Er det virkelig ene og alene grunn til å dumpe mannen?

[Gjest Gjest]

http://www.klikk.no/...ticle819132.ece

Er det flere enn meg som har reagert på denne artikkelen i dag?

Skal man virkelig gå fra mannen med en gang hvis han ikke ønsker barn?

Hvordan resten av forholdet er, har ikke det noen innvirkning?

[Kassiopeia]

Nå står det jo i artikkelen at om det er veldig viktig og en av de største ønskene man har i livet er å få barn, og det er jo gjerne stor forskjell på førstnevnte og de som ikke er helt sikker på om de kan tenke seg barn eller ikke i framtiden. Så ja, hvis barn er så viktig som de beskriver i linken, så er jeg absolutt enig i at man bør dumpe partneren.

[Gjest BettyBoop]

http://www.klikk.no/...ticle819132.ece

Er det flere enn meg som har reagert på denne artikkelen i dag?

Skal man virkelig gå fra mannen med en gang hvis han ikke ønsker barn?

Hvordan resten av forholdet er, har ikke det noen innvirkning?

jeg syns nå egentlig at man bør avklare sånt før man blir sammen jeg så slipper man å havne i den situasjonen.

[Cathrine88]

En som vil føle at noe vesentlig mangler i livet dersom han eller hun ikke får barn og en som absolutt ikke ønsker seg barn passer overhodet ikke sammen, så det er god nok grunn ja.

[Gjest Sunheart]

Ja, hvordan skal du ellers få deg barn da?

[Rabarbr@]

Klart man skal gå fra en som ikke ønsker barn, om man vil ha barn selv. Noe annet ville jo vært fryktelig dumt.

[Gjest Violetta]

Om man lar en artikkel på klikk.no avgjøre om man skal være sammen eller ikke bør man kanskje ikke heller være sammen med noen.

[AnonymBruker]

At folk ikke diskuterer slikt før man blir sammen skjønner ikke jeg.

Det er noe så grunnleggende at alle burde snakke om det tidlig og være ærlig.

Jeg ønsker ikke barn, aldri ønsket barn og vært i forhold med flere som har sagt at de heller ikke vil ha barn. Så går det ett år så viser det seg at de ønsket barn allikevel, men valgte å si at de ikke ønsket det i håp om at jeg bytter mening en dag.

En jente latet som hun fortsatt gikk på p-piller mens hun i realiteten hadde sluttet fordi hun ville lure på seg barn. Det er det mest sårende jeg noen gang har opplevd.

Nå har jeg endelig funnet en jente som ikke ønsker barn og som er sterilisert, og det samme er jeg.

Alle burde finne seg en som har samme tanker om barn eller ikke barn.

Anonym poster: 215c8b954837c358f6e0453523404f3b

[Gjest BettyBoop]

At folk ikke diskuterer slikt før man blir sammen skjønner ikke jeg.

Det er noe så grunnleggende at alle burde snakke om det tidlig og være ærlig.

Jeg ønsker ikke barn, aldri ønsket barn og vært i forhold med flere som har sagt at de heller ikke vil ha barn. Så går det ett år så viser det seg at de ønsket barn allikevel, men valgte å si at de ikke ønsket det i håp om at jeg bytter mening en dag.

En jente latet som hun fortsatt gikk på p-piller mens hun i realiteten hadde sluttet fordi hun ville lure på seg barn. Det er det mest sårende jeg noen gang har opplevd.

Nå har jeg endelig funnet en jente som ikke ønsker barn og som er sterilisert, og det samme er jeg.

Alle burde finne seg en som har samme tanker om barn eller ikke barn.

Anonym poster: 215c8b954837c358f6e0453523404f3b

det som er så dumt med dette, er jo at mange gutter får panisk anfall bare man nevner ordet barn når man bare er i datingfasen. Forstår ikke helt det. Ere jo greit å bare ha ting avklart mener nå jeg.

[Gjest Gjest]

Vel, om jenta vil ha barn og han vil ikke så er det jo naturlig at ho heller finner seg noen som faktisk vil ha barn

[Gjest Tigress]

Då får ein gjere som eg har gjort: vurdere om det er viktigast å ha mannen eller å få barn. For meg var det eit lett val: det er mykje viktigare å vere saman med han eg er gift med enn å få barn, sjølv om eg kunne tenkt meg ein unge.

[Gjest Gjest]

Tidlig i forholdet er akkurat den mannen en mulighet, og ikke en nødvendighet. Da er det lettere å gå hvis en ikke vil det samme i et av livets viktigste valg. Man kan få begge deler.

[solfaktor1]

Kommer jo helt ann på deg selv og hvor mye du ønsker barn. Kjæresten min har et barn fra tidligere forhold så det blir litt anderledes med meg. Men jeg ønsker ikke barn selv og det er da ikke noe problem om han ikke vil ha flere. Men om du ønsker deg barn selv hadde ihvertfall jeg vurdert å finne noen som også hadde det...

[Gjest Gjest]

TS her...

Ønske om barn er der, men ønske om mannen er også veldig sterkt.

Så tenker slik som Tigress gjør, har det så godt og bra sammen at jeg ikke vil miste det.

Jeg vet hva jeg har, og er verdens lykkeligste. Hadde jeg klart og finne det med en annen? Og vil jeg ta sjansen på det?

Charlotte9: her er det og snakk om barn fra før, vil aldri bli det samme som om jeg skulle fått egne,

men har muligheten til å være en stor del av livet til barnet.

[Majott]

TS her...

Ønske om barn er der, men ønske om mannen er også veldig sterkt.

Så tenker slik som Tigress gjør, har det så godt og bra sammen at jeg ikke vil miste det.

Jeg vet hva jeg har, og er verdens lykkeligste. Hadde jeg klart og finne det med en annen? Og vil jeg ta sjansen på det?

Charlotte9: her er det og snakk om barn fra før, vil aldri bli det samme som om jeg skulle fått egne,

men har muligheten til å være en stor del av livet til barnet.

Har mannen barn fra før, men nekter å få et barn til med deg?

Det blir litt urett, føler jeg! Han har barn, og har opplevelsen av eget barn, men vil ikke unne deg det?

Jeg har også barn fra før, mannen min har ikke, men jeg ville fått barn med han om han hadde et sterkt ønske om det, selv om jeg egentlig føler meg ferdig selv.

[Gjest BettyBoop]

TS her...

Ønske om barn er der, men ønske om mannen er også veldig sterkt.

Så tenker slik som Tigress gjør, har det så godt og bra sammen at jeg ikke vil miste det.

Jeg vet hva jeg har, og er verdens lykkeligste. Hadde jeg klart og finne det med en annen? Og vil jeg ta sjansen på det?

Charlotte9: her er det og snakk om barn fra før, vil aldri bli det samme som om jeg skulle fått egne,

men har muligheten til å være en stor del av livet til barnet.

sier han hvorfor han ikke vil ha unger?

[Gjest Gjest]

Jeg ble sammen med en gutt for mange år siden. Etter at vi hadde vært sammen i ca 4 år og skulle flytte sammen kom det fram at han ikke ønsket seg barn.

Jeg ble nok litt overasket, for han var så flink med sønnen min og andre sine barn og de bare elsket han.

Jeg tenkte nøye over det, da jeg ønsket meg et barn til, men jeg var jo så glad i denne mannen og vi hadde det bra så jeg flyttet sammen med han.

Det med barn kom noen ganger opp i forholdet vårt, men han mente det samme.

Jeg ønsket også å gifte meg og kjøpe meg inn i huset hans. Da hadde vi vært sammen i over 11 år og samboere i 7 år men dette ville han ikke.

Vi hadde et relativt godt forhold , men jeg følte mer og mer på at han ikke ville så mye som meg i forholdet vårt og det slet litt på meg etterhvert.

Etter 7 år som samboere så følte jeg at vi hadde vokst fra hverandre og at jeg også hadde forsaket en del av det jeg ønsket, så jeg avsluttet forholdet mitt og flyttet.

Da var han klar for å både gifte seg og få barn, hadde han skjønt hvor mye det betød for meg så hadde han jo gjort det. Hallo!! Jeg hadde vært helt klar på hva jeg ønsket i forhold til sånne ting, aldri pakket det inn på noen måte.

Det er helt greit å ikke ønske seg barn og helt greit å ønske seg det. Men det kan bli problematisk etterhvert å ønske så forskjellig om en så viktig sak.

Jeg hadde jo et barn fra før så det var en fordel, jeg hadde nok vært litt bitter på meg selv om jeg hadde "brukt opp" mine fruktbare år i et forhold der partneren ikke ønsket seg barn og jeg gjorde det.

[Gjest Gjest]

Her var det noen feil Vi hadde vært samboere i 5 år og sammen i 9 da jeg ville gifte meg . Jeg hadde tatt opp det med barn, kjøp av hus og giftemål noen ganger i løpet av forholdet vårt.