2-åringen slår meg!

[AnonymBruker]

Har ei lita jente på to år. Hun trasser jo litt som toåringer gjør, men generelt sett er hun et ganske harmonisk barn, blid og fornøyd. MEN, hun slår meg, og bare meg! Ikke slik at hun blir sint på meg og derfor slår, som oftest skjer det når jeg holder på og kle på henne, da klapper hun med hardt på begge kinnene med hendene. Jeg tar alltid tak i hendene hennes, ser henne inn i øynene og sier med streng stemme at det får hun ikke lov å gjøre og at mamma får vondt. På en måte virker det som hun skjønner det, for hun sier "mamma aua" og stryker meg på kinnet når jeg spør henne om hva mamma sier om det. Men på den andre siden kan hun fint le når jeg tar tak i hendene hennes til hun syns det blir kjedelig å bli holdt fast (holder henne til jeg får øyekontakt) og da sutrer litt.

Hun sparker også av og til mye når jeg skifter bleie, ikke bare sparking i lufta, men hun vrir faktisk kroppen for å få sparket meg mens hun ler. Vi går da gjennom samme prosedyre som når hun slår.

Det er jo ikke for å få oppmerksomhet, for hun har min fulle oppmerksomhet i disse situasjonene, det er litt vanskelig å fjerne henne fra situasjonen også siden vi er midt i stell og hun har kanskje bodyen ukneppet på og ett bein i strømpebuksa. Noen tanker? Og hvorfor gjør hun bare dette på meg og ikke pappaen?

Anonym poster: b392a43578a5ddb632e4ddc1ee94d6e1

[Nusseli]

Det er helt normalt i den åldern. Oftast så gjør barn dette med de personene som de føler seg mest trygge med. De tester grenser helt enkelt. Kanskje hon ikke er like mye med sin far som med deg? Min sønn "testet" både meg og sin far da vi bodde sammen. Han er blitt et par månader eldre nå og gjør ikke slik lengre. Din reaksjon på det hele er helt rett, beholde roen og forklare at det gjør vondt at bli slått.

Du er flink :-)

[AnonymBruker]

Det er helt normalt i den åldern. Oftast så gjør barn dette med de personene som de føler seg mest trygge med. De tester grenser helt enkelt. Kanskje hon ikke er like mye med sin far som med deg? Min sønn "testet" både meg og sin far da vi bodde sammen. Han er blitt et par månader eldre nå og gjør ikke slik lengre. Din reaksjon på det hele er helt rett, beholde roen og forklare at det gjør vondt at bli slått.

Du er flink :-)

Jeg er enig i dette. Det har skjedd med meg også. Er noe bedre nå når poden er blitt litt eldre.

Anonym poster: 32d1ede62d1ef9a3daa7061bbd1348d9

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.Er tydelig at lille, snille babyen min (som alle tror er et englebarn) begynner å teste grenser og virkelig gi uttrykk for hva hun vil (les: ikke vil). Hun er også flink til å hyle istedenfor å ganske enkelt si nei: "Vil du ha eple?" "Neeeeeiuææææ!"

Godt å høre at jeg håndterer det riktig da. Hormonelle, gravide meg måte faktisk gråte litt av setningen "Du er flink", så takk, you made my day

Ts

Anonym poster: b392a43578a5ddb632e4ddc1ee94d6e1