AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #1 Skrevet 28. februar 2013 Heisann! Jeg har en venninne, som jeg anser som en av mine aller nærmeste som jeg er veldig glad i. Etter at hun har fått kjæreste, de har vært sammen i to år nå, så har hun aldri spurt meg om å finne på noe, før den tid så hang vi sammen en gang i uken. Syns det er så sårt og føler at jeg maser når det alltid er jeg som spør om vi skal finne på noe. Når jeg tenker meg om så har ho tatt kontakt en gang, men det var fordi kjæresten hennes skulle jobbe og hun kjedet seg. Noen som har vært i samme båt og hva gjorde dere? Anonym poster: 545e398002729f84de18511f29bcc651
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #2 Skrevet 28. februar 2013 Slike venninner kommer løpende om det blir slutt mellom dem og typen. Hva jeg gjør? Lar folk leve i forholdsillusjonene sine og finner andre venner. Anonym poster: c6da055cc40876e6015005280c13d0d0 2
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #3 Skrevet 28. februar 2013 Jeg har vært venninne med venninnen gjennom 6 år hvor jeg bare har fått sett henne en håndfull ganger. Så det behøver ikke å stemme. Helt normalt at folk blir mer opptatt av kjæresten sin. Man må nesten være ung og uerfaren for å se problemer i det? Ikke verre enn å finne seg flere venner om man vil være med noen. Anonym poster: 4b9efacddff4beee7d77fac90bef2f5d
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #4 Skrevet 28. februar 2013 Kjære TS.. Snakk med venninna di, fortell henne hva du føler og spør henne hvorfor.. Jeg var i et fire år langt forhold hvor jeg mistet de aller fleste vennene mine, fordi kjæresten krevde så mye, og fordi jeg var alltid så redd han skulle bli sint.. Stakk jeg ut med venninner mens han var hjemme så var han rett og slett drit sur i flere dager etterpå, kunne kjefte til langt på natt når jeg kom hjem på kvelden etc. ELLER han var bare stille og furtet uten å si noe. Snakket normalt til han, og han svarte kort i flere dager. Ja-da det gikk jo over, men gud så ufattelig slitsomt.. Hvis han derimot var på besøk hos familie etc og var borte noen dager, så gikk det fint om jeg møtte venninner.. Jeg såg ikke hva jeg hadde holdt på med før forholdet var slutt.. Heldigvis har jeg en venninne som har blitt ved min side uansett, og når jeg tok kontakt forklarte jeg, og for henne var det helt greit - og deretter snakket vi løst og fast om alt mulig som om vi aldri hadde gått en dag uten å være sammen.. Dèt er gode venninner det.. Anonym poster: 88516ec8bfcfc82e7e1ab4a1adc7cf5b
Gjest saya Skrevet 28. februar 2013 #5 Skrevet 28. februar 2013 Heisann! Jeg har en venninne, som jeg anser som en av mine aller nærmeste som jeg er veldig glad i. Etter at hun har fått kjæreste, de har vært sammen i to år nå, så har hun aldri spurt meg om å finne på noe, før den tid så hang vi sammen en gang i uken. Syns det er så sårt og føler at jeg maser når det alltid er jeg som spør om vi skal finne på noe. Når jeg tenker meg om så har ho tatt kontakt en gang, men det var fordi kjæresten hennes skulle jobbe og hun kjedet seg. Noen som har vært i samme båt og hva gjorde dere? Anonym poster: 545e398002729f84de18511f29bcc651 Jeg har en sånn venninne jeg og... Jeg er litt lei av å føle at jeg maser, så nå ligger jeg litt lavt og ser om hun tar kontakt. Og hvis ikke hun gjør det så tenker jeg at da er det kanskje sånn hun vil ha det. Høres veldig passivt ut når jeg leser det, men er så lei av å være den eneste som tar kontakt...
Gjest Gjest Skrevet 28. februar 2013 #6 Skrevet 28. februar 2013 Glem henne og skaff deg andre venner.
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #7 Skrevet 28. februar 2013 Tja, har du prøvd å bli kjent med kjæresten hennes? For det går an å inkludere flere i sosialt samvær ;-) ingen sier at kjærester alltid skal være sammen, men det hadde kanskje vært greit om hun slapp å velge mellom venninner eller kjæreste en gang? Har hun mye "fritid" eller har hun barn? Anonym poster: 3237990be2f621f14ac479112a19fe0b
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 28. februar 2013 #8 Skrevet 28. februar 2013 Jeg tror at dette ikke er personlig ment fra venninnens side. Det har gått to år uten at du har sagt ifra, derfor har det blitt en rutine at du tar kontakt. Det er ikke et bevisst valg at venninna di ikke ringer deg: det er rutine å vente på at du ringer henne. Venninna di vet rett og slett ikke at noe er galt siden du ikke har sagt fra! Hvis du er misfornøyd er det jo lett å endre på det. Spør om venninna di kan ta kontakt med deg oftere, er det veldig vanskelig kan dere inngå avtale om å ringe hverandre annenhver gang. 2
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #9 Skrevet 28. februar 2013 Folk er rare. Jeg har opplevd flere bryllups-sjokk der jeg blir invitert i bryllupet til folk jeg ikke har hatt kontakt med på flere år. Anonym poster: f7a38c481cb033f89da4568682a87ab5
Gjest Elissima Skrevet 28. februar 2013 #10 Skrevet 28. februar 2013 Jeg opplever det motsatt! Flere venner som ikke tar kontakt etter jeg fikk kjæreste Selv om jeg tar initiativ til ting. Men skjønner hva du mener ts, er sååå kjipt med sånne venner! Er nettopp derfor jeg har bestemt meg for aldri å bli sånn, man skal være lojal mot vennene sine. Finn deg single venner du, som er til å stole på. Jobber du med noen hyggelige folk eller kjenner du evt andre i din omgangskrets? 1
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #11 Skrevet 28. februar 2013 Noen er bare selvsentrerte. De ser ikke noe galt med det heller. Du hører vel fra henne når typen dumper henne, helt til hun finner en ny en etter ca 2 dager. Anonym poster: 5617c324815a32d49548ad0be09a5473
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2013 #12 Skrevet 28. februar 2013 Heisann! Jeg har en venninne, som jeg anser som en av mine aller nærmeste som jeg er veldig glad i. Etter at hun har fått kjæreste, de har vært sammen i to år nå, så har hun aldri spurt meg om å finne på noe, før den tid så hang vi sammen en gang i uken. Syns det er så sårt og føler at jeg maser når det alltid er jeg som spør om vi skal finne på noe. Når jeg tenker meg om så har ho tatt kontakt en gang, men det var fordi kjæresten hennes skulle jobbe og hun kjedet seg. Noen som har vært i samme båt og hva gjorde dere? Anonym poster: 545e398002729f84de18511f29bcc651 Skjønner egentlig ikke at du kaller henne venninne lengre en gang. Venninne, men ikke hatt tid til deg på to år? Not my cup of tea.... Da vil jeg heller ha få, men nære venner- enn noen som ikke syns du er viktig tilbake. Anonym poster: 6fc2a282be9f6d7fcc034b2cf85d85af
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2013 #13 Skrevet 1. mars 2013 TS her! Ser jeg har utelatt noen detaljer. Jeg har kjæreste og den tiden før hun fikk seg kjæreste var hun sammen med oss uten problemer, samtidig som vi fikk tid bare meg og henne. Liker at man også får alenetid venninner i mellom og at kjæresten ikke alltid er med. Vi har hengt sammen alle 4, men det virker ikke helt som om hennes kjæreste er så lysten til å være sosial med hennes venner eller oss for den sak skyld. Jeg har mange andre venner, men er bare litt sårt at vi som har vært venner så lenge, over 10 år, ikke møtes så mye mer fordi hun har fått seg kjæreste. Jeg skal iallefall ikke ta så mye kontakt mer, også er jo her om hun skulle ville finne på noe. Anonym poster: 545e398002729f84de18511f29bcc651
Gjest Tekola Skrevet 1. mars 2013 #14 Skrevet 1. mars 2013 Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker og svar til dette. Tekola, mod.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2013 #15 Skrevet 1. mars 2013 Jeg synes du skal fortelle hva du føler til henne. Kanskje det er andre årsaker enn kjæresten? Kanskje det er sykdom eller lignende inne i bildet? Det er mye som foregår innenfor husets fire vegger som man kanskje prøver å skjule for omverdenen.. Alt er ikke like lett å snakke om. Likevel forstår jeg godt at det er kjedelig å være den som nesten alltid tar initiativ og kontakt. Et vennskap skal gå begge veier, og dessverre tror jeg det er altfor mange vennskap renner ut i sanden fordi man ikke snakker sammen om at "du, jeg føler at det ofte er jeg som tar kontakt. Da føler jeg at jeg maser, og det ønsker jeg ikke. Hva tenker du?". Anonym poster: f2a5e9157a187a1cd90f36a6757aec4a
Gjest venner?? Skrevet 1. mars 2013 #16 Skrevet 1. mars 2013 hmm, kjenner meg igjen.. Har en venninne, godt voksen som blir "borte" hver gang hun finner en ny mann. Da svarer hun ikke på meldinger, tar ikke telefonen og har i hvert fall ikke tid til å møtes. Så blir det slutt og hun tar kontakt igjen og vi møtes på nytt. Nå har hun hatt kjæreste i snart 4 år og vi har ikke møttes på snart tre år. Jeg unner henne å ha det fint, at hun har en kjæreste og jeg har jo møtt mannen og syns han er hyggelig og ser at de passer fint til hverandre. Og jeg skjønner også at det ikke blir like hyppige treff når man er i forhold som når man er alene, men nesten tre år?? Jeg er jo i forhold selv og det har jeg vært hele tiden mens vi har vært venner. Hun tar gjerne kontakt hvis hun trenger "tenåringspass", før kom de alltid innom når de leverte og hentet men så sluttet de også med det, slapp tenåringen av på parkeringsplassen og plukket opp der når de hentet. Jeg har jo vært gjennom dette før med henne og vet at når hun er i forhold så er det veldig mye mannens venner de henger med. Jeg tar ikke kontakt lenger, hun får ta kontakt selv hvis hun ønsker, jeg har et liv ved siden av men syns det er trist når det blir på denne måten. Tre år, det betyr at jeg har gått videre og at det ikke er bare å ringe når det er slutt. Samtidig så syns jeg det er fint at hun har det bra sammen med denne mannen, men jeg gidder ikke å være en av og på venninne.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2013 #17 Skrevet 1. mars 2013 Det er best med de venninnene som sitter og sutrer og tyter om hvor fææææææælt det er når noen bare glemmer dem etter at de har fått seg kjæreste- og så presterer DE SELV å bli like ille den dagen de selv får seg kjæreste... .Jaja folk glemmer fort. Anonym poster: 6fc2a282be9f6d7fcc034b2cf85d85af
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2013 #18 Skrevet 1. mars 2013 Slike venninner kommer løpende om det blir slutt mellom dem og typen. Hva jeg gjør? Lar folk leve i forholdsillusjonene sine og finner andre venner. Anonym poster: c6da055cc40876e6015005280c13d0d0 Eller de finner ut at de har vokst fra venninnen. Folk forandrer seg. Det er ingen lov som sier at man må være bestevenninner resten av livet. Folk får lære seg å gå videre. Anonym poster: f7471d4d282cb7f59a541a91b80ef053 1
Gjest Cosmopolitan_ Skrevet 1. mars 2013 #19 Skrevet 1. mars 2013 En av mine nærmeste venninner er for tiden stupforelska (fint for henne, synd for meg, pleier jeg å fleipe med), neida, jeg unner henne selvfølgelig det beste. Heldigvis er han en fantastisk fyr som er en venn av min kjære, så vi har det ofte hyggelig sammen, så jeg får sett henne på den måten. Men jeg må innrømme at jeg savner skravlekveldene med et glass vin, shoppingturene på nisjébutikkene bare vi digget, og den spontane kaffen etter jobb. Ser at du har fått råd om å dumpe henne, men det synes jeg ikke du bør gjøre. Nevn gjerne at du savner at hun tar kontakt, men du kan også oppfordre til selskap ved å ta kontakt selv. Kom med konkrete forslag. Den største forelskelsen går nok over etter en stund, og da vil hun nok finne på ting igjen. Samtidig tror jeg det er viktig å ha i bakhodet at mange blir litt mindre sosiale når de har fått kjæreste/samboer, uten at det nødvendigvis er noe galt i det. Selv har jeg single venninner som bor på en annen kant av landet, og selv om jeg kun leser det de gjør på Facebook, må jeg innrømme at jeg er langt mindre sosial. De gjør ofte ting sammen hver dag etter jobb - selv tilbringer jeg kanskje 1-2 dager i uka, foruten helger med venninner, og synes det holder i massevis. Samtidig tror jeg at vennskap vil gå i bølgedaler. Min bestevenninne bor i dag et annet sted, og det har selvfølgelig gjort at vennskapet har endret form. På samme måte har jeg blitt god venninne med en mer perifer bekjent som flyttet hit jeg bor for noen år siden. Jeg har også venninner som er opptatt med jobb, barn, studier etc- som derav også har mindre tid til sosiale ting enn meg. Et eksempel er en venninne som en stund jobbet i et advokatfirma, men som nå jobber i det offentlige. Nå har hun plutselig mye tid til å finne på noe på ettermiddagen. Poenget er vel at vennskap forandrer seg over tid, og jeg tror det er noe man må akseptere. Selvfølgelig, om man føler seg glemt, og nedprioritert, kan det være greit å snakke om det, men de beste vennskapene mine er de som har tålt disse endringene. 1
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 1. mars 2013 #20 Skrevet 1. mars 2013 Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan snakke med venninna di? Hvorfor kan du ikke bare si "du, kan du ringe meg litt oftere? jeg savner at du tar litt kontakt!" og så er problemet løst..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå