Hjelp! Alle får seg kjærester, bortsett fra meg

[Martheegne]

fff

Endret 5. august 2015 av Martheegne

[Gjest Petraplu]

Hele vennegjengen min har vært singel, helt til nå.

Alle får seg kjærester, bortsett fra meg. Og jeg blir så utrolig deprimert av det. Jeg har jo også lyst på kjæreste. Men hvorfor er jeg den som nå står alene?

Jeg føler meg så.. alene, på en måte. Samtidig som jeg føler at jeg ikke er god nok for noen. Men jeg vet selv at jeg ser bra nok ut, og at det ikke har noe med utseende å gjøre. Og det får meg over til tanken, er det personligheten min som ikke er god nok?

Jeg har egentlig aldri vært ordentlig "på G" med noen, bare litt sånn smått ca 2 ganger.. Men jeg vil jo ha kjæreste. Men nå står jeg da, helt alene, mens absolutt hele vennegjengen min har noen de "dater", eller da på en annen måte er på en måte vei inn i et forhold med.

Er det noen andre som er/har vært i liknende situasjoner før? Jeg føler virkelig at jeg trenger oppmuntring.. eller tilbakemeldinger fra folk som har vært i samme situasjon. Jeg føler meg rett og slett alene, og ikke god nok, - i det hele tatt. :/

Vist det er noen som lurer, så er vi i 18-19 årene.

Og greia er, jeg har aldri vært "på vei inn i et forhold" med noen. De fleste på min alder snakker med gutter, og er sammen med gutter osv. Jeg har aldri vært sånn. Jeg er en typisk jente-person. Jeg har så og si kun jente-venner. Jeg snakker selvfølgelig og er "kompis" med gutter på jobb, skole osv., men det blir aldri noe mer enn det.. Og det er vel kanskje det at jeg heller aldri finner noen jeg er ordentlig interessert i. Vet heller ikke hvor jeg skulle møtt disse guttene.

Huff, langt innlegg, men har mye på hjertet..

Huff, det skal ikke være lett.. husk at du bare er 18/19 år lillevenn

drømmeprinsen kommer nok når du minst venter det, men også når du er mest klar for det.

Det har verken noe med utseende eller personligheten din å gjøre, du har bare ikke møtt den som fortjener DEG!

Lev livet som singel nå, du kommer nok til å savne det når du er i ett forhold..

kanskje du har 2 venner eller noe nær deg som er singel? heng med de, snakk om det, det hjelper alltid

Sov godt nå min single gullklump <3

[Gjest Tuttufrutti]

Hei, kjære deg! Kjenner noen med samme problemet!

Kunne ønske jeg kunne være der for deg.

har noen tips da : )

Du kunne jo alltids prøvd dansing for eksempel? Det er en utrolig god måte å få ut energi og gjøre noe helt annet. Du blir også mer fleksibel, noe som gutta elsker. Kanskje du kan flørte litt mer og leke kostbar. For om ikke noe har funket til nå, skader det vell ikke å gå en helt annen vei. Har også hørt at guttene er mye bedre i Trondhjem så kanskje du skulle tatt deg et folkehøyskoleår der? Er jo ikke for alles interesse, så kanskje du kunne reist til et annet land, det kan jo være dyrt så om du bor borte kan du jo prøve å flytte til familien igjen eller kanskje de har et ekstra hus du kan bo i gratis. Så kan f.eks du og en venninne jobbe litt og spare penger til et par utenladsreiser. Har hørt latin-amerikanske gutter er rå! Så kjør på jenta mi, dette klarer du!

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min kjære siden jeg var 19 år og det var 10 år siden. Nyt single tiden din! Jeg kunne ønske jeg var single litt lenger før jeg traff drømmemannen min, men gjort er gjort Ikke det at jeg ikke er glad for det jeg har altså, men man nyter jo faktisk mer frihet med det (feks bo/studere i utlandet uten å savne noen).

Anonym poster: dcdb5bb06c2c39c9700986b39d3d1166

[Gjest Gjest]

Vel, men har du vært skikkelig forelsket da?

[Obiola]

Noen får seg kjæreste veldig lett, selv om de hverken har en personlighet eller utseende som skiller seg veldig ut. Vet om flere som får seg kjæreste, det blir slutt og så finner de en ny nesten med en gang.

Skjønner ikke hvordan de får det til, men de har vel knekt en slags kode. De treffer mennesker som ser dem som kjærestepotensiale nesten med en gang, andre blir alltid sett på som kun vennskapemateriale.

Kan være signaler man sender ut, at man er uoppnåelig, at det ikke engang er vits å prøve seg. At man ubevisst avviser og er vanskelig å komme innpå, noen åpner seg lettere enn andre. Jeg trodde jeg aldri kom til å finne noen, da jeg alltid har vært den single. Måtte bli nesten 22 før jeg fikk min første kjæreste.

Det ble slutt og etter et par år fikk jeg kjæreste igjen. Nå er jeg igjen singel, og regner med det vil ta litt tid før jeg finner noen igjen. Sånn er vel bare jeg, har ikke så lett for å finne noen. Men en dag vil det nok skje igjen, man må bare være tålmodig! Nyt singellivet imens, vær åpen og smilende, jobb med å basere selvtilliten din på at du liker deg selv. Ikke tenkt at det er noe galt med deg og at ingen liker deg.

Hvis du innstiller deg på at det er noe galt med deg selv, vil du til slutt tenke dette hele tiden, tro på det og sende ut signaler til andre om det.