Lite flink til å bekrefte forholdet, redd for å flytte sammen - og det gjør meg redd.

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte litt tanker. Jeg er sammen med en mann jeg er utrolig glad i, jeg elsker han og har aldri følt for noen som jeg føler for han. Det er fint, men også skremmende. Vi har veldig mye bra i forholdet vårt, vi fungerer veldig bra sammen når vi er sammen, ekstremt bra i sengen og har mange felles interesser. Det er dessverre endel ting som jeg synes er vanskelig også.

Vi er veldig forskjellige. Han sier ikke ting som "glad i deg", "elsker deg", "fint å se deg" eller lignende - og med ikke mener jeg aldri. Han kan svare det hvis jeg sier det først, men har enda ikke (etter snart to år) sagt det først. Det er greit, egentlig, selv om jeg nok er en type som hadde satt veldig pris på å høre det oftere. Alle er ikke like. Det jeg synes er vanskelig er at i kombinasjon med dette er han relativt negativt innstilt til å flytte sammen. Planen har hele tiden vært å flytte sammen til sommeren, men han sier han er redd - uten å kunne forklare hva han er redd for. Sist vi snakket om det sa han at han mente at han ville vært like redd om vi venter et år til, så planen er nok fremdeles på sommeren - men jeg blir lei meg av at han egentlig ikke har lyst til dette. Det er sånn jeg tolker det.

I mitt forrige forhold (7 år) gjorde vi alt bare fordi det var "på tide", vi "gled inn" i samboerskap, forlovelse og ekteskap, og det viste seg etter et utrolig vondt og opprivende brudd at min eks ikke egentlig hadde hatt lyst til å være sammen med meg i lengere tid. Skal ikke gå inn på hele den historien her, men den har gjort meg utrolig redd for å satse på en mann som ikke EN gang har sagt at han kan glede seg til å bo med meg, eller at han har lyst til det - jeg er livredd for at han også bare gjør dette fordi det er den naturlige fortsettelsen etter to fine år sammen.

Jeg grubler nå mye på om dette bare er meg og min usikkerhet som lager trøbbel, eller om det er magefølelsen min som sier meg at han rett og slett ikke "elsker meg høyt nok", for å være litt cheesy. Jeg tenker litt sånn at når man møter den rette så vil det å flytte sammen være spennende, fint og litt skummelt - men noe man har ordentlig lyst til? Jeg vil gjerne jobbe med meg selv for å ikke være usikker og redd, men jeg er så forvirret nå at jeg ikke vet om jeg burde? Eller om jeg burde gjøre det slutt? Det vil jeg jo absolutt ikke, jeg elsker han ... men jeg er sliten av å være ulykkelig også.

TAKK - hvis du har orket å lese alt dette.

Anonym poster: 2f8560d885107ad545463635f0d2f83a

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke gir slik bekreftelse fordi han ikke tenker over at du trenger det? Han mener handlinger taler for seg?

Anonym poster: f0ccfbcbdd41dd6be5fe851f93da0c55

[AnonymBruker]

TS her: Ja, han mener nok det (selv om han veldig godt vet at dette er et issue for meg, vi har snakket om det gang på gang). Altså, jeg trenger IKKE å høre at han elsker meg hver kveld før vi sovner, det er ikke sånn i det hele tatt. Det er bare det at kombinasjonen av å aldri få høre det og at han tydelig er så negativt innstilt til å flytte sammen (selv om han holder fast på at vi skal det - jeg ville aldri tvunget meg på eller mast meg til et samboerskap) gjør at jeg tviler veldig på hva han egentlig føler for meg.

Anonym poster: 2f8560d885107ad545463635f0d2f83a

[AnonymBruker]

Beklager Ts, det er for tidlig om morgenen for meg, jeg så ikke at du skrev at han var redd for å flytte sammen. Dette i kombinasjon med at han holder igjen på godordene, hadde fått meg til å se røde flagg. Min eks var slik, og så kom det frem for en dag at han ikke var glad i meg, han ville ikke være sammen med meg, dette var feil osv. Osv. Det hadde vært greit det, om ikke idioten kom med sånt ETTER at jeg hadde brukt masse tid og penger på å flytte inn hos ham.

Han jeg er sammen med nå gir sjelden, veeeeldig sjelden bekreftelse, han synes det er en uting å bekrefte alt han gjør med ord, så her sier vi ikke "jeg er glad i deg" osv, jeg gjør det av og til, men han svarer ikke, han viser det tilbake og han snakket om flytting, familie osv, deg er bekreftelse nok.

Måten typen din oppfører seg på, hadde gjort meg lei meg og veldig usikker, han kan ikke virke redd for å flytte med deg, det er jo ikke en straff p flytte sammen, det skal være gøy og morsomt.....

Anonym poster: f0ccfbcbdd41dd6be5fe851f93da0c55

[AnonymBruker]

TS her igjen: Takk, du setter ord på akkurat det jeg føler. Jeg blir veldig lei meg og usikker av at han oppfører seg som om det å flytte sammen er noe man MÅ og ikke noe man har lyst til ... Jeg spurte her om dagen om vi ikke bare skulle utsette det, men da kommer jeg til å flytte inn hos en venninne i mellomtiden og gjøre noe positivt for meg og mitt liv. Det vil han ikke, for han er redd for at det blir slutt da (så han vil tydeligvis ikke det?) - men sier til slutt "jeg er villig til å prøve å flytte sammen". Jeg flytter ikke sammen med noen med det utgangspunktet altså ... Villig til å prøve liksom?

Anonym poster: 2f8560d885107ad545463635f0d2f83a

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at du er lei deg og usikker, det der høres ut som han er redd for seriøse forpliktelser, forhold med betydning og sånn, som feks samboerskap, barn osv. Måten han reagerer på får det jo til å høres ut for deg at der er et ork og strev å bo sammen med deg, nesten som man overbeviser noen til å gjøre noe de egentlig ikke har lyst til. Men jeg tipper det er det st han er redd for å binde seg, slik min eks var, og gjorde det slutt når jeg flyttet inn hos ham.

Jeg synes du bør gå for det å bo med din venninne, og hvis du er glad i denne fyren, se det an en stund og se om han blir tryggere på tanken å få et seriøst forhold. Han sier jo han er redd for å miste deg om dere ikke flytter sammen, samtidig er jeg redd for at det ender med dere som det gjorde med meg og eksen min. Han ba meg flytte inn, og da jeg gjorde det, fikk han bekreftelsen på at han ikke var klar, og jeg måte flytte ut igjen samme uka.

Så han er ikke klar for å gå så fort frem, men han er glad i deg og vil være kjæresten din. Men altså.. Det er opp til deg å finne ut hva du vil og trenger, får du det fra denne fyren her? Ønsker du forhold med barn og hele greia? Muligens er ikke han "der" før om flere år..

Anonym poster: f0ccfbcbdd41dd6be5fe851f93da0c55

[Gjest LineaAlba]

Jeg syns ikke det er noe galt med det at du føler deg usikker, så jeg syns ikke du skal jobbe med deg selv for å bli mindre redd og usikker, som du skriver. Det er vel heller lurere å legge den energien i å jobbe med forholdet.

Kanskje det er på tide at du forteller han hvordan du ser på forholdet; at du ønsker å satse og er dedikert fordi du merker at dere passer veldig godt sammen, men at det er viktig for deg å få avklart om han føler det samme før dere tar steget videre. Det du lærte av ditt forrige forhold er jo at det er viktig at begge to har tenkt seg grundig om og har bestemt seg for at man ønsker å dele livet sammen.

Jeg sier ikke at du skal fremstille dette som et ultimatum på noen måte. Det er viktig å gi ham den tiden han trenger for å komme til en konklusjon. Kanskje det er lurt å fjerne denne tidsfristen dere har hengende over dere, og la det være mer opp til han. Det høres ut som dere har det veldig fint sammen, og da er det jo verd å være litt tålmodig.

Og så kan det være lurt å tenke over måten han uttrykker seg på. Du liker å uttrykke følelsene dine verbalt, og savner at han gjør det. Men hvis du ser på handlingene hans, ser du kanskje at han viser deg hvor glad han er i deg gjennom dem?

[Gjest navnelapp]

Les boka Kjærlighetens fem språk. Å ha ulike kjærleiksspråk er veldig vanleg, og ei stor utfordring, kanskje den største, i mange forhold. Vi er begge veldig verbale, og seier gode ting til kvarandre heile tida, og det er utruleg fint å ha same glede av det. Samtidig kan det gjere oss sløve på andre måtar, vi er til dømes ikkje (eller eg er ikkje, rettar sagt) så flinke med gåver. Men det er ikkje så viktig for oss heller. Folk er forskjellige, vi blir trigga av ulike ting, og det er viktig å vite kva som triggar din partner, og at partneren din veit kva som triggar deg.

[våren14]

Jeg har også en fåmælt mann, hvor de store ordene ikke kommer så ofte, men han viser tydelig i handlinger, smil, blikk, oppførsel at jeg er viktig for han. Så har aldri følt behov for å høre han si det oftere enn han gjør. MEN da vi skulle flytte sammen viste han tydelig entusiasme, han sa han gledet seg, han brydde seg om hvilken sofa vi skulle kjøpe, og hvor vi skulle bo og hva vi skulle gjøre sammen når vi hadde flyttet. Så jeg var aldri i tvil. Og det betydde faktisk mer for meg enn ord. Handlinger sier faktisk mer enn ord for meg.

Det som virker mest alarmerende er nettopp at du er i tvil om det er en god ide. Han har antagelig ikke lyst til å flytte sammen med deg dessverre, eller sammen med noen i det hele tatt. Da har to to muligheter: gi han mer tid, fortsett å være kjærester og vær fornøyd med det.Ikke mas mer om saken. Hvis du derimot ikke kan være fornøyd med det kan det beste for dere begge være å avslutte forholdet nå, heller enn å dra det ut i flere år med misnøye før det blir slutt...

Vet det er slemt å si, men ut i fra det du skriver virker det ikke veldig lovende.

Men les boka nevnt over, for å se om du kan tolke han annerledes. Mitt svar er kun basert på din beskrivelse nemlig. Hvis du mistolker han så kan jo saken være annerledes.

Endret 28. februar 2013 av våren14

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, dere er flotte!! Nå har det plutselig skjedd en endring her ... I går, rett etter jeg skrev innlegget, fikk jeg flyttevarsel av huseieren jeg leier hos med en mnds oppsigelse. Jeg fortalte dette til kjæresten, og sa også at han måtte tenke seg om et par dager, for jeg hadde allerede fått invitasjon til å bo hos en venninne ikke langt unna, og det var helt greit for meg. Gjorde det klart at det ikke betyr at jeg ville gjort det slutt med han allikevel, men at jeg ville satse på dette og derfor ville gi han den tiden han trengte for å bli klar. På kvelden kom han på uplanlagt besøk og sa "Jeg vil at du skal flytte inn hos meg". Det var den bekreftelsen jeg trengte, så da gjør jeg det Man vinner jo iallefall ingen ting her i livet om man ikke tør å gi det et forsøk, og det verste som kan skje er at det blir slutt og jeg flytter igjen. Men når situasjonen plutselig ble konkret og ikke en halvåpen samtale om "en gang i sommer kanskje" var det som om han innså hva han egentlig ville. Ikke vet jeg, men jeg er jo ganske så fornøyd med det.

Anonym poster: 2f8560d885107ad545463635f0d2f83a

[Gjest navnelapp]

Flott! Då kom det på spissen, og han måtte kjenne etter kva han verkeleg ville. Men eg held fast på mitt råd: Les den boka. Og du finn også ein test på nett som er nyttig å ta. Vi tok den begge to, og det var veldig godt og avklarande. Kanskje lærer du noko om hans kjærleiksspråk og?