Om deres datter på 17-18 hadde datet en på 25....

[AnonymBruker]

Hvordan ville dere reagert om deres datter på 17-18 år hadde kommet og fortalt at hun datet en, og at han var 25 år?

La oss si at jenta er moden og oppegående, og hun bor for seg selv og har sitt eget liv.

Ville dere blitt rasende på deres datter? Eller hva ville dere sagt til henne?

Anonym poster: b3f4640b3963bf6ae73ddae2c8014b5c

[kubrak]

Ville dere blitt rasende på deres datter? Eller hva ville dere sagt til henne?

Anonym poster: b3f4640b3963bf6ae73ddae2c8014b5c

nei. Hadde vel ikke sagt noe spesielt.

[Susa]

Jeg var 16 da jeg traff gubben min! Han var 26...Mamma og pappa var ikke særlig fornøyde, men de sa ikke noe spesielt. (Annet enn at de ikke ville ha barn ut av det enda, så de ville at jeg skulle begynne på ppiller).

Idag, 11 år seinere er vi gift, og har fått baby.

[missdior]

Kommer jo heeelt an på nivået på modenhet, hos begge to. Jeg var 17 da jeg traff samboeren min, som da var 25. Han er kanskje litt barnslig, og har ikke lagt fra seg ungdomslivet helt, og jeg er moden for alderen. Vi møtes litt på midten kan man si.

Jeg hadde nok reagert om datteren min kom hjem med en 25 år gammel mann som var veldig 25 år, om man kan si det slik.

[Mohair]

Jeg synes det er forferdelig om noen skulle blitt rasende på datteren om hun fant seg en kjærste som var litt eldre.

[xinnia]

Hjelper jo absolutt ikke å bli rasende!!

En jente på 18 år kan være vel så moden som en gutt på 25.. og har hun flyttet ut, kan man ikke gjøre annet enn å gi råd og veiledning.. de må få leve sitt eget liv da.

Bruker enhver anledning jeg kan til å minne mine jenter om prevensjon- at jeg absolutt ikke er klar for å bli bestemor, hvor viktig det er at de får seg en skikkelig utdannelse osv...

Endret 27. februar 2013 av xinnia

[Gjest Anonym]

Jeg møtte min kjæreste og samboer når jeg var 16, han var 25. Vi går inn i tredje året sammen nå og har i modenhet møttes på midten :-) Mine foreldre var ikke kjempe happy i begynnelsen, men etterhvert som de fant ut at han gjorde meg lykkelig og at han var en kjempe kar så endret de fort mening!

[AnonymBruker]

Da jeg var 19 fikk jeg meg en kjæreste på 27. Mamma var faktisk mer positiv til han enn de umodne "ungguttene" jeg tidligere hadde med meg hjem.

Anonym poster: 19de31dfddb66f76074e06e6c354dd84

[AnonymBruker]

Jeg er 18 og er sammen med en på 23. Vi har vært sammen siden jeg var 15 og han var 20, og det har aldri vært noe problem. Mamma synes bare det var bra da hun fikk vite det, fordi gutter på min egen alder er som oftest utrolig umodne.

Anonym poster: 76695e090a48934451afe5ede3a72d95

[AnonymBruker]

om hun bodde for seg selv så er ikke ¨å date en 25 åring ekstremt.

men selv om hun bodde hjemme og var 16 så kan man jo ikke bli rasende på at ens egen datter er forelska i "feil" person.

Anonym poster: 04add54da492c976613f9412e4374feb

[AnonymBruker]

Tja, moren min ble nå sammen med faren min da hun var 15 og han 25, og de forlovet seg på 18års dagen hennes:P

Nå har ikke jeg barn selv, men om jeg skal prøve å se objektivt på det så ville jeg nok møtt fyren før jeg dømte. Kan jo være en kjempe flott kar! Alderen i seg selv er ikke så mye å lee øyelokket på. På hennes alder jaktet jeg også eldre menn rett og slett fordi gutter på min alder var en gjeng med snørrvalper-_- Er jo forskjeller der også selvsagt, men gud der var jeg uheldig med mine jevnaldrende...

Anonym poster: f92d4f4223fadf68a24df7ac100003b1

[ViljaH]

Nei, hadde ikke blitt sint om min myndige datter på 18 fant seg kjæreste på 25. Det må hun få bestemme selv. Hadde hun funnet en på 40, så hadde jeg nok hevet et øyebryn.

16 og 25 derimot, da hadde jeg satt foten ned.

[Gjest LanaLane]

Håpet jeg var like klok som min mor, og at jeg hadde klart å se fordelene ved det.

Fyren var ferdig utdannet, hadde ambisjoner/mål, og som hun selv sa: bedre at du er sammen med ham enn en som ikke vet hva han vil bli.

I ettertid har hun betrodd meg at både hun og faren min syntes det var greit at jeg var sammen med en som var såpass reflektert, fordi de visste at han heller ikke ønsket at jeg skulle bli gravid. Det ble slutt etter to år, da, men han er fremdeles en av bestevennene mine.

Selvfølgelig, hadde dette vært en annen type fyr, for eksempel en uten ambisjoner, som var rundbrenner etc. hadde jo saken vært en annen. Men så lenge han er normalt oppegående, kan jeg ikke forstå at det er så negativt.

[AnonymBruker]

Var 18 da jeg traff eksen min som var 26, foreldrene mine sa ikke noe spesielt, er fra ett lite sted og "alle" visste at han var en kjekk og snill fyr.

Anonym poster: de8ae2d29a1407966514077eb9c8ba9c

[Celtic Heart]

Ser ingen grunn til å reagere på det i det hele tatt. Med oppdragelsen i bunn ville hun vært rustet til å ta sine egne beslutninger på godt og vondt. Ett "barns" kjærlighetsliv er det ingen grunn for foreldre å blande seg borti, så fremt det ikke er snakk om vold.

[Gjest Gjest]

Ikke blitt fornøyd.

[Gjest Gjest]

Var selv 18 da jeg ble sammen med en på 24. Snill kar, litt barnslig for alderen + at jeg var voksen for alderen. vi giftet oss 8 år senere, fikk unger og har til nå vært sammen i rundt 20 år. 6-7 år i aldersforskjell trenger ikke være all verden.

[Miss I.W.]

Hadde nok ikke blitt særlig glad for det, men å bli sint gjør vel vondt værre.

Men alder er en ting, hvordan han evt behandler min datter, og hvor han er i livet og hva han ønsker for framtiden er vel viktigere enn hvor mange år det er i mellom dem. Heller en eldre mann enn en jevnaldrene som drikker mye, røyker hasj, slår og ikke går på skole!

Selv var jeg 17 når jeg datet en på 26, og når spenningen og smigeret over å få oppmerksomhet fra en eldre mann ga seg ble det fort slutt! Vi hadde jo ingenting felles!

[slumkim]

Han hadde backet unna dattera mi etter jeg hadde tatt en prat med han

[Ciara]

Da jeg var 19 ble jeg sammen med min mann, som da var 26. Mine foreldre reagerte ikke i det hele tatt, heldigvis.