Hvor går grensen for utroskap?

[vl800]

Jeg vil tro at det er forskjellige grenser for hva som er utroskap for alle. For meg så tror jeg grenser vil gå ved at den andre partneren kliner skikkelig med noen. Hvor går grensen for dere?

[Gjest Janna]

Fysisk: At han kysser en annen jente, lenge, på munnen.. og alt videre derfra.

Psykisk: At han er forelsket i en annen jente, eller driver og tuller rundt på nettet og utveksler nakenbilder med dem o.l. når han tross alt har MEG, verdens peneste. 12

[Gjest 10na]

Jeg definerer grensen for utroskap på en slik måte:

I en gitt situasjon med en annen enn din partner - spør deg selv følgende: Hadde jeg akseptert at partnerer min hadde gjort det samme? Er svaret nei - er du over grensen - enkelt og greit.

Det finnes to typer utroskap som nevnt ovenfor - fysisk og psykisk.... og begge er etter min mening like forkastelige.

12

[Pusen]

Veldig enig med 10na her. Ville min partner godtatt dette...? Kjempebra tenkemåte. Det handler om respekt!12

[Mathias]

Jeg er med 10na! Det er jo deinisjonen en må bruke...!

[Gjest 10na]

Ja, den filosofien er en veldig grei leveregel i et hvert forhold.

Men, det jeg ikke forstår - er hvordan i all verden folk kan tilgi utroskap - og fortsette å leve sammen etter noe slikt???

Slik jeg ser det kan det umulig være sunt for noen av partene. Den som har vært utro - vil etter all sannsynlighet leve i forholdet med en kontinuerlig mistanke rettet mot seg til alle tider - hvilket jo må være en uholdbar situasjon, å måtte "bevise" sin uskyld til alle tider.

Offeret i en slik sak vil oppleve å være mistenksom - hvilket heller ikke er sunt for noe forhold - i tillegg til smerten og traumen denne opplevdte da partneren var utro.

Personlig så hadde jeg aldri tilgitt utroskap - og jeg har til dags dato aldri vært utro selv. Og skulle "anledningen" komme at jeg skulle få følelser for andre enn min partner, så ville jeg tatt forholdet opp til en grundig vurdering og ihverfall ikke vært utro.

Noen som har erfaringer?? Utroskap - tilgivelse - forsette forholdet - brudd?? 12

[L@dy]

Dersom min samboer hadde klina med en annen så hadde det vært utroskap. Ellers var det en fin måte som 10na sa, "ville jeg godtatt om parneren gjorde det".

Om min samboer hadde vært utro, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Selv om en ikke "bør" tilgi så er det mange forhold som spiller inn. Som jeg ser det så er det "to grunner" til at en er utro. Enten så er en en drittsekk. Og klarer ikke å holde seg unna andre. Ellers så er det problemer i forholdet som en kunne ha løst dersom en hadde snakket sammen.

Jeg har vært utro for mange år siden med en annen partner. Dette var noe han aldri fikk fikk vite om. Min "unnskyldning" var vel det at jeg var ung, vi hadde vært sammen i noen år. Jeg var lei, men det var vanskelig å si noe om det og`.

Derfor trakk jeg meg unna han og det måtte gå som det gikk. Jeg gjorde det slutt med han da, når jeg oppdaga at jeg ikke hadde ordentlig dårlig samvittighet.

Hadde jeg kommet opp i samme situasjon nå, så hadde jeg aldri gått så langt som å vært utro.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det er mulig å tilgi utroskap i noen tilfeller. Jeg har aldri vært det ikke min kjære heller.Enkelte har det med at de plutselig en dag tar de forholdet og partneren for gitt. De glemmer helt å pleie forholdet.

En vennide av meg har en mann som begynte å sove på sofaen hver eneste kveld. Enten kom han ikke i det hele tatt ellers så kom han så seint at hun ikke merket det. Hun prøvde å forklare for han hvordan hun følte det, men han skjønte ikke hva hun snakket om. Hun fikk nesten ikke sex på et halvt år, ingen kyss eller klemmer.

Så en dag sprakk alt for henne, hun falt for en gutt på skolen. De lå sammen. Hun greide ikke å holde det hemmelig, så hun fortalte det til mannen. Først da forsto han hva han hadde gjort mot henne.

Etter runder med samlivsterapi, ser de nå nyforelska ut!!

[Ronnie]

Hei

Jeg kan tenke meg å prøve å bringe inn et nytt moment i debatten, tror dere at synet på utroskap endrer seg med alderen og hvor lenge en har vært sammen eller er den konstant?

I mine tanker er det mer viktig å fokusere på ønsket om å være sammen enn hva en fysisk gjør. Jeg skal prøve å forklare, jeg kan tror jeg akseptere en feil av min partner dvs at jeg kan skjønne og forstå at ting kan skje utvikle seg mer enn det en hadde tenkt seg. Hvis jeg skulle være helt sikker på at dette ikke skulle skje måtte jeg nektet min partner all samkvem med andre mennesker av det annet kjønn, det kan jeg ikke tenke meg å gjøre. Derfor er det altid en mulighet for at ting kan skje.Hvis dette skjer og min partner fremdeles vil dele livet med meg, kan det nok tenkes at jeg kunne tilgi. Men er det følelser og ønsker om å dele livet med den andre så er det bare å avslutte forholdet.

Ronnie

[Gjest Anonymous]

Min samboer og jeg lever i et veldig åpent og fritt parforhold son noen ganger involvererandre mennesker.... Grensene for utroskap går på at partneren din skal akseptere dine grenser og du hans, selv om dere setter grenser på forskjellige steder. For min del må han gjerne flørte, danse, kysse og kline, men han må gjøre det på en tilbørlig måte som viser at han elsker meg. Han får naturligvis ikke lov å forelske seg og heller ikke ha sex med andre enn meg.

Jeg følger naturligvis hans grenser ogsåsom er stort sett de samme bortsett fra at jeg får ha sex med kompisen hans en gang i blandt.

[Frøken Fryd]

For min del må han gjerne flørte, danse, kysse og kline, men han må gjøre det på en tilbørlig måte som viser at han elsker meg. Han får naturligvis ikke lov å forelske seg og heller ikke ha sex med andre enn meg.

Hvordan kan man gi eller frata noen lov til å forelske seg? Er ikke det en følelse/tilstand som i stor grad ikke er viljestyrt? Har selv vært forelsket i et par andre mens jeg har vært sammen med min kjære. Finner likevel alltid ut at det er HAN jeg vil ha og at alt annet har vært forbigående.

Hva med telefonsex forresten. Hva mener dere om det?

[Jellyfish]

Regner med at mange av dere vil være uenig med meg, men jeg tenker slik:

Dersom en annen person kan gi min kjære noe som ikke jeg kan gi han (f.eks. at han skulle få leve ut en fantasi jeg ikke ville være med på, eller at han finner seg en elskerinne el.l. nå som han går på skole i utlandet og jeg ikke er der), så er det OK, så lenge han kommer hjem til meg etterpå, og jeg vet at det bare er meg han er glad i. Hvis han derimot skulle forelske seg i en annen ville jeg nok hatt problemer med å takle et "forhold på si".

Nå skal det jo sies at min kjære nok ikke tenker på samme måte som meg, og for han tror jeg utroskap er fullstendig uakseptabelt. Dette må jeg selvfølgelig akseptere så lenge jeg ønsker å være i et forhold med han. Vil vel egentlig definere utroskap som en handling som går utover det min partner aksepterer, men hvordan vite hvor grensa går...? Dersom han er utro vil jeg helst ikke vite det, og dersom jeg skulle være utro så ville jeg ikke si det til han. Jeg vil heller slite med svart samvittighet til evig tid enn å gjøre han lei seg.

[aline]

I mine øyne så er klining, kyssing som er mer en ett vennskapelig nuss, der utroskapen starter. og alt etter blir bare verre og verre.

Jeg ville ikke godtatt det fra partner, og ville også sett på det som utroskap om jeg gjorde det selv.

Det viktige er jo at man snakker sammen om det, for partner kan jo ha helt andre grenser for utroskap en det en selv har. Så dersom man ikke har pratet om det, og ser typen kline med ei dame på byen eller fest, kan det jo faktisk hende partner ikke ser på det som utroskap, og ikke ser at h*n gjør no galt! Så klart man skal snu det den veien at det er utroskap om du ikke hadde godtatt at partner gjorde det, men tenk om partner faktisk godtar det? Da kan man lett være ute å kjøre!

snakk om grensene er viktig tror jeg.