Kronisk autoimmun sykdom å det å finne seg dame.

[AnonymBruker]

Jeg er en 22år gammel mann og jeg lider av en kronisk autoimmun sykdom, dette er noe jeg aldri pleier å fortelle jentene jeg er interessert i da jeg frykter for at de skal se på dette som et stort hinder og ikke ta sjansen på å la forholdet gå videre, sykdommen kan ikke sees på meg per i dag da jeg har vært så heldig å være en av de få som har fått oppleve en periode med veldig lang remisjon (går nå på mitt 8ende år i remisjon)

Men en dag kommer den mest sannsynlig tilbake, og symptomene, smertene, medisinene og hele faktumet at jeg har en sykdom vil bli mer synlig.

Hva synes dere damer om dette? kunne dere ha data en mann som kanskje må bli ufør i 40års alderen pga noe slikt?

Jeg ber dere innstendig om å være ærlige her, dere gjør meg bare en bjørnetjeneste ved å si ja om det er løgn, jeg vil gjerne vite hva jeg kanskje har å måtte se frem til og hvilke utfordringer jeg eventuelt må takle.

Takker for svar

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[Sugerøret]

Heisann, jeg har autoimmun sykdom og personlig vet jeg hvor F***n ting kan være.

Men alikevel,så ser ikke jeg på det som en hindring,mulig fordi jeg har det selv . Det blir litt til hva du gjør det til selv. Uansett,min kjære har flere sykdommer (som meg) men jeg ville aldri latt være å bli sammen med han ,bare pga sykdom.

Det er meg da.

[Envy]

Jeg aner ikke hverken hva autoimmun sykdom, eller remisjon betyr, men ufør i en alder av 40, en mann med mye smerter, medisiner, kanskje mye legebesøk, vet ikke om sykehus, bekymringer osv er en del av det, men det er ikke noen turn on.

Tror jeg måtte kjent mannen veldig godt fra før, og vært veldig forelsket før jeg ville gått inn i noe slikt. Er selv veldig arbeidsom, og tror ikke jeg helt ville likt tanken på å ha en mann gående hjemme på uføretrygd. Så er det jo noe med videreføring av gener hvis man evt. skulle få barn, er det en veldig arvelig sykdom?

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hverken hva autoimmun sykdom, eller remisjon betyr, men ufør i en alder av 40, en mann med mye smerter, medisiner, kanskje mye legebesøk, vet ikke om sykehus, bekymringer osv er en del av det, men det er ikke noen turn on.

Tror jeg måtte kjent mannen veldig godt fra før, og vært veldig forelsket før jeg ville gått inn i noe slikt. Er selv veldig arbeidsom, og tror ikke jeg helt ville likt tanken på å ha en mann gående hjemme på uføretrygd. Så er det jo noe med videreføring av gener hvis man evt. skulle få barn, er det en veldig arvelig sykdom?

Autoimmun sykdom betyr basicly at immunforsvaret mitt er såpass sterkt + at det er en genfeil som fører til at det i steden for å bare angripe fremmedlegemer i kroppen også angriper egne celler og fører til innflammasjon i kroppen, det er flere sykdommer som havner under denne kategorien, MS, Lupus, Artritt og leddgikt er noen av dem

Remisjon betyr sykdomsfri periode hvor jeg føler meg like frisk som enhver annen person uten denne sykdommen og har null symptomer og går heller ikke på noen medisiner.

Sjansene for videreføring av gener er utrolig lav, tror det var noe slikt som 0.1% sjanse da jeg er mann og at arveligheten er størst om det er moren som har sykdommen og ikke faren, tror ikke det er registrert et eneste tilfelle hvor faren har gitt sykdommen min videre til et barn.

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[AnonymBruker]

Sjansen for videreføring av sykdom mente jeg selvfølgelig å skrive

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[AnonymBruker]

Jeg ville nok holdt meg unna.

Jeg ville ikke blitt emosjonelt involvert med noen jeg visste kom til å få mye problemer, egoistisk som faen er det, men, livet er komplisert nok som det er.

Anonym poster: ea89d9a17dbef2a96f89c2e4f23c862c

[AnonymBruker]

Ja, og jeg har vært sammen med en med leddgikt. Tøft å se at den andre har det vondt , men var ikke derfofdet ble slutt. han er i bedre form nå. Hadde nok tenkt meg om, men om følelsenen var der, så tror jeg ikke at jeg hadde latt være. Lykke til

Anonym poster: 44988ee29adbc3a7b17875dfa3f064cd

[AnonymBruker]

Ts her, ikke så mange som har svart her nei, får vel bare trekke konklusjonen at jeg kommer til å slite med å finne en kvinne som er villig til å akseptere sykdommen min om den skulle bryte ut igjen.

Huff, jaja det var egentlig ikke noe mer enn jeg forventet. Menn å kvinner har forskjellige kjønnsroller i et forhold, kvinner liker å blitt passet/tatt vare på mens mannen liker å passe/ta vare på, det og skulle reverse disse kjønnsrollene blir vel håpløst antar jeg.

Sikkert derfor kvinner med sykdommer har det langt lettere enn menn for å finne kjærligheten.

Trist men jeg får bare lære meg å leve med det

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[AnonymBruker]

Autoimmun sykdom betyr basicly at immunforsvaret mitt er såpass sterkt + at det er en genfeil som fører til at det i steden for å bare angripe fremmedlegemer i kroppen også angriper egne celler og fører til innflammasjon i kroppen, det er flere sykdommer som havner under denne kategorien, MS, Lupus, Artritt og leddgikt er noen av dem

Remisjon betyr sykdomsfri periode hvor jeg føler meg like frisk som enhver annen person uten denne sykdommen og har null symptomer og går heller ikke på noen medisiner.

Sjansene for videreføring av gener er utrolig lav, tror det var noe slikt som 0.1% sjanse da jeg er mann og at arveligheten er størst om det er moren som har sykdommen og ikke faren, tror ikke det er registrert et eneste tilfelle hvor faren har gitt sykdommen min videre til et barn.

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

Det har ikke noe å gjøre med at immunforsvaret ditt er sterkt å gjøre. Bare at det angriper kroppsegne antigener.

Anonym poster: c77b29b51d337779c5fecee0f8501c31

[AnonymBruker]

Ts her, ikke så mange som har svart her nei, får vel bare trekke konklusjonen at jeg kommer til å slite med å finne en kvinne som er villig til å akseptere sykdommen min om den skulle bryte ut igjen.

Huff, jaja det var egentlig ikke noe mer enn jeg forventet. Menn å kvinner har forskjellige kjønnsroller i et forhold, kvinner liker å blitt passet/tatt vare på mens mannen liker å passe/ta vare på, det og skulle reverse disse kjønnsrollene blir vel håpløst antar jeg.

Sikkert derfor kvinner med sykdommer har det langt lettere enn menn for å finne kjærligheten.

Trist men jeg får bare lære meg å leve med det

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

Hvorfor i all verden trekker du en sånn konklusjon? Hadde jeg forelsket meg i en mann så tror jeg neppe sykdom hadde trengt å være en dealbreaker dersom vi passet sammen på flere plan.

Du virker litt stakkarslig i synet ditt på deg selv, og det er ikke særlig attraktivt.

Anonym poster: c77b29b51d337779c5fecee0f8501c31

[AnonymBruker]

Det har ikke noe å gjøre med at immunforsvaret ditt er sterkt å gjøre. Bare at det angriper kroppsegne antigener.

Anonym poster: c77b29b51d337779c5fecee0f8501c31

Yeah med mindre du er en lege så kaller jeg bullshit on that one. Revmatologen min har gang på gang forklart meg hvordan dette fungerer, Immunforsvaret mitt er ute av kontroll, det produseres alt for mange hvite blodlegmer og immunceller, + i tillegg til dette så er den genfeilen som fører til at de angriper egne celler i kroppen.

Sist sykdommen var aktiv hadde jeg et utrolig høyt antall hvite blodlegmer i kroppen, såpass mange av heavye cellegiftkurer ble satt i gang for å nedsette immunforsvaret.

Men herregud dette spiller da ingen rolle da hvordan fungerer lupus ikke var spørsmålet her.

Åja, ser at jeg ikke spesifiserte sykdommen min, beklager min feil

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[Ferny]

Yeah med mindre du er en lege så kaller jeg bullshit on that one. Revmatologen min har gang på gang forklart meg hvordan dette fungerer, Immunforsvaret mitt er ute av kontroll, det produseres alt for mange hvite blodlegmer og immunceller, + i tillegg til dette så er den genfeilen som fører til at de angriper egne celler i kroppen.

Sist sykdommen var aktiv hadde jeg et utrolig høyt antall hvite blodlegmer i kroppen, såpass mange av heavye cellegiftkurer ble satt i gang for å nedsette immunforsvaret.

Men herregud dette spiller da ingen rolle da hvordan fungerer lupus ikke var spørsmålet her.

Åja, ser at jeg ikke spesifiserte sykdommen min, beklager min feil

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

Eh.

Et sterkt immunforsvar holder deg FRISK. Dersom prduksjonen av leukocytter er ute av balanse og gjør deg syk, ja - da har du ikke et sterkt immunforsvar. Du har en feil i immunforsvaret som gjør deg dårlig...?

Endret 2. mars 2013 av Ferny

[AnonymBruker]

Eh.

Et sterkt immunforsvar holder deg FRISK. Dersom prduksjonen av leukocytter er ute av balanse og gjør deg syk, ja - da har du ikke et sterkt immunforsvar. Du har en feil i immunforsvaret som gjør deg dårlig...?

Tenk litt da, Et sterkt immunforsvar som går løs på egne celler å skaper betennelse. Derfor kroppen ender opp ganske herpa når du får et skikkelig lupus oppbluss.

Et sterkt immunforsvar er ikke nødvendigvis en god ting når det heller har lyst til gå løs på deg enn fremmedlegmer i kroppen. Dette er bare det revmatologen min har fortalt meg.

Men selvsagt det kan jo være at jeg har et sterkt immunforsvar til å begynne med å bare fikk lupus på toppen av dette, eneste jeg vet er at jeg hadde alt for mange hvite blodlegemer i kroppen å at de gikk totalt berserk sist gang sykdommen var aktiv.

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[Ferny]

Tenk litt da, Et sterkt immunforsvar som går løs på egne celler å skaper betennelse. Derfor kroppen ender opp ganske herpa når du får et skikkelig lupus oppbluss.

Et sterkt immunforsvar er ikke nødvendigvis en god ting når det heller har lyst til gå løs på deg enn fremmedlegmer i kroppen. Dette er bare det revmatologen min har fortalt meg.

Men selvsagt det kan jo være at jeg har et sterkt immunforsvar til å begynne med å bare fikk lupus på toppen av dette, eneste jeg vet er at jeg hadde alt for mange hvite blodlegemer i kroppen å at de gikk totalt berserk sist gang sykdommen var aktiv.

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

OK, itsje veit eeeeg. Men produksjonen av hvite blodlegemer ØKER vel som en respons på "fiendtlige" antigener. Dersom du har en autoimmun sykdom der egne antigener oppfattes som onde mikrober eller whatever - vil ikke det være naturlig med en økning liksom? Som selvsagt er uheldig i ditt tilfelle, da det dine egne friske celler som blir angrepet og ødelagt. Og så er det jo ikke akkurat som om produksjonen av hvite blodlegemer går ned heller, da kroppsegne antigener ikke akkurat forsvinner. Men dette vet sikkert legen din bedre enn meg.

[Gjest Vevila]

Tror det er mest ditt negative syn som gjør at du sliter med damene. Leste den andre tråden din også, og det er absolutt ikke slikt at du trenger å få så mange oppbluss av sykdommen gjennom årene. Det er forresten ikke immunforsvaret som er sterkt nei, det er forstyrret, derfor har man også lettere for å få f.eks influensa og bør passe litt på med tanke på smitte osv. Dersom man blir forelsket og glad i en person kan man leve med det meste, og de fleste personer har bagasje av en eller annen sort. Jeg tror du kommer til å få et helt flott liv TS, om du prøver å la være å se på alt som hindringer

[Gjest RockOn]

http://www.revmatiker.no/Plager/Diagnoser/Lupus

[AnonymBruker]

Tror det er mest ditt negative syn som gjør at du sliter med damene. Leste den andre tråden din også, og det er absolutt ikke slikt at du trenger å få så mange oppbluss av sykdommen gjennom årene. Det er forresten ikke immunforsvaret som er sterkt nei, det er forstyrret, derfor har man også lettere for å få f.eks influensa og bør passe litt på med tanke på smitte osv. Dersom man blir forelsket og glad i en person kan man leve med det meste, og de fleste personer har bagasje av en eller annen sort. Jeg tror du kommer til å få et helt flott liv TS, om du prøver å la være å se på alt som hindringer

Kanskje du har rett, merkelig at det er nøyaktig 8år siden jeg var syk overhode da blir aldri smitta av noe som helst, min X kjæreste hadde svineinfluensa for non år siden, og til tross for at jeg var nær henne hele tiden å pleide henne så bet det aldri på meg.

Takk for positive ord får ta det til ettertanke, kanskje livet mitt ikke er på vei til helvete allikevel.

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

[Gjest Vevila]

Kanskje du har rett, merkelig at det er nøyaktig 8år siden jeg var syk overhode da blir aldri smitta av noe som helst, min X kjæreste hadde svineinfluensa for non år siden, og til tross for at jeg var nær henne hele tiden å pleide henne så bet det aldri på meg.

Takk for positive ord får ta det til ettertanke, kanskje livet mitt ikke er på vei til helvete allikevel.

Anonym poster: 244afeda8c8da53f79fe3f89f35d2043

Det er jo kjempe flott! Har en mor selv som har hatt lupus i 20 år nå, og det var absolutt verst i begynnelsen. Det som har hjulpet henne er å passe på å holde seg unna alt som hun har erfart er med på å blusse opp sykdommen, i hennes tilfelle sollys og dyr som hun er allergisk mot. Jeg vil også si at i forhold til jenter blir det nok lettere når du blir litt eldre. Når man er ung er det mange som stikker med halen mellom bena med en gang man ser at noe kan føre med seg et visst "ansvar".

Endret 2. mars 2013 av Vevila

[Gjest Søgni]

Hvorfor i all verden trekker du en sånn konklusjon? Hadde jeg forelsket meg i en mann så tror jeg neppe sykdom hadde trengt å være en dealbreaker dersom vi passet sammen på flere plan.

Du virker litt stakkarslig i synet ditt på deg selv, og det er ikke særlig attraktivt.

Anonym poster: c77b29b51d337779c5fecee0f8501c31

Må si meg helt enig i dette.Jeg forstår ikke helt hvorfor du trekker konklusjonen om kjønnsroller og at kvinner med sykdommer har så mye lettere for å få seg kjærester fordi de "liker å bli tatt vare på" i kraft av å være kvinner heller. I dag er det jo en forutsetning å klare seg selv, uansett helse og kjønn etc. Det her tror jeg handler litt mer om å være menneske enn hvilket kjønn man tilhører.

Jeg skjønner at det med sykdommen gjør deg usikker med tanke på damer altså, men punkt en for deg må jo være å slippe tankene om at ingen vil ha deg fordi du er syk. En annen ting, er at det ikke er sikkert det er en fordel å skjule sykdommen for potensielle kjærester (uten at jeg vet hvor lenge du unngår å fortelle det osv.). Jeg ser poenget med å ikke ville skremme vekk noen(?) med å fortelle det, og at folk har ulike grenser for hva de er komfortable med å dele med andre og når, men ærlighet og åpenhet er ikke så dumt det heller. Jeg synes iallefall ikke at du bør være redd for å fortelle det. Det kan jo være en deal breaker for en del, men da finner du jo ut det først som sist.

Endret 3. mars 2013 av Søgni