Hvor mange typer av adhd finnes?

[AnonymBruker]

Kan man være meget høytfungerende med adhd? Og er det håp for de uten medisiner? Jeg spør pga noen jeg kjenner utredes, men jeg synes barnet er meget normal, men de sier h*n er ukonsentrert på skolen. Ellesr er dette barnet veldig rolig, har venner og virker ganske normal. Lurer litt på om veldig mange barn blir testet unødvending kanskje?

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

[AnonymBruker]

Jeg har en ADHD-PI-diagnose, det som tidligere het ADD. Oppmerksomhetsvansker så det holder, men jeg er ikke hyperaktiv. Jeg går ikke på medisiner til vanlig, men jeg studerer medisin og ingen mistenker at jeg har noen slik diagnose. Høyt funksjonsnivå. "ADD" høres mye mildere ut for de fleste, men det er altså innlemmet i ADHD-diagnosen nå. Dermed er ikke ADHD lenger synonymt med hyperaktivitet og atferdsvansker.

Føler ikke selv at jeg fikk diagnosen for lett heller. Det plaget meg voldsomt at jeg slet slik jeg gjorde, selv om jeg både var rolig, oppegående og tilsynelatende fungerte bra. Mange relativt evnerike barn klarer å kompensere for og maskere disse problemene, slik at de fungerer helt på det jevne, men det betyr jo ikke at de yter eget maksnivå.

Anonym poster: 5c4935706e6672a3ddbf56f793720f2b

[AnonymBruker]

Ok, takk for svar. Kan fiskeoljer eller omega3 hjelpe? Og er det indre kaos me add? Jeg synes det er så fælt hvis rolige og egentlig funksjonsfriske skal starte på ritalin f.eks. Er jo mye bivirkninger med de, og det er jo heller ikke bra.

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

[Rubies_]

Kan man være meget høytfungerende med adhd? Og er det håp for de uten medisiner? Jeg spør pga noen jeg kjenner utredes, men jeg synes barnet er meget normal, men de sier h*n er ukonsentrert på skolen. Ellesr er dette barnet veldig rolig, har venner og virker ganske normal. Lurer litt på om veldig mange barn blir testet unødvending kanskje?

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

Det er tre hovedtyper ADHD. Du har den første som er hyperaktiv/impulsiv type. Så har du en kombinert type der man kan f.eks. både ha oppmerksomhetsvansker, impulsitivitet/hyperaktivitet, og så har du det som går på uoppmerksomhet (konsentrasjonsvansker).

Og alle barn med ADHD er "normale" bare så det er sagt. Det er bare at de sliter med impulsitivitet, hyperaktivitet og/eller konsentrasjonen. For å få en ADHD-diagnose må man oppfylle flere kriterier, så det er ikke mulig å få en ADHD-diagnose bare fordi med er ukonsentrert på bare skolen. Symptomene må f.eks. ha kommet i tidlig alder, og ha vedvart, osv. Det er nemlig ikke sånn at alle ukonsentrerte barn skal ha en ADHD-diagnose sånn uten videre.

Vi vet jo at det kanskje er alt for mange barn som får ADHD-diagnoser. Ikke i Norge, men f.eks. USA har vært ganske stor på dette. At leger og psykologer/psykiatere ikke tar seg god nok tid til å se på symptomene til en pasient, til å finne ut faktisk hva som gjør at et barn er ukonsentrert, f.eks. Så det er "lettere" for den legen å sette en ADHD-diagnose, fordi det kanskje ser ut til å være ADHD ved første øyekast. Dette gjelder foreldrene også som tar ungen sin med til legen for å diagnosere ungen med ADHD fordi den ikke følger med i timen på skolen. Sånn skal det selvfølgelig ikke være! Men akkurat hvor utbredt det er, er ikke godt å si.

I dette tilfelle vil jeg bare si at jeg ikke aner hva det handler seg om, da jeg ikke kjenner baret. Men ja, man kan fungere kjempegodt sosialt og ellers selv om at man har ADHD (eller ADD). Det som er med ADD, er at med hyperaktivitet/impulsiv type ADHD kan man lett se det. Fordi man ser personen gjerne er urolig, kan bli aggressiv, hisse seg opp over små ting, mens med en person med ADD kan personen slite "i det stille". Han eller hun kan sitte helt stille for seg selv i en klassetime og ikke forstå noen ting, men holde på med alt mulig annet fordi personen er ukonsentrert. Det er ikke uvanlig at jenter med ADD sitter i timen på skolene og drømmer seg bort. Og da tenker jo læreren at jenta oppfører seg fint og eksemplarisk fordi hun er stille. Mens ei jente med hyperaktivitet/impulsiv type vil snakke mye i timen om andre ting enn pensum, noe som er mye lettere å oppdage.

[AnonymBruker]

Hei igjen!

For meg var det helt texas på innsiden, i hvert fall. Oppførte meg som jeg skulle, men jeg var så frustrert. På skolen skjønte jeg ikke hvorfor jeg leste samme side 30 ganger med fullt fokus uten å kunne gjenta et ord etterpå. Jeg var så heldig/uheldig at jeg kunne så godt som alt pensum på forhånd, så karakterene var topp hele grunnskolen gjennom. Det var jo en fordel der og da, men det gjorde at det ikke ble oppdaget heller.

Jeg så gjennom bøkene mine fra 8.-10.-klasse for litt siden, og jeg hadde skrevet totalt fire sider fag på tre år, samt ti sider med tegninger. I alle fag til sammen. Snittet var likevel 5.7. Så smalt det til slutt på VGS. Da hadde det gått over ti år med frustrasjon og bortkasting av tid. Som Rubies_ sier: De som ikke er hyperaktve oppfører seg så normalt, de bare sitter for seg selv og sliter. Tror derfor det egentlig er greit at en har en reltaivt lav terskel for å utrede, det er bare viktig at utredning ikke er synonymt med diagnose (og i hvert fall ikke medisinering).

Ang. fiskeoljer/Omega 3: Ja, det har bevist effekt hos en del med ADHD, særlig barn. Kosthold kan helt klart ha betydning. Det må ikke brukes i kjempedoser som noen alternativ behandling, og jeg har fått mye mer hjelp fra legevitenskap enn noe annet, men i moderate doser er det bare bra.

Anonym poster: 5c4935706e6672a3ddbf56f793720f2b

[AnonymBruker]

Ja det er mange som får diagnose uten grunn, så det er jo trist. Man skal ikke få lov og være naturlig aktvi uten at en har adhd? Men je tenker på denn ukonsentrasjonen. Mange barn sliter der, det kan være ting de grubler på, familieforhold, sykdom ect som også kan utløse konsentrasjonssvikt. Lege og samtaleterapi kunne kanskje vært noe da, hvis det er slike lidelser?

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

[Gjest Gjest]

Ja

Ja

Og nei

Og til overskriften: like mange som det finnes en med ADHD.

Hilsen ekspert

[AnonymBruker]

Ja det er mange som får diagnose uten grunn, så det er jo trist. Man skal ikke få lov og være naturlig aktvi uten at en har adhd? Men je tenker på denn ukonsentrasjonen. Mange barn sliter der, det kan være ting de grubler på, familieforhold, sykdom ect som også kan utløse konsentrasjonssvikt. Lege og samtaleterapi kunne kanskje vært noe da, hvis det er slike lidelser?

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

Joda, naturlig aktiv må en gjerne være. Synd om det pælmes diagnoser rundt. En ADHD-diagnose skal helst ikke settes før aktivitetsnivået er såpass at det er til hinder for normal fungering. Så kan vi diskutere om akkurat ADHD er en riktig diagnose, men når en er såpass aktiv at det senker funksjonsnivået betraktelig synes jeg det er helt greit at det tas affære. Virker uansett ikke som om det er tilfelle med det aktuelle barnet, her er det neppe hyperaktivitet.

Du har helt rett i at mange sliter med konsentrasjonen. De aller fleste vil vel si at de har problemer med å fokusere så godt på alt skolearbeid som de ønsker. For meg var vel den klare forskjellen at jeg datt like mye ut av ting jeg var interessert i som andre ting. "Alle" sliter med å lese dritkjedelige ting, men jeg slet omtrent like mye med å fokusere på det jeg elsket å drive med som jeg slet med å fokusere på norrøn grammatikk.

Selv ble jeg i hvert fall utredet av både psykolog og lege (psykiater), og alle mulige andre forklaringer, både traumer og sykdommer, ble sjekket ut før jeg fikk den diagnosen jeg fikk. Fastlegen har også vært inne i bildet hele veien. Aldri opplevd at det er enten/eller. Kan ikke garantere at alle er like heldige, men hos meg var det lege og samtaleterapi i tillegg både før, under og etter utredelsen.

Anonym poster: 5c4935706e6672a3ddbf56f793720f2b

[AnonymBruker]

Ja hva om det er skolen som er for gørrkjedelig? Tørt kjedelig stoff de må pugge. Dette er ikke for alle, og da må man testes for adhd fordi en ikke følger a4 strømmen? Blir oppgitt.

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

[Rubies_]

Ja hva om det er skolen som er for gørrkjedelig? Tørt kjedelig stoff de må pugge. Dette er ikke for alle, og da må man testes for adhd fordi en ikke følger a4 strømmen? Blir oppgitt.

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

Det er nettopp dette som er så viktig! Å skille mellom det at man er umotivert, kjeder seg, er lat, og det å ha en ADHD (ADD) -diagnose. Og det kan man gjøre. For det er som sagt flere kriterier som må oppfylles for å få en diagnose. Så det er ikke nok at man ikke får til skolearbeidet eller er ukonsentrert i timen. Det er vel sju symptomer til sammen som må være tilstede, om jeg ikke tar feil. Disse symptomene står nærmere forklart i ICD-10.

[Celtic Heart]

Det finnes like mange typer ad/hd som det finnes mennesker som har ad/hd, selvom den deles inn i 3 kategorier som en over her forklarer.

Jeg har en gutt som er 13 med ad/hd og asberger syndrom. Han fungerer kjempebra i skolesammenheng så lenge han tar medisinene sine. Han var såpass tydlig ad/hd er at han fikk diagnosen allerede som 4-åring. Han går på en liten skole og det er under 15 elever i klassen. Han kom hjem for ett par dager siden og forklarte at han hadde det vanskelig med å sitte stille og konsentrere seg og at det føltes ut som om det var 1000 mennesker i rommet. Mao må vi øke dosen.

For ett menneske som "kjenner" ham virker han normal om enn litt rigid og merkelig. For oss som lever med ham derimot ser alle sidene på godt og vondt.

Jeg har også en gutt på 11 med diagnosen ad/hd. Han fikk diagnosen da han var 8. Han er ikke hyperaktiv, men sliter enormt emosjonelt. Han er frustrert og sint og skolearbeid har han gjort lite av siden han begynte på skolen. Allikevel scorer han bra på alle tester.

Folk som "kjenner" ham vil nok påstå at han er en uoppdragen bråkmaker, mens vi som lever med ham ser en gutt med mange og komplekse problemer.

Ikke en gang nærmeste familie vet alle tingene som våre barn sliter med, det er ikke noe vi utleverer til "gud og hvermansen". Hold deg for god til å dømme uten 100% innsikt og bruk i alle fall ikke ord som normal og unormal. Mine barn er ikke unormale bare fordi de har en diagnose eller to eller tre i sekken.

[MrSmith]

Ja det er mange som får diagnose uten grunn, så det er jo trist. Man skal ikke få lov og være naturlig aktvi uten at en har adhd? Men je tenker på denn ukonsentrasjonen. Mange barn sliter der, det kan være ting de grubler på, familieforhold, sykdom ect som også kan utløse konsentrasjonssvikt. Lege og samtaleterapi kunne kanskje vært noe da, hvis det er slike lidelser?

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

Veldig enig med denne og andre som ligner. Jeg synes det er skremmende at tilfeldige uskolerte lærere kan initiere en prosess som fører til en diagnose for barn. Overivrige pedagoger og psykologer har jeg heller ikke stor tillit til.

Det er nifst at vi går mot et samfunn hvor de som er fulle av energi og kreativitet skal dopes til å bli som "alle andre".

Jeg kan ihvertfall garantere at Prepple i DumDumBoys aldri ville produsert noe musikk dersom han hadde vokst opp i dag. Den kreativiteten ville blitt effektivt medisinert bort. Det samme kan vel sies om personer som Odd Nerdrum, Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, de ville blitt medisinert inn i et godkjent mønster for "normal" skolegang, og et normalt og kjedelig liv i tråd med flertallet.

Dagens samfunn legger opp til organisert kunstig kreativitet i grupper, i regi av pedagoger og i tråd hva fellesskapet legger vekt på. Det blir dessverre lite kreativt når lite kreative personer setter rammene for hva som kan aksepteres.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det gjerne oftest er mer som ligger bak en utredning enn at barnet er aktivt. Adhd handler om mye mer enn akkurat det ene punktet. Og om det skulle være en diagnose, så behøver man ikke medisinere, men da vet man hvertfall hva man har å jobbe ut fra.

Forøvrig har min sønn autisme, og de som ikke så han mye i hverdagen kunne ikke skjønne det. Snakket om overdiagnostisering og dårlig oppdragelse. Vel, ofte er situasjonen mer kompleks enn man ser på et vanlig besøk eller helgebesøk. Min sønn kan forresten "ta seg sammen" mens han er med andre mennesker, for så å eksplodere i frustrasjon hjemme. Da ser altså ikke de andre hva som skjer med han når han blir overstimulert eller noe er uforutsigbart. Videre vil jeg igjen skrive litt om medisiner. Mot autisme finnes det ikke medisiner, vi var aldri i det dilemmaet. Men det har virkelig, virkelig hjulpet å vite hvordan vi skulle bemøte sønnen vår, hvordan vi skulle håndtere ulike situasjoner, og hva vi skal ha for krav. Uten diagnosen hadde vi fortsatt prøvd oss på "vanlig, allmenn oppdragelse" vil jeg tro, og alt hadde fortsatt vært like skakkjørt. Istedet har vi nå en hverdag som fungerer nesten som alle andres, tror jeg.

Anonym poster: 982349a5e6d922653847e109246029d7

[Celtic Heart]

Veldig enig med denne og andre som ligner. Jeg synes det er skremmende at tilfeldige uskolerte lærere kan initiere en prosess som fører til en diagnose for barn. Overivrige pedagoger og psykologer har jeg heller ikke stor tillit til.

Det er nifst at vi går mot et samfunn hvor de som er fulle av energi og kreativitet skal dopes til å bli som "alle andre".

Jeg kan ihvertfall garantere at Prepple i DumDumBoys aldri ville produsert noe musikk dersom han hadde vokst opp i dag. Den kreativiteten ville blitt effektivt medisinert bort. Det samme kan vel sies om personer som Odd Nerdrum, Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, de ville blitt medisinert inn i et godkjent mønster for "normal" skolegang, og et normalt og kjedelig liv i tråd med flertallet.

Dagens samfunn legger opp til organisert kunstig kreativitet i grupper, i regi av pedagoger og i tråd hva fellesskapet legger vekt på. Det blir dessverre lite kreativt når lite kreative personer setter rammene for hva som kan aksepteres.

Bare det at du bruker ordet dopet ned beviser at du ikke vet hva du snakker om. Jeg vil gjerne ha linker og dokumentasjon på at kreativiteten blir borte ved å medisinere mennesker med ad/hd.

Det er ikke alt ved medisinering som er positivt, men å bruke fakta er det minste man kan gjøre for å bli tatt seriøst.

Man tar ikke bare kontakt med en lege og så står man der 14 dager senere med en resept i hånda og en diagnose på papiret.

[AnonymBruker]

Ja hva om det er skolen som er for gørrkjedelig? Tørt kjedelig stoff de må pugge. Dette er ikke for alle, og da må man testes for adhd fordi en ikke følger a4 strømmen? Blir oppgitt.

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

Jeg har forsøkt å gi deg seriøse svar, men du har åpenbart bestemt deg for at ditt inntrykk av ADHD er viktigere enn hva som faktisk stemmer. Greit nok det, jeg er vant til ignoranse, men vær så snill: Ikke ødelegg for dette barnet. Les deg opp eller ligg unna.

Jeg har som sagt ADHD av en slik karakter at jeg falt ut av utdannelsen, og selv jeg har ikke blitt "dopet ned". Det er derfor trist å se folk som Mr. Smith. Det gjentas i det uendelige at "Våre kreative sjeler hadde aldri blitt som de har blitt om de hadde vokst opp nå", men det kan aldri backes opp med noe. Det bare høres fancy ut å gjenta, så får hvorvidt det er sant komme i annen rekke. Kvasiintellektuelt bullshit.

Anonym poster: 5c4935706e6672a3ddbf56f793720f2b

[AnonymBruker]

Det var bare et spørsmål. Jeg leser mye om tema ja. Jeg kjenner også noen med adhd, noen med medisiner og noen med kostholdsendringer. Det sies at de med adhd ikke bør drikke kumelk, hvete og sukker. Og dette kan bedre deres hverdag.

Anonym poster: 8d50c3ef56c7799be4abdb8e2d9a5ffe

[MrSmith]

Medisinering er tukling med personligheten. Diagnosen er et produkt av fagidioter som tror all kunnskap står i bøker. Diagnosen og behandlingen er forenklet, moderne og trendy, og vil om noen år bli forkastet, som så mye annen døgnfluekompetanse.

Riktig behandling er riktig miljø. solid vennskap, trygghet,stabilitet og kjærlighet i familieforholdet, lavere støynivå på aktiviteter knyttet til media, færre faste klokkeslett å springe etter, frivillig fysisk aktivitet og ikke minst riktig kosthold.

Alt dette er brikker som var på plass for noen år siden, men som dessverre har falt ut av det moderne samfunnet.

Dokumentasjon og bevis for at dette er riktig har jeg overalt rundt meg.

Ekspertisen foretrekker likevel medikamentell lobotomering, effekten her er jo veldig enkel å dokumentere og bevise. Barna fungerer "bedre" når de ikke lenger er seg selv på en naturlig måte. Mennesket foretrekker enkle løsninger som kan bevises og dokumenteres. Enkelte mennesker er veldig enkle.

[AnonymBruker]

Jeg tror at noen har fått diagnosen på feil grunnlag. Enkelte kan nok få hjelp på andre måter enn med medisiner.

Samtidig tror jeg mange får medisiner med rette, men at man har for stor tiltro til hva medisiner kan gjøre. Et opplegg hvor medisiner er kombinert med trening på de områdene som er viktige for den enkelte tror jeg er best.

At "de med ADHD ikke bør drikke kumelk, spise hvetemel eller sukker" blir akt for generaliserende. Det blir som å si at alle autister blir mindre autistiske dersom man kutter melken. Det er mulig det hjelper for noen, men da mest sannsynlig fordi de er allergiske/intolerante mot matvaren(e) som blir kuttet ut.

Det er skummelt å dra alle med en ADHD-diagnose under én kam. Mange har god nytte av medisiner, uten at de er "dopet ned". Tvert om sier mange med diagnosen at de får roet ned hjernen og endelig kan konsentrere seg. For mange er det antakelig slitsomt å hele tiden handle impulsivt eller utagere, ofte vet de jo selv at de burde velge annerledes. Jeg syns ikke at det at noen får medisiner for så å kunne finne roen til å tenke seg om en gang ekstra er så gærent.

Anonym poster: 3ceb71cc41eb289ba1c3e4a4964bf6b8

[Gjest WendyClear]

Blir så oppgitt når folk slenger rundt seg med kommentarer som "det må da være lov å være naturlig aktiv" osv. Altså en får ikke en ADHD-diagnose bare en har lopper i blodet. En burde sette seg inn i hvordan diagnostiseringsprosessen fungerer før en uttaler seg slik. Det er ikke bare observasjon av barnet som gjøres her, men en lang rekke tester som er utviklet gjennom grundig forskning på problematikken.

Dessuten er det ikke slik at barn utredes for å kunne gi medisiner. For noen er dette nødvendig (og noen kunne kanskje klart seg bedre foruten?), men det settes alikevel inn andre tiltak ved siden av som gjør at de skal mestre hverdagen på en bedre måte.

[AnonymBruker]

Jeg har en ADHD-PI-diagnose, det som tidligere het ADD. Oppmerksomhetsvansker så det holder, men jeg er ikke hyperaktiv. Jeg går ikke på medisiner til vanlig, men jeg studerer medisin og ingen mistenker at jeg har noen slik diagnose. Høyt funksjonsnivå. "ADD" høres mye mildere ut for de fleste, men det er altså innlemmet i ADHD-diagnosen nå. Dermed er ikke ADHD lenger synonymt med hyperaktivitet og atferdsvansker.

Føler ikke selv at jeg fikk diagnosen for lett heller. Det plaget meg voldsomt at jeg slet slik jeg gjorde, selv om jeg både var rolig, oppegående og tilsynelatende fungerte bra. Mange relativt evnerike barn klarer å kompensere for og maskere disse problemene, slik at de fungerer helt på det jevne, men det betyr jo ikke at de yter eget maksnivå.

Anonym poster: 5c4935706e6672a3ddbf56f793720f2b

Så godt det er flere av oss medisinstudenter med ADHD. Jeg ble utredet for 2 år siden, og kan ikke si det har blitt noen total forandring i livet mitt etter det. Men jeg går på medisiner og synes livet blir noe lettere, men har heller ingen problemer med å gå uten.

Anonym poster: bb0103e806ac6f454d4b450f13e74e3b