I min verden er alle voksne i nær relasjon til barnet (tanter, onkler, besteforeldre, lærere, barnehageansatte og SELVSAGT steforeldre) med på oppdragelsen av barnet.

Det er så klart mor og far som setter hovedreglene og så må de rundt rette seg etter dette, men for meg blir det den største selvfølge at steforeldre skal delta i å håndheve de reglene foreldrene har satt. Og når det gjelder mindre ting i hverdagen (vaske hender før middag, snakke høflig, ikke slenge tingene sine midt på gulvet osv) så mener jeg det er like selvsagt at steforeldre har rett til å sette egne grenser overfor barnet, uavhengig av hva foreldrene mener om saken. Som par med særkullsbarn er man nesten nødt til å inngå en del kompromisser, men jeg tror det svært sjelden vil funke dersom steforeldre blir gjort til tilskuere i eget hjem.

Men så må det også sies at det er av avgjørende betydning hvor gammelt barnet er når steforelderen kommer inn i bildet. Er barnet lite blir steforelderen ofte en reservemor/-far, mens om barnet er tenåring/nesten voksen så er det ikke like naturlig med en tett oppfølging fra steforeldrene. Men fortsatt: Generelle regler som handler om folkeskikk mener jeg alle har både rett og plikt til å håndheve. Hvorfor skal steforelderen liksom være den "eneste i verden" som ikke reagerer på det barnet gjør? Barnet vil jo få tilbakemeldinger fra andre som står barnet langt mindre nært enn steforeldre gjør, dersom barnet tråkker over grensene for folkeskikk.

Susanne

Anonym poster: f0ac99d0b3250828c078504899d6b145

Takk og lov! Følte jeg snart var den eneste.. for så fort en stemor åpner munnen på hvilket som helst forum eller forsamling så er tilbakemeldingene at hun skal tie og finne seg i at hun er 5 hjulet på vogna!

Tenk så deilig det hadde vært om en kunne fått lov til å ta en del av reglene og være med på å overholdt de.. Da hadde kanskje flere barn hatt det lettere i sin hverdag..!

[Kosemose]

Jeg skjønner ikke helt hvem det er som sier at stemor/stefar ikke skal blande seg? Er det ektefellen, eksen eller folk på forum du sikter til?

jeg mener steforeldre bør være kloke ovenfor eksen (mor/far til barnet) og unngå å framheve seg selv som "barnets viktigste omsorgsperson" og la de som faktisk er foreldre få gå alene på konferansetimer og lignende, med mindre eksen inviterer dem med.

Når det gjelder daglig omsorg og oppdragelse må det være helt uholdbart å ikke ta en naturlig rolle som en voksenperson i en husholdning. Tror ikke det kan være spesielt sunt for barnet heller, at det bor sammen med en voksen person som ikke skal få lov til å ha omsorg- og voksenrolle i familien. Jeg hadde pakket og dratt hvis jeg ikke fikk lov til å være med på å sette mitt preg på hvordan vi skulle ha det i hjemmet der jeg bor, uansett hvem som "eier" barna som bor der.

[Sanny]

Jeg skjønner ikke helt hvem det er som sier at stemor/stefar ikke skal blande seg? Er det ektefellen, eksen eller folk på forum du sikter til?

jeg mener steforeldre bør være kloke ovenfor eksen (mor/far til barnet) og unngå å framheve seg selv som "barnets viktigste omsorgsperson" og la de som faktisk er foreldre få gå alene på konferansetimer og lignende, med mindre eksen inviterer dem med.

Når det gjelder daglig omsorg og oppdragelse må det være helt uholdbart å ikke ta en naturlig rolle som en voksenperson i en husholdning. Tror ikke det kan være spesielt sunt for barnet heller, at det bor sammen med en voksen person som ikke skal få lov til å ha omsorg- og voksenrolle i familien. Jeg hadde pakket og dratt hvis jeg ikke fikk lov til å være med på å sette mitt preg på hvordan vi skulle ha det i hjemmet der jeg bor, uansett hvem som "eier" barna som bor der.

Jeg mener ingen spesifikke. Jeg har en generell forståelse for at folk (spesielt foreldrene og moren) mener at steforeldre ikke skal oppdra barna deres! Det er også en forandring i skoler og bhg at personalet ikke er der for å oppdra. Men det er jo nettopp det det er!

Her i forumet blir en stemor bombandert med "hvor skapet skal stå" meldinger om hun uttaler seg, her hjemme opplever jeg det til stadighet å ikke vite hvilken rolle jeg har i deres familie.. for pr nå er det ikke min (i allefall ikke annenhver uke). Altså min generelle oppfatning er at en stemor eller stefar ikke skal ha noen mening om dette!

Jeg er også enig med deg - en trenger ikke å stille opp på foreldrekonferanser etc. men jeg snakker mer om å faktisk få lov til å leve i samme husholdning..Ikke bare forventes av å være en kul og morsom voksenperson som bor sammen med mamma eller pappa. Men være en person med klare forventinger og regler, og som på lik linje med far/mor overholder husholdningens fellesregler..

[AnonymBruker]

Så lenge verdiene hos den nye partneren stemmer overens med mor og far sine, så er dte bare fint at man kan være flere om oppdragelse. Her i huset er den nye dama til eksen ett nek uten like, så jeg er ikke særlig fornnøyd kan man si..

Anonym poster: b8de6c92297080d28ee58522f4db56db

[Kosemose]

Jeg er også enig med deg - en trenger ikke å stille opp på foreldrekonferanser etc. men jeg snakker mer om å faktisk få lov til å leve i samme husholdning..Ikke bare forventes av å være en kul og morsom voksenperson som bor sammen med mamma eller pappa. Men være en person med klare forventinger og regler, og som på lik linje med far/mor overholder husholdningens fellesregler..

Uff, du blir jo redusert og diskriminert i ditt eget hjem du... Jeg mener (med fare for å gjenta meg) at dette ikke har noe å gjøre med biologi, men at du er en del av et hjem der du er voksen og barna er barn. Du og far må bli enig om hvilke regler dere vil ha hjemme hos dere, hvilke leggetider som er ok, osv. Det handler ikke bare om barna, det handler om alle som bor sammen. Håper du får det bedre, og husk at du kan også ta initiativ til familierådgivning selv om du ikke er mor til barna. Familie er familie.

[AnonymBruker]

Innenfor hjemmets fire vegger synes jeg steforeldre skal ha like mye å si. Men til en viss grense. Her i huset kom mannen inn når barna var relativt store, og jeg har nektet å endre på alle regler fordi han mener han metode er bedre enn min (ikke skjedd altså, men småting). Endringer må vi være enige om og det må tas gradvis.

Ellers får han på lik linje med alle andre sette grenser for ungene når de er sammen. Det gjelder ham, besteforeldre, tanter, venners foreldre med mer.

Faren hadde en samboer som tråkket i baret. Hun begynte å rakke ned på hvordan jeg gjorde ting hjemme. Da tråkket hun over en grense. Men hos dem, så skulle hun da ha like mye å si som faren.

Jeg tror at så lenge kommunikasjonen er der mellom steforelder og forelder så går ting greit. Men som steforelder (eller andre utenforstående) går du ikke inn og kritiserer for mye i andres hjem. Så sant du da ikke ser klare tegn på omsorgssvikt. Men at barna får havregrøt i stedet for hirsegrøt (som var vårt tilfelle) er ikke omsorgssvikt

Her er også alle velkommen på skoleavslutninger. Far vil selv ikke være med på samtaler og foreldremøter, så der er min mann med hos den ene ungen (han vil han skal være med) men ikke hos den andre (hun vil ikke han skal være med). Vil far plutselig være med er stefar ute der Det er også noe vi har snakket om.

Og nei, så lenge ungene har det bra hos sin far så legger jeg meg ikke opp i hvem som setter hvilke grenser eller gjør hva der heller.

Anonym poster: 32e8f0dae1a57c6f1541395345d72fcb

[Sanny]

Uff, du blir jo redusert og diskriminert i ditt eget hjem du... Jeg mener (med fare for å gjenta meg) at dette ikke har noe å gjøre med biologi, men at du er en del av et hjem der du er voksen og barna er barn. Du og far må bli enig om hvilke regler dere vil ha hjemme hos dere, hvilke leggetider som er ok, osv. Det handler ikke bare om barna, det handler om alle som bor sammen. Håper du får det bedre, og husk at du kan også ta initiativ til familierådgivning selv om du ikke er mor til barna. Familie er familie.

Vi har satt oss ned mang en gang og snakket om hvilke forventninger jeg har og han har. Men det er ikke jeg som får utføre de. Han legger, han kjører, han strammer opp (visst jeg prøver blir jeg avbrutt foran barna - så jeg mistet litt autoritet!) han gjør alt. Så selv om jeg blir inkludert til å lage reglene, så er jeg ikke inkludert i hverdagen! I tillegg snakker han med ungene når de har bekymringer eller noe har skjedd så snakker de om meg - i stedet for at jeg kan være med de og snakke sammen. Da blir de jo kjent med meg på et dypere plan også - ikke bare den kule morsomme.. som i blant blir lei av å være en nikkedukke..

[Sanny]

Innenfor hjemmets fire vegger synes jeg steforeldre skal ha like mye å si. Men til en viss grense. Her i huset kom mannen inn når barna var relativt store, og jeg har nektet å endre på alle regler fordi han mener han metode er bedre enn min (ikke skjedd altså, men småting). Endringer må vi være enige om og det må tas gradvis.

Ellers får han på lik linje med alle andre sette grenser for ungene når de er sammen. Det gjelder ham, besteforeldre, tanter, venners foreldre med mer.

Faren hadde en samboer som tråkket i baret. Hun begynte å rakke ned på hvordan jeg gjorde ting hjemme. Da tråkket hun over en grense. Men hos dem, så skulle hun da ha like mye å si som faren.

Jeg tror at så lenge kommunikasjonen er der mellom steforelder og forelder så går ting greit. Men som steforelder (eller andre utenforstående) går du ikke inn og kritiserer for mye i andres hjem. Så sant du da ikke ser klare tegn på omsorgssvikt. Men at barna får havregrøt i stedet for hirsegrøt (som var vårt tilfelle) er ikke omsorgssvikt

Her er også alle velkommen på skoleavslutninger. Far vil selv ikke være med på samtaler og foreldremøter, så der er min mann med hos den ene ungen (han vil han skal være med) men ikke hos den andre (hun vil ikke han skal være med). Vil far plutselig være med er stefar ute der Det er også noe vi har snakket om.

Og nei, så lenge ungene har det bra hos sin far så legger jeg meg ikke opp i hvem som setter hvilke grenser eller gjør hva der heller.

Anonym poster: 32e8f0dae1a57c6f1541395345d72fcb

Så bra at dere kan fungere slik!

Kjenner jeg blir optimistisk av å høre at folk kan finne gode løsninger. Er vel ikke dere som snakker høyest på forum her inne når stemødre får så det suser

Jeg blander meg ikke inn i noe jeg.. kun det som skjer her hjemme hos meg. Men jeg får ikke lov av far å uttrykke meg med emosjoner. Altså om jeg blir trist, lei meg, sinna, frustrert.. så er det uakseptabelt. Kun positivitet er lov! Så er litt slitsomt. Det overordnede som samtaler på skolen, forestillinger og andre "foreldre" ting får de ta seg av så lenge ikke barnet vil ha meg med (les: av forestillinger etc.)

[Gjest Gjest]

Jeg hadde flyttet hvis jeg ble degradert til en bifigur i min egen heim.