AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #1 Skrevet 2. mars 2013 Jeg har fortrengt store deler av barndommen min. Jeg husker for eksempel ikke om jeg hadde bursdagsselskap, slik det var spørsmål om her i en annen tråd. Jeg husker ikke hva jeg gjorde i helgene, på skolen og andre ting. Dette er ikke noe som plager meg spesielt, men jeg tenker litt på det når andre deler minner fra barndommen. Er det flere som meg her? Anonym poster: 521684aef189b8b1b315c7b107d43b52
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #2 Skrevet 2. mars 2013 Klem til deg ts, jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg også ble mobbet mye på barneskolen. Jeg var den eneste mørkhudete og muslimen på skolen. Det var mobbing, lugging, klyping og utfrysing. Jeg husker bare bruddstykker og har nok fortrengt det meste. Husker ingenting fra helger eller bursdager heller. Husker bare et par av navnene i klassen. Helt greit det. Prøv å legge fortiden bak deg og vær lykkelig NÅ. Lykke til Anonym poster: 49f5895dcb3dc6c06f2729a6d0252110
super-s Skrevet 2. mars 2013 #3 Skrevet 2. mars 2013 Jeg også ble mobbet hele barndommen, og ble veldig syk av det, og er det fremdeles nå når jeg er 22. Jeg husket ingen gode minner i en periode, men da jeg fikk snakket om mobbingen og jobbet med det så husker jeg flere og flere gode minner. Vil anbefale deg å jobbe med traumene fra barndommen, så vil du nok huske flere ting etter hvert. Hodet ditt jobber nok hardt med å fortrenge ting, og da går det også på bekostning av andre minner.
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #4 Skrevet 2. mars 2013 Jeg er nå godt voksen, og har et godt liv. Jeg bor langt borte fra der jeg vokste opp, noe som var viktig for å lo lkomme bort fra offerrollen jeg hadde blitt pålagt. Å bearbeide dette anser jeg som unødvendig siden jeg har det så bra nå. Jeg trengte egentlig bare en bekreftelse på at det finnes flere som ikke umiddelbart kan bidra med lykkelige barndomshistorier når temaet kommer opp. Det hender jeg lyver på meg en nøytral historie, det er ikke alltid at jeg har lyst til å gå inn på hvorfor jeg ikke husker. Super-s, jeg håper du får den hjelpen du trenger og at du får et godt liv. Takk for svar. Kanskje jeg bare trengte en bekreftelse på at jeg er normal? Anonym poster: 4801f7982e04c2a064f53b251ec30b0d 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #5 Skrevet 2. mars 2013 Jeg er nå godt voksen, og har et godt liv. Jeg bor langt borte fra der jeg vokste opp, noe som var viktig for å lo lkomme bort fra offerrollen jeg hadde blitt pålagt. Å bearbeide dette anser jeg som unødvendig siden jeg har det så bra nå. Jeg trengte egentlig bare en bekreftelse på at det finnes flere som ikke umiddelbart kan bidra med lykkelige barndomshistorier når temaet kommer opp. Det hender jeg lyver på meg en nøytral historie, det er ikke alltid at jeg har lyst til å gå inn på hvorfor jeg ikke husker. Super-s, jeg håper du får den hjelpen du trenger og at du får et godt liv. Takk for svar. Kanskje jeg bare trengte en bekreftelse på at jeg er normal? Anonym poster: 4801f7982e04c2a064f53b251ec30b0d Glemte å signere med ts. Anonym poster: 4801f7982e04c2a064f53b251ec30b0d
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #6 Skrevet 2. mars 2013 Jeg er i omtrent samme situasjon som deg TS. Ble mobbet, ikke grovt og mest verbalt, men nok til at det sitter i selvtilliten. I tillegg var det noe annet vondt som skjedde, som kanskje har påvirket meg enda mer. Det meste av barndommen min er uklart og tåkete. Husker svært få episoder, og jeg har få historier å fortelle. Synes de fleste har så mange historier å fortelle fra oppveksten, mens jeg husker så lite. Ønsker deg alt godt videre Anonym poster: 44f6075ae1a4f656735832c498886b9d
Gjest Elissima Skrevet 2. mars 2013 #7 Skrevet 2. mars 2013 Leit å høre. Men jeg er litt i samme situasjon, ble mobbet og banket opp daglig i mange år av gutter. Husker lite av barndommen, de få gangene jeg gjorde noe gøy f.eks. Jeg slet i mange år med hat til gutter pga dette. Syns generelt det er mye mobbing i Norge, mange norske barn er tydeligvis noen drittunger.
Teriyaki Skrevet 2. mars 2013 #8 Skrevet 2. mars 2013 Jeg har også fortrengt en del, men husker også mye. Har en unormal god hukommelse når det kommer til fortiden, husker til og med detaljer som hva man hadde på seg. Men mye er også fortrengt vet jeg. Ting som jeg åpenbart burde husket, men som jeg overhode ikke kjenner igjen når min mor forteller meg om det. Så du er ikke alene, ts.
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #10 Skrevet 2. mars 2013 Jeg husker alt. Slik at møter jeg noen av de drittfolka igjen så skal de virkelig få høre. Anonym poster: a3f6bc11cb62f5a8e1347bb5ade73fe3
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2013 #11 Skrevet 2. mars 2013 Jeg husker alt. Slik at møter jeg noen av de drittfolka igjen så skal de virkelig få høre. Anonym poster: a3f6bc11cb62f5a8e1347bb5ade73fe3 Husker en gang jeg ropte etter en av de som mobbet meg værst (dette var i russetiden, full, ung og dum) at han hadde vært helt jævelig mot meg. Da ropte han bare noe dritt tilbake, så han hadde tydeligvis ikke innsett all skaden han hadde gjort. Men jeg liker heller å bare vise at jeg ikke har blitt knekt av mobberne. Havner jeg på samme fest (leenge siden nå da, har kommet litt over det stadiet hvor man drar på storfester hvor man kun kjenner de man kommer med) så har jeg bare oversett de og vist hvor fint jeg har klart meg, og hvis vi går forbi hverandre på gaten, så holder jeg hodet hevet, går på en selvsikker måte, ser de i øynene ett par sekunder før jeg vender blikket framover og går forbi. Det er det som hjelper for meg, å vise at de ikke har ødelagt meg. Anonym poster: 7cf87293c0c858d01b39a5d610ad486e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå