Fortvilet etter plutselig brudd med forloveden - hjelp!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet det finnes utallige poster rundt dette, men jeg trenger å få svar som er direkte rettet til meg, så jeg skriver en selv.

Jeg var inntil nå nylig forlovet med han jeg trodde jeg skulle bli gammel og grå sammen med. Vi var kjærester i 3 år og halvparten av den tiden var vi samboere. Vi planla alt, hvordan vi skulle bo, hvordan vi ville at resten av livet vårt sammen skulle være.

Jeg har slitt med depresjon lenge, og hadde ikke 100% tillit til han, da han var utro mot meg på nett i starten av forholdet. Altså hadde vi en del problemer, men det var alltid sånn at vi var enige om at det her skulle vi klare å ordne opp i, for vi ville så gjerne at det skulle være oss to.

I januar flyttet vi ut av leiligheten vår og inn hos foreldrene mine, mens vi lette etter ny leilighet og jobb. Vel vitende om at vi hadde problemer, ble han med meg og fortsatte å planlegge framtiden vår. (Vi bodde i Drammen før, og foreldrene mine bor i Trondheim. Hans familie bor rett utenfor Oslo, så han kunne fint ha blitt igjen hos dem hvis det var sånn at han ikke virkelig ville være sammen med meg).

Etter en uke her i Trondheim, bestemte han seg nemlig for at nå klarte han ikke mer. Han dro til onkelen sin et par dager for en "pause", for han mente vi trengte tid borte fra hverandre. Greit nok, men han hadde lovt meg at han skulle være tålmodig med oss, jeg var på vei til å skaffe meg timer hos psykolog og hadde tilbudt han at vi kunne gå i parterapi. Han skulle vente, sa han, han ville jeg skulle få det bedre med depresjon og tillig osv, og han ville jobbe for at vi skulle fungere sammen. Men så mente han plutselig at vi trengte en "lengre" pause, ikke ha kontakt i det hele tatt og bare "jobbe med oss selv".

Jeg ble så utrolig såret av at han stakk av på den måten. Stakk av fra problemene våre og lot meg sitte igjen med alt, samvittighet og vonde tanker. Han nektet å svare meg på meldinger og telefoner, og han var råsint da han dro. En dag kom han for å hente flere av tingene sine, og jeg sa at han kunne like gjerne bare hente alt, for han kunne ikke bare komme og gå sånn hver gang det ble vanskelig. Jeg ringte han et par dager senere, for å få han til å bestemme seg, for jeg klarte ikke å gå i uvisshet lenger. Til slutt sa han at det kanskje var best at det var over, siden jeg ikke ville la han "få en pause". Så på et vis var det kanskje jeg som presset fram et brudd, men samtidig fortalte jeg han hvor mye jeg ville at det skulle være oss to, jeg ga han utallige forslag på hvordan vi kunne fikse det, men alt han trengte var tid for seg selv. Dette er nå rundt 3 uker siden, og det har så smått begynt å gå opp for meg at det ikke er oss lenger. Han har etter hvert hentet alle tingene sine, vi har fordelt møbler osv..

Jeg var helt desperat de første dagene, sendte han meldinger om hvordan vi kunne ordne opp, og jeg prøvde å få han til å se hvor stor feil han begikk, men til ingen nytte. Han har vært så kald som jeg aldri har sett han før. Grunnen til at han gikk var stort sett at vi ikke fungerte sammen lenger, og i tillegg følte han at jeg hadde forandret han for mye (noe jeg er redd han har fått høre fra moren sin og blitt påvirket derfra).. Jeg hadde tatt fra han interessene hans visstnok. Noe jeg selv vet at jeg ikke har. Det er nesten så han lette etter feil med meg for å rettferdiggjøre det at han gikk. Og det gjør så vondt! I tillegg, rett etter bruddet la han til to ekskjærester på Facebook. Han sa at han heller ville ha kontakt med dem enn å ha muligheten til å bli sammen med meg igjen. Han vil altså ikke få meg tilbake igjen. I starten gikk jeg og håpet at han skulle angre og innse hva han egentlig gjør, han går vekk fra et forhold med "drømmekjæresten" sin, hun som han hadde planlagt alt sammen med. Han ga opp rett og slett, han ville ikke prøve mer, han vil ikke ha meg lenger. Samtidig har han sagt at han fortsatt har følelser for meg og at han ikke kommer til å finne på noe med noen andre jenter, fordi følelsene for meg ikke kommer til å forsvinne. Jeg blir helt gal av alt det her.

Uff, nå skrev jeg altfor mye. Det jeg egentlig lurte på, var vel om det er noen her som har blitt "forlatt" av den man trodde var drømmemannen, og hvordan de kom seg gjennom det. Jeg trenger tips og råd, vær så snill! Det er mange andre detaljer rundt bruddet også, rundt måten han har behandlet meg på og oppført seg på, helt uakseptable ting. Men jeg orker ikke skrive mer nå.

Kort sagt: den jeg trodde jeg skulle dele livet med, orket ikke lenger å kjempe for forholdet vårt, hvordan takler jeg det, hvordan får jeg tilbake troen på meg selv og på kjærligheten, hvordan skal jeg føle meg bra med meg selv når han ikke vil ha meg lenger? (han har riktignok sagt at han fortsatt vil ha meg, han har fortsatt de samme følelsene for meg, men han klarer ikke å være sammen med meg). Hvordan i all verden takler man noe sånt?

Takk for svar!

Anonym poster: a84fe60fbf089fc884dfb50721dcc587

[Gjest Gjest]

Kjære deg. Dette skjønner jeg er tungt og vanskelig...

Jeg har ikke vært helt i samme situasjon, men har jo vært i lengre forhold og levd noen år

Det jeg har lært er at mange menn trekker seg unna om de føler at den andre partneren klenger seg på og er "hjelpeløs" Jo mer klengete man er , jo mer trekker mannen seg unna noen ganger. Det har nok tæret på han at du har vært deprimert og kanskje har han følt seg utilstrekklig.Det kan være frustrerende for en mann å føle seg sånn. Kanskje han har følt at du har vært for avhengig av han og han har kanskje hatt sitt å slite med?

Det er veldig viktig å la han få tenkepause (om det var det han virkelig ville) Det værste en da kan gjøre er å mase, det virker mot sin hensikt. Vet at dette er vanskelig...

Det er godt mulig at han fremdeles har følelser for deg enda. Det er nå viktig at du lar han være og ikke mase på han. Ikke send melding eller ring. Blir det for vanskelig å se aktivitetene hans på FB, blokker han. Det er ikke noe vits i å gjøre seg selv så vond Ta godt vare på deg selv og gjør ting som gjør deg glad . Ta vare på kroppen din og pynt deg og ha det gøy Du må bli skikkelig gald i deg selv , for det er kun du som er ansvarlig for din egen lykke

Hvis det er meningen at det skal være dere to, så kommer han tilbake. Gi det et par mnd og så lar du han forsvinne ut av livet ditt.

Men ikke vent med å leve fordi du venter på han. Nei, start i dag med å gjøre noe som du liker og prøv å gled deg over de små tingene. Må du sørge, så gråt og ras. Men ikke bli i det for lenge. Klem fra meg

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke at det er din feil at han har reist altså

[AnonymBruker]

Kjære deg. Dette skjønner jeg er tungt og vanskelig...

Jeg har ikke vært helt i samme situasjon, men har jo vært i lengre forhold og levd noen år

Det jeg har lært er at mange menn trekker seg unna om de føler at den andre partneren klenger seg på og er "hjelpeløs" Jo mer klengete man er , jo mer trekker mannen seg unna noen ganger. Det har nok tæret på han at du har vært deprimert og kanskje har han følt seg utilstrekklig.Det kan være frustrerende for en mann å føle seg sånn. Kanskje han har følt at du har vært for avhengig av han og han har kanskje hatt sitt å slite med?

Det er veldig viktig å la han få tenkepause (om det var det han virkelig ville) Det værste en da kan gjøre er å mase, det virker mot sin hensikt. Vet at dette er vanskelig...

Det er godt mulig at han fremdeles har følelser for deg enda. Det er nå viktig at du lar han være og ikke mase på han. Ikke send melding eller ring. Blir det for vanskelig å se aktivitetene hans på FB, blokker han. Det er ikke noe vits i å gjøre seg selv så vond Ta godt vare på deg selv og gjør ting som gjør deg glad . Ta vare på kroppen din og pynt deg og ha det gøy Du må bli skikkelig gald i deg selv , for det er kun du som er ansvarlig for din egen lykke

Hvis det er meningen at det skal være dere to, så kommer han tilbake. Gi det et par mnd og så lar du han forsvinne ut av livet ditt.

Men ikke vent med å leve fordi du venter på han. Nei, start i dag med å gjøre noe som du liker og prøv å gled deg over de små tingene. Må du sørge, så gråt og ras. Men ikke bli i det for lenge. Klem fra meg

Tusen takk for svar, jeg setter veldig pris på det! Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha kontakt med han, og har gjort sånn at aktivitetene hans på Facebook ikke kommer opp i nyhetsoversikten min. Likevel har jeg hele tiden en trang til å vite hva han gjør og tenker, og om han savner meg. Jeg vil så gjerne at han skal savne meg, vil så gjerne høre det fra han. Jeg prøver å tenke at hvis vi er ment for hverandre så finner vi hverandre igjen, men det er så vanskelig å sitte og kjenne på det at han ikke vil være med meg lenger, vi var så bra for hverandre i utgangspunktet, når man tar bort problemene.. Jeg føler liksom at de 3 årene er bortkastet. Alle drømmene om framtiden vår er lagt i grus og finnes ikke lenger, at han bare kunne gi opp alt sammen i steden for å kjempe, det sårer meg sånn. Og det får meg til å føle at jeg ikke var så viktig for han likevel, at han klarer seg helt fint uten meg og ikke trenger meg for å ha det bra. Vi var så avhengige av hverandre hele tiden, og nå trenger han meg ikke lenger, det gjør så vondt.

Anonym poster: a84fe60fbf089fc884dfb50721dcc587

[Gjest Gjest]

Bare hyggelig å kunne hjelpe Uff sånne tanker og følelser er vanskelig og så vonde Men prøv om du kan snu tankegangen din litt, ikke lett det vet jeg .. Men tenk på hva du har lært og opplevd de 3 årene dere var sammen. Det er sikkert mye. Og da vil det ikke være bortkastet. Han har sikkert lært en hel masse av deg også som han har hatt nytte av. Og det dere har hatt sammen de 3 årene er bare deres og det kan ingen ta i fra dere

Du kan jo skrive den de positive sidene og de negative sidene i forholdet deres. Hva er det mest av ? Og tenk på at de negative sidene er du jo nå kvitt Selv om du self. savner han.

Det å føle at den andre ikke vil ha en lenger er grusomt, det vet jeg. Men det betyr IKKE at du ikke er masse verdt og er ei super jente! For det er du garantert

Og du vet jo ikke hva han tenker og trenger heller? Så prøv å konsentrer deg om deg selv nå . På at du skal ha det så bra du kan midt i kjærlighetsorg og alle knuste drømmer.

Jeg måtte slette min eks fra FB da jeg ble opphengt i å følge på hva han gjorde, la til av venner osv. Det ble faktisk lettere å ikke kunne følge med og jeg fikk det bedre

Så mitt råd er å slette han derfra .Det tar så mye av tanker og energi å følge med på, selv om man har lovet seg selv å ikke gjøre det

Prat med venner , ras fra deg, gråt, Pakk vekk ting som minner deg på han . Det blir bedre, selv om det ikke føles sånn nå.

Ikke mur deg inne og dyrk sorgen for lenge, men kom deg ut i livet og se alt det gode som faktisk er der. Og blir det ikke dere to igjen, så skal du se at da treffer du den som er meningen for deg

Og tenk på alt du har lært av det forholdet du har vært i nå, det kommer den nye kjæresten tilgode vet du

Men jobb først og fremst med deg selv og få tilbake troen på deg selv igjen. Det er aller viktigste

[Gjest Gjest]

Hvordan går det med deg?