Har jeg rett til å bli irritert?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år.

Jeg har ei venninne som sliter med det ene og det andre. Hun har slitt med bulimi og anoreksi i mange år. Ved flere anledninger har jeg prøvd å hjelpe henne med dette, men på tross av utallige sykehusinnleggelser og uteblitt mens nekter hun selv for at hun sliter.

Hun har alltid vært ute etter oppmerksomhet og prøver ofte å finne måter å få det på. I det siste har hun hengt seg opp i en add diagnose hun har fått, og snakker ofte om at hun "endelig" skjønner hvorfor hun har gjort det så dårlig på skolen. Hun har ikke vært lat, nei hun har "lidd" av add. Hun håper på at medisiner er den endelige løsningen og uttrykker at alt kommer til å løse seg så lenge hun får et par piller.

En dag var jeg og spiste middag hos henne og moren. Noen uker senere fikk jeg vite av henne at de to hadde funnet ut at jeg OGSÅ kunne ha en diagnose. Moren hennes hadde sagt at hun syntes det var merkelig at jeg ikke ville holde øyekontakt med henne når jeg snakket og at jeg derfor minnet om en person som led av høytfungerende autisme eller aspbergers. De hadde tydeligvis senere den kvelden sittet og "utredet" meg for å finne en riktig diagnose til meg.

Da venninnen min sa dette til meg omtalte hun det som om at "endelig" kan du også få en diagnose! Jeg kjente det boblet inni meg, jeg ble så irritert at jeg holdt på å gå av skaftet. Jeg har da aldri slitt noe spesielt i sosiale sammenhenger annet enn at jeg har problemer med å ha "intens" øyekontakt med folk jeg ikke er helt trygg på, rett og slett fordi jeg synes det er ekkelt og unødvendig. Jeg har aldri hatt problemer eller utviklingsavvik da jeg var yngre, og jeg er så å si bare en normal person som har opplevd et par tøffe ting i livet. Jeg har gode kognitive evner og blir ofte beskrevet som en veldig reflektert person.

Jeg har problemer med øyekontakt og husker enkelte detaljer godt, men det trenger da vel ikke bety at jeg lider av en diagnose og trenger medisiner?

Har jeg rett til å bli irritert over at venninnen min og moren hennes sitter og "utreder" meg, og slenger rundt seg med diagnoser fordi en diagnose "hjalp" venninnen min til å kunne skylde på sin egen latskap?

Jeg syns det var å gå langt over streken, og jeg føler meg tråkket på!

Anonym poster: 5b4881e636651f5d82a2c5308a406565

[Gjest Wei Wei]

Ja, du har rett til å bli irritert.

[AnonymBruker]

Du har rett til å føle hva du vil; hvorvidt å føle det slik eller å handle etter følelsene er fornuftig er derimot en helt annen sak.

Anonym poster: 2aa4c0ecb81dd67fe240e866a1c09781

[Gjest]

Ville holdt litt mer avstand til henne der.

Hun høres ulidelig slitsom ut.

[AnonymBruker]

Jeg syns du abolutt har all grunn til å bli irritert, til og med forbanna kunne du blitt!

De har da overhodet ingenting med å sitte å diskuterer deg etter du er gått, og finne en diagnose til deg når det ikke feiler deg noen ting!

Jeg hadde sagt klart i fra til denne "venninnen" at slik oppførsel godtar jeg ikke, og om hun ikke slutter med det, så er vennskapet over. Slike venninner vil nå ikke jeg ha!

Anonym poster: f234c22bc226a66856c4122195ea8353

[Gjest Gjest]

ja du ahr rett i å bli irritert for at ho gir deg diganose. men jeg syns du også skriver mye fjas.

faktisk er det mange med add som har slitt på skolen men som har blitt betraktelig bedre etter diagnose og terapi(medisinering) har funnet sted. dette går på konsentrasjon.

at ho søker oppmerksomhet ser jeg heller ikke problemet med da det er mange alvorlig syke som nettopp gjør det.

at ho ikke innser at ho har bulimi er også vanlig så forstår ikke helt hva alt dette hadde med den egentlig saken å gjøre, nemlig at ho ga deg en diagnose..

[Miss moneypenny]

Hadde blitt rimelig irritert jeg og!

[edderkoppdame]

ah, diagnoseslaver er det mest irriterende som finnes. Det verste er at det er så forbasket mange av dem også nå for tiden. Alt blir jo sykeliggjort. Får jo ikke være deprimert lengre uten at noen prøver å sende en til lege og psykolog. Klart du har rett til å være irritert, jeg blir jo irritert bare av å lese om det...

[AnonymBruker]

ah, diagnoseslaver er det mest irriterende som finnes. Det verste er at det er så forbasket mange av dem også nå for tiden. Alt blir jo sykeliggjort. Får jo ikke være deprimert lengre uten at noen prøver å sende en til lege og psykolog. Klart du har rett til å være irritert, jeg blir jo irritert bare av å lese om det...

Det er akkurat det jeg tenker! De kan få kaste rundt om seg med diagnoser så mye de vil, men å gå videre på meg er ikke med på å "hjelpe" meg.

"åååh, jeg gjorde det dårlig på den prøva jeg ikke leste godt nok på", Istedet for å faktisk jobbe bedre fram mot neste prøve kan jeg jo bare skaffe meg en diagnose som gjør at jeg har en unnskyldning hvis det går dårlig.

Jeg synes folk får diagnoser alt for lett nå til dags, og de har en tendens til å bli helt opphengt i det. De lar diagnosene styre livet deres og de er med på å skape unødvendige hindringer. Folk bruker alt for mye tid på å sitte og finne ut om de lider av noe, når de istedet kunne selvmedisinert seg ved å rett og slett bare sparke seg sjøl i rompa en gang i ny og ned.

Dette skjer over alt og jeg greier ikke annet enn å bli jævla irritert. i hvert fall når de begynner å gå videre med å "utrede" friske folk.

- TS

Anonym poster: 5b4881e636651f5d82a2c5308a406565

[AnonymBruker]

ah, diagnoseslaver er det mest irriterende som finnes. Det verste er at det er så forbasket mange av dem også nå for tiden. Alt blir jo sykeliggjort. Får jo ikke være deprimert lengre uten at noen prøver å sende en til lege og psykolog. Klart du har rett til å være irritert, jeg blir jo irritert bare av å lese om det...

Er så enig. Nå har jeg en diagnose selv, men jeg har liksom slått meg til ro med det og prøver å leve så normalt som mulig. Har aldri prøvd å "surfe" gjennom livet på diagnosa, men jeg kjenner flere som holder på sånn. De færreste vet at jeg har det!

En av grunnene til at jeg ikke er så åpen om det er nettopp sånne diagnosejegere, jeg har ikke lyst til å være som de. Men det er litt kjipt at på grunn av sånne folk så er jeg veldig flau over noe jeg egentlig ikke burde være flau over, og som ikke er min feil.

Anonym poster: ebd8b1d45a0f1f74b33001ad9effe046

[AnonymBruker]

ja du ahr rett i å bli irritert for at ho gir deg diganose. men jeg syns du også skriver mye fjas.

faktisk er det mange med add som har slitt på skolen men som har blitt betraktelig bedre etter diagnose og terapi(medisinering) har funnet sted. dette går på konsentrasjon.

at ho søker oppmerksomhet ser jeg heller ikke problemet med da det er mange alvorlig syke som nettopp gjør det.

at ho ikke innser at ho har bulimi er også vanlig så forstår ikke helt hva alt dette hadde med den egentlig saken å gjøre, nemlig at ho ga deg en diagnose..

Ja du kan ha rett i at bulimien kanskje ikke hadde så mye med saken og gjøre. Men det er bare litt tilleggsinformasjon. Jeg har opplevd at folk som sliter med spiseforstyrrelser ofte er ekstremt opptatt av seg selv og at det er synd i de. Når de ikke tør å innrømme at de faktisk lider av spiseforstyrrelser går de videre med å finne andre diagnoser som kan være med på å øke oppmerksomheten mot dem selv og stakkarsliggjøre dem.

Så klart hun sliter, men det gir henne ikke rett til å tråkke meg ned ved å spille på usikkerhetene mine og gi meg forskjellige diagnoser som jeg ikke trenger å få.

Anonym poster: 5b4881e636651f5d82a2c5308a406565

[frøkna]

Herregud, så irriterende! Syns hun høres irriterende nok fra før med tanke på oppmerksomhetsbehovet hennes.