AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #1 Skrevet 26. februar 2013 Har vært sammen med kjæresten min siden oktober i 2012, jeg er 25 og han er 34. Han har to små gutter fra et tidligere forhold på 4 og 6 år. De er her ca annenhver helg. Jeg syns det er litt vanskelig og forholde seg til det og har innimellom lyst til og bare reise bort for meg selv når de er her. Ikke misforstå jeg er veldig glad i barn, men. Virker også som han forvente at jeg skal være her sammen med dem 24/7. Anonym poster: 6667633fa8e20e21bc0e44947bb84003
Gjest O___o Skrevet 26. februar 2013 #2 Skrevet 26. februar 2013 Da du skrev "bagasje" tenkte jeg umiddelbart på erfaring med rusproblematikk, overgrepserfaring, erfaring med vold i nære relasjoner, store familiekonflikter og kanskje psykiske lidelser. Ikke barn. Jeg synes det er leit at barna blir omtalt som bagasje. 14
Gjest BettyBoop Skrevet 26. februar 2013 #3 Skrevet 26. februar 2013 i ungkarskvinnen ble han ene mannen sendt hjem fordi han omtalte ungen hennes som bagasje... Syns og det er leit at du kaller de bagasje. For han er de barna mest sannsynlig noe han ser som det beste som har skjedd i livet hans, og jeg vil tro det er ganske sårende for ham om du ser på de som bagasje. 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #4 Skrevet 26. februar 2013 Har vært sammen med kjæresten min siden oktober i 2012, jeg er 25 og han er 34. Han har to små gutter fra et tidligere forhold på 4 og 6 år. De er her ca annenhver helg. Jeg syns det er litt vanskelig og forholde seg til det og har innimellom lyst til og bare reise bort for meg selv når de er her. Ikke misforstå jeg er veldig glad i barn, men. Virker også som han forvente at jeg skal være her sammen med dem 24/7. Anonym poster: 6667633fa8e20e21bc0e44947bb84003 Snakk sammen om det. Det er ikke din jobb å være sammen med hans barn 24/7 dersom du ikke ønsker det. Dere må finne en ordning som fungerer for dere begge... Du MÅ ikke være fullstendig engasjert, samtidig er det mer enn merkelig å gå inn i et forhold til en mann med to små barn og tro at man ikke må forholde seg til barna.. Anonym poster: 7b66aecc2b4a399e96e33c2160eb40b4 4
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #5 Skrevet 26. februar 2013 Det heter "bagasje" når en person har barn fra tidligere forhold og den andre ikke har barn, da en "negativ" anmerkning til sin kjæreste pga at h*n har barn. TS du bør vurdere om det er en fremtid med ham for barna hans kommer alltid til å være der og de kommer også først. Ikke alle er fit til å være stemor.. Anonym poster: 1801e5b6b6493a3b0ad258e5cfc8981b 1
JeanMan Skrevet 26. februar 2013 #6 Skrevet 26. februar 2013 Da du skrev "bagasje" tenkte jeg umiddelbart på erfaring med rusproblematikk, overgrepserfaring, erfaring med vold i nære relasjoner, store familiekonflikter og kanskje psykiske lidelser. Ikke barn. Jeg synes det er leit at barna blir omtalt som bagasje. Ja jeg er fullstendig enig med deg. TS kunne skrevet en mann med to barn istedenfor å omtale de som bagasje.. Og når det gjelder det du spør om så kan han ikke forvente at du skal være der 24/7. Men når du er i ett forhold med en som har to barn så blir du også endel av livet dems. Takler du ikke ungene, så fortjener du ikke å være i forhold med denne mannen. For de er en stor del av han, sånn er det bare, hadde du hatt barn selv hadde du forstått hva jeg mener.
Gjest ols1 Skrevet 26. februar 2013 #7 Skrevet 26. februar 2013 Det heter "bagasje" når en person har barn fra tidligere forhold og den andre ikke har barn, da en "negativ" anmerkning til sin kjæreste pga at h*n har barn. TS du bør vurdere om det er en fremtid med ham for barna hans kommer alltid til å være der og de kommer også først. Ikke alle er fit til å være stemor.. Anonym poster: 1801e5b6b6493a3b0ad258e5cfc8981b For meg betyr "bagasje" all livserfaring på godt og vondt. Ikke at noen har barn fra tidligere forhold. Ts, du er veldig glad i barn, men? Ikke hans? Dette bør du snakke med han om, for barna er en del av hans liv og kommer til å være det i mange år til.
Gjest Crazycatlady Skrevet 26. februar 2013 #8 Skrevet 26. februar 2013 Ja, enig med de andre. Barn er ikke bagasje. Men hvis du skal være en del av livet hans så må du godta at barna er en stor del av livet hans og kommer til å være det. Da tenker jeg at det er greit at du også har et noenlunde greit forhold til dem hvis dere skal være sammen. Sikkert greit å ta seg en prat om det.
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #9 Skrevet 26. februar 2013 Beklager ordet "bagasje" men han bruker det ordet om det selv!! Det er vel en tilvenningssak, jeg er veldig glad i han og selvfølgelig syns jeg barna er søte!! Jeg er jo ikke ond!! Anonym poster: f59db9ea71555ccbbf423f813d84a557 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #10 Skrevet 26. februar 2013 men barn ER jo nettopp bagasje for de fleste andre enn foreldrene.. Anonym poster: 771822f54360aab5089604c795763f6d 5
Gjest O___o Skrevet 26. februar 2013 #11 Skrevet 26. februar 2013 men barn ER jo nettopp bagasje for de fleste andre enn foreldrene.. Anonym poster: 771822f54360aab5089604c795763f6d Da må jeg si at jeg synes du har et veldig merkelig menneskesyn. 1
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #12 Skrevet 26. februar 2013 Selvfølgelig er barn bagasje. Med de må man jo gjøre mye mer enn ett "vanlig" forhold. Du må være en reserve forelder, men uten rettigheter. Du må forholde deg til ekser, hvem vil vel egentlig det? Alt må planlegges mye mer....er ikke bare å dra en heisatur en langhelg. Jeg ville aldri i verden blitt sammen med en med barn, alt for mye vas. Anonym poster: cecd467b8efaa56acb8ed1617d267660 2
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2013 #13 Skrevet 26. februar 2013 Heldigvis så er jeg ikke sjalu av meg, så jeg holder meg langt unna hans kontakt med eksen. Hun har også ny mann!! Anonym poster: f59db9ea71555ccbbf423f813d84a557
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2013 #14 Skrevet 27. februar 2013 Det er rart i starten, og det vil gå en stund før du venner deg til det. Du får bare gi det tid, da vil de gode følelsene for barna komme etter hvert som dere blir bedre kjent med hverandre. Når det gjelder dette med uttrykket bagasje, så forbinder jeg det rett og slett med livserfaring, og at det har skjedd mye i personens liv av både gode og vonde ting.
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2013 #15 Skrevet 27. februar 2013 Da må jeg si at jeg synes du har et veldig merkelig menneskesyn. Det har du all rett til, men jeg mistenker at blant single og barnløse er det fler som tenker likt med meg enn med deg.. Det synet synes jeg også tråder om aleneforeldre og dating her inne støtter. Anonym poster: 771822f54360aab5089604c795763f6d 2
Gjest O___o Skrevet 27. februar 2013 #16 Skrevet 27. februar 2013 Det har du all rett til, men jeg mistenker at blant single og barnløse er det fler som tenker likt med meg enn med deg.. Det synet synes jeg også tråder om aleneforeldre og dating her inne støtter. Anonym poster: 771822f54360aab5089604c795763f6d Jeg ER singel og barnløs.
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2013 #17 Skrevet 27. februar 2013 Jeg ER singel og barnløs. Ja..? Det endrer ingenting i forhold til det jeg skriver. Anonym poster: 771822f54360aab5089604c795763f6d 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2013 #18 Skrevet 27. februar 2013 Jeg har opplevd det samme som deg, jeg følte at han forventet at jeg sklle være hans voksen-selskap i de helgene han hadde barna. Jeg forstår at det er kjedelig å være alene med dem, men det var ikke jeg som hadde valgt å få barn, det var han. Det hjalp jo ikke at han ofte var opptatt de helgene han ikke hadde barna, og at han anså barnehelgene som våre kjærestehelger! Jeg ville nok kjent på hvor prioritert jeg følte meg når mannen ikke hadde barna før jeg gikk inn i et forhold med en mann med barn igjen. Anonym poster: da5cce8d627302c5ed5bcb62ad51bcaa
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2013 #19 Skrevet 27. februar 2013 Dere jenter uten barn må huske at for en forelder er barna viktigere enn nye kjærester. Dere må rett og slett akseptere å være nr.2. Man elsker sine barn mer enn noen annen person. For at et forhold der den ene har barn skal fungere, må den uten barn respektere foreldre-barn-relasjonen og bidra til å støtte dette ved å være vennlig og engasjert til barna. Og så får man tenke slik at hvis man elsker forelderen til barna, vil de etterhvert bli glad i dag også og du kan bli en viktig voksenperson i livet deres etterhvert.
Ellevill Skrevet 27. februar 2013 #20 Skrevet 27. februar 2013 Jeg har opplevd det samme som deg, jeg følte at han forventet at jeg sklle være hans voksen-selskap i de helgene han hadde barna. Jeg forstår at det er kjedelig å være alene med dem, men det var ikke jeg som hadde valgt å få barn, det var han. Det hjalp jo ikke at han ofte var opptatt de helgene han ikke hadde barna, og at han anså barnehelgene som våre kjærestehelger! Jeg ville nok kjent på hvor prioritert jeg følte meg når mannen ikke hadde barna før jeg gikk inn i et forhold med en mann med barn igjen. Anonym poster: da5cce8d627302c5ed5bcb62ad51bcaa Kjedelig å være sammen med egne barn når det er samvær? Huff, blir jo helt trist på barnas vegne av denne tråden. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå