Psykologi

[momo]

Lurer på om det er noen der ute som vet ca hva en psykolog tjener og hvor lett det er å få jobb.

Har veldig lyst til og studere dette, men med ex.phil og ex.fac, må man jo sitte 7 år på skolebenken, og jeg kommer jo til og få et enormt studielån. Så det hadde vært greit og vite hvor lett det blir og betale tilbake studielånet.

:-) :-)

[Arkana]

Jeg studerer selv psykologi. Langt studium ja, men det er interessant og veldig behov for psykologer så jobbmulighetene er mange. Begynnerlønnen er svært avhengig av hva slags retning du velger, og selvsagt om du skal jobbe i privat eller offentlig sektor, men den er ganske høy i forhold til de fleste andre yrker.

[Gjest Anonymous]

Det er ikke så lett for psykologer å få jobb overalt.

Det varierer veldig rundt om i landet.

I Oslo nå er det temmelig vanskelig, mens i utkantkommuner er det psykologmangel.

Flere jeg kjenner som har blitt ferdig i det siste har slitt med å få jobb i Oslo. Får se hvordan det går med meg når jeg er ferdig om et års tid...

[aline]

Egentlig ganske tåpelig at det skal være vanskelig å få jobb som psykolog i oslo, da det er 5-8 mnd ventetid hos så godt som alle de som er her pga lange ventelister!!!!

Burde jo være kjempebehov for flere slik at pasientene ikke trengte vente så lenge!!! :-?

[Gjest Anonymous]

Egentlig ganske tåpelig at det skal være vanskelig å få jobb som psykolog i oslo, da det er 5-8 mnd ventetid hos så godt som alle de som er her pga lange ventelister!!!!  

Burde jo være kjempebehov for flere slik at pasientene ikke trengte vente så lenge!!!  :-?

Jeg vet, jeg vet!

Det dreier seg nok om økonomi...

I Barne- og Ungdomspsykiatrien hvor jeg har praksis på studiet mitt nå,

har de ikke økonomi til å ansette noen flere psykolger, og ventelistene er lange...

Denne satsingen på psykiatrien (eller psykisk helsevern som vi har lært at det heter) som regjeringen snakker om har ikke jeg sett noe til!

[Arkana]

Det er ikke så lett for psykologer å få jobb overalt.

Det varierer veldig rundt om i landet.

I Oslo nå er det temmelig vanskelig, mens i utkantkommuner er det psykologmangel.

Flere jeg kjenner som har blitt ferdig i det siste har slitt med å få jobb i Oslo. Får se hvordan det går med meg når jeg er ferdig om et års tid...

Igjen kommer det an på hvilken retning man har valgt. Jeg kjenner flere som nærmest har blitt headhuntet det sekundet de setter foten utenfor universitetet.

[Gjest Anonymous]

Igjen kommer det an på hvilken retning man har valgt. Jeg kjenner flere som nærmest har blitt headhuntet det sekundet de setter foten utenfor universitetet.

Ja, det varierer sikkert.

Jeg kjenner mange som har fått jobb relativt fort, men også mange (flinke folk) som har hatt store vansker.

De som har slitt har forøvrig valgt ulike sekvenser, noen BFT, noen SKT, DT og en A&O.

De du kjenner som har fått jobb så raskt, hva har de valgt, og har de fått jobb i Oslo?

[Arkana]

De jeg kjenner har alle fått jobb i Oslo, litt forskjellig, fra å jobbe med gruppeterapi til sykehus.

[Gjest Anonymous]

OK.

Kryss fingrene for meg, da, som skal søke jobb i Barne- og Ungdomspsykiatrien (og helst i Oslo) neste år!

[Arkana]

OK.

Kryss fingrene for meg, da, som skal søke jobb i Barne- og Ungdomspsykiatrien (og helst i Oslo) neste år!

Ja, fingre og tær skal krysses.

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder jobbmuligheter, er det, som flere andre har nevnt, avhengig av hva du vil jobbemed, og hvor du vil jobbe. Dersom du er villig til å flytte på deg, får du jobb uten problemer, og lønna er også tildels bra til begynnerlønn å være, samt at du gjerne får andre goder som full dekning av kurs og veiledning til spesialistutdanning etc. (verdt ca. 50.000 i året). Dersom du vil ha jobb i Oslo, vil du nok måtte lete litt lenger som nyutdannet, men det ordner seg jo for de fleste. Jeg søkte jobber i de tre største byene, og sendte mange søknader uten å få napp. Etter å ha ringt rundt til aktuelle arb.plasser, selv uten at de hadde lyst ut stillinger, fikk jeg jobb i nærheten av Oslo. Så vidt jeg vet, har alle på mitt kull fått jobb, og jeg tror det ordnet seg rimelig raskt for de fleste (selv om noen må ukependle). Lønnsmessig ligger de største byene lavere enn de mer "perifere" strøkene, men man tjener vel stortsett greit (selv om man vel alltids ville ha ønsket litt mer...). Den berømte opptrappingen i psykiatrien har jeg sett lite til også dessverre. merker at det er et stort behov for psykologer, men det betyr ikke automatisk at det blir opprettet flere stillinger. Mange velger å helle opprette stillinger for psykiatriske sykepleiere etc. fordi det er billigere. Jeg tror allikevel ikke man skal bekymre seg for mye for om man får jobb. Arb. markedet kan forandre seg mye på noen år, og de fleste får jobb dersom de bare er villige til å ta noe annet enn drømmejobben med en gang. Det kan jo være en fordel også å jobbe med noe man i utg.pkt ikke hadde tenkt fordi man da kan oppdage nye arbeidsområder som man egentlig ikke hadde trodd man ville like....

[Gjest misunnelig]

sitter bare og misunner dere som har "problemet" med å finne jobb etter endt psykologi utdanning.. jeg bekymrer meg for å aldri komme inn på studiet, siden det er det eneste jeg vil, og ser ganske så svart ut på det siden oddsene er veldig lave.. sukk :-(

[momo]

Er det virkelig så vanskelig og komme inn på studiet?

Og hvis det er det eneste du vil, må det da vel være mulig. Regner også med at det er enklere og komme inn i Tromsø og Trondheim enn i Oslo.

Er det forresten noen som vet hvor vanskelig det er og komme inn på studiet i Oslo?

Nå ble jeg litt småbekymra.

:-) :-)

[Gjest Anonymous]

Er det virkelig så vanskelig og komme inn på studiet?

Og hvis det er det eneste du vil, må det da vel være mulig. Regner også med at det er enklere og komme inn i Tromsø og Trondheim enn i Oslo.

Er det forresten noen som vet hvor vanskelig det er og komme inn på studiet i Oslo?

Nå ble jeg litt småbekymra.

:-) :-)

De tar inn 44 stk hvert semester.

Da jeg begynte tok de inn 36 og det var ca. 400 som søkte.

Nå har det jo endret karaktersystem fra tall- til bokstavkarakterer.

Da jeg begynte trengte man 1,9 på grunnfag for å komme inn.

Nå må man vel ha bare A på de eksamenene man må avlegge.

Det har vært en stor debatt på Psykologisk Institutt om den nye opptaksordningen, fordi de regner med at det kommer til å være mange fler som har bare A enn de har plasser. Loddtrekning har vært foreslått som løsning til store protester.

Jeg vet ikke hva som ble resultatet, men du kan gå inn på

www.psykologi.uio.no (dette er ikke link...) og se om du ser noe der!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg gikk i Bergen, og på mitt kull kom sistemann inn med 2,17 i snitt. Nå er det jo bokstavkarakterer, og jeg tror det var snakk om loddtrekning i Bergen også, men er litt usikker på det. Klart man må ha gode karakterer for å komme inn, men det er ikke uoverkommelig på grunnfag. Det er forholdsvis lite pensum, og dersom man melder seg på skrivegrupper etc., og leverer inn så mange oppgaver som man bare kan, er det ingen umulighet å komme inn! Jeg tror forresten det kan være en fordel å ha gjort noe annet før man begynner på grunnfag el. evt. går videre. Dersom man har studert noe annet, drar man god nytte av den skrivetreningen man har fra andre eksamener, og jeg tror absolutt ikke det skader med litt livserfaring når man skal jobbe som psykolog. Det er ikke noen ubetinget fordel å komme som nyutdannet psykolog og være 25. Det er en jobb hvor man ofte føler det kan komme godt med å ha noen år på baken. Jeg var 28 da jeg var ferdig, og synes selv det var litt lite...