På vei mot en fiks, ferdig baby

[Gjest Tekola]

[Yesterday]

Spennende!

[Mus-Katt]

haha, nja, jeg er litt skremt faktisk! Redd for smertene!

Jeg har ikke så stor mage, synes jeg selv, jeg er mer brei. Vralter en god del, og det er virkelig en historie å bytte posisjon i senga =)

Her har husdyret vært syk de siste to ukene så det har vært hektisk med operasjoner og diverse, så jeg føler at den vanlige "det går så treigt og jeg er drittlei-perioden" jeg hører om ikke egentlig har slått inn hos meg

Men inatt/dag tidlig så hadde jeg noen ganske sterke vondter, og de kom og gikk i et par timer. Jeg tenkte at nå...nå skjer det! Men da jeg stod opp forsvant det igjen, men måtte puste meg igjennom.

Til akupunktur idag, og ikveld er det partner-kveld på svangerskapsyogaen. Mannen er spent på hva som skjer der.

Så fra nå av kan det vel egentlig bare skje, vi har vaska huset, dyret er på bedringens vei og mor har pakka bagen.

Likevel, tanken på at det faktisk kan vare i et par uker til dukker stadig opp. De betyr altså at jeg kan måtte vaske huset mange ganger til før noe skjer!

[Gjest Tekola]

Hvordan er svangerskaps-yoga, egentlig?

Og hvor mange ganger har huset blitt vasket til nå?

Lykke til med innspurt

[Mus-Katt]

God morgen Tekola, så hyggelig med besøk i boka

Det spørsmålet hadde jeg også før første time med yoga! Tenkte ja...yoga? det er vel litt enkel strekk og tøying, egentlig hadde jeg ikke planer om å melde meg på.

Men her jeg går er det mer sånn Zen-modus, der du virkelig får hørt gjennom Enya-cdene og det hele tiden er fokus på hvordan bruke lunge-mage og da pust. I tillegg til at vi har øvd på hverandre hvordan partner kan legge hendene på ryggen for å vise vei til hvor dypt man skal forsøke å puste. Forrige gang var det partnerkveld og det var veldig nyttig, da med forslag på stillinger, hva de kan gjøre (massasje, trykkpunkt osv). Egentlig synes jeg det er veldig avslappende og litt kosestund for deg og den i magen og kunne sikkert gjort det igjen neste gang bare av disse grunnene.

Huset ja, både på fredag og lørdag ble runda tatt! Det som gjenstår er nå

1. Sette maxi-cosien fast i bilen (er det egentlig nødvendig å sette den der nå? er den vanskelig å installere? Basen er allerede installert.

2. Det er litt smuss på toppen av dusjkabinettet som jeg helst skulle sett ha forsvunnet, men det skal mannen gjøre

3. Dra over støvkluten på toppen av kles-skapet. Jeg rekker ikke opp dit og jeg kan bare tenke meg hvordan det ser ut!

Fredag natt var det heftige greier på gang, jeg våknet flere ganger om natten av kramper, sovnet igjen, våknet igjen. Det holdt på til morgenkvisten, vi lurte på om vi skulle ta tiden på når de kom, da det virket ganske regelmessig og jeg måtte ty til Zen-øyeblikkene fra yogaen, men da jeg stod opp forsvant det selvfølgelig. Skikkelig ergelig å bli lurt sånn..Det var andre gang på en uke at det skjer. Så nå, for å si som Frøken Vims, er jeg nesten klar for å føde ut av nesa! Termin på lørdag....Gikk oss en liten runde rundt nabolaget igår i håp om at det skulle sette fart på sakene, men til nå er det ingen endring!

[Nuttapia]

Der var du jo!

Hvordan er det med deg? Har du kanskje født?!

[Yesterday]

Lurer jeg og

[Mus-Katt]

Hyggelig med besøk i boka =)

Endelig kom hun!

Torsdag kveld var det ikke modent i det hele tatt, men på fredag kjente jeg litt murringer og en følelse av at hun nesten skulle falle ut, så på butikken kryssa jeg beina et par ganger, skikkelig rar følelse!

Jeg hadde jo blitt lurt et par ganger før men falske rier, maserier eller hva man kan kalle det, så jeg tenkte at skulle ikke bli lurt enda engang. Sa ingenting til mannen, men brukte rie-telleren og egentlig begynte det rett på 4-5 minutter og 1 minutt varighet, enkelt å puste seg igjennom. Dette var ca klokka 17.00... Koste oss på sofaen, så på film og det fortsatte såpass regelmessig, og jeg sendte jordmor en e-mail at om det fortsatte slik så kontakta jeg henne dagen etter. Skulle gå til sengs rundt 22.30, og da tok smerten og trykket seg plutselig opp. Trykket var vel egentlig det som gjorde at jeg tenkte at jeg må få dratt på føden, min mor fødte også raskt så var litt redd for at noe skulle skje..

Ringte jordmor, vi avtalte å møtes på føden, og innen 5 minutter var vi ute av huset. Hadde 2 cm åpning da vi kom inn ca 23.15, fikk bommelomma og pusta meg greit igjennom og klokka 00.30 ble vannet tatt. Rar, men litt deilig følelse! Det heftige trykket var omtrent forsvunnet da.. Gikk i dusjen, "koste" meg med fokus og pust, og gikk helt inn i meg selv. Puste-teknikken fungerte supert men på et tidspunkt trudde jeg at jeg skulle daue! La meg i badet, men det var altfor vondt og kom meg raskt opp igjen. En pleier sa at det så ut som at jeg hadde det veldig vondt og at det sikkert fremdeles var langt tid igjen før det var klart for action, så kanskje jeg skulle tenke på epidural.. men først måtte jordmor sjekke åpning.

Det var hele 8 cm åpning, mindre enn 1.5 time etter at hun tok vannet. Fikk jo helt sjokk, ikke rart det var så innmari vondt.. Lillemor lå ikke helt bra i bekkenet så jeg foreslo selv at jeg kanskje måtte prøve å gå litt rundt for å prøve å lirke henne bra nok til, og gikk i dusjen og vugga rundt der.

på et tidspunkt måtte jeg da presse.....Mannen henta jordmor og da var det klart! Veldig rart å skulle presse i anus...."trykk nedover, trykk nedover", "er redd for å drite på meg" sa jeg da...Men da bare lo hun og sa at det var da helt normalt og at hvis jeg ville ha henne ut måtte jeg trykke ned mot ræva

Det var ganske lettelse å kunne trykke selv om det jo var sinnsykt vondt. Jeg sovnet nesten mellom press-riene, og det føltes ganske deilig. På et tidspunkt sier jordmor at på neste ri kunne hun bli født.

Følelsen når hodet kom, og så skuldrene... fytti rakkern jeg tror den eneste gangen jeg virkelig ga ordentlig lyd fra meg var når dette skjedde, på grunn av den lettelsen av å være ferdig....

Der var hun da, plutselig. Denne lille bylten som jeg har vært så bekymra for, kun 3 kilo var hun ved 41 uker, selv om morkake og alt så bra ut, og hun fikk 9-10-10.

Det viste seg at jeg hadde pressa i ca 1t og 20 minutter, og at hun var stjernekikker og at det derfor hadde vært en ekstra krydret fødsel hva angår smerter! Jeg hadde snakket med jordmor om stjernekikker tidligere i svangerskapet, og at jeg var redd for at hun skulle være nettopp dette. Jordmor sa ingenting om dette til meg under fødsel, og det er jeg veldig glad for.

Alt i alt, jeg var åpen for epidural på det tidspunktet hvor jeg trudde jeg skulle daue da det var 8 cm (og uansett for seint) men er veldig stolt av at jeg klarte meg gjennom stjernekikkerfødsel uten noe annet enn mitt eget fokus og pust.

Nå er vi hjemme, har noen sting som gjør litt vondt men men... Og amminga er på bedringens vei!

[Yesterday]

Høres ut som en veldig fin fødsel Du er heldig som fødte så fort! Det vil jeg og, bare jeg rekker sykehuset.

Må være herlig å være hjemme med pia deres!

[Nuttapia]

Åhhh!! Dét var en flott fødselshistorie!

Gratulerer Så sterk og flink du er, også så bra at du synes det var greit at JM ikke hadde sagt noe til deg om stjernekikkeren. Jeg var også livredd for dette, for tassen snudde seg ikke før jeg var i uke 37. Han lå på tvers frem til da

Tipper du er alldeles lykkelig nå ja! Kos deg mmmmmasse!!

[Gjest Tekola]

Gratulerer så mye!

[Frøken Vims]

Gratulerer så mye med den lille jenta deres!

Godt å høre fødselen gikk relativt greit på tross av en liten stjernekikker.

Kos dere masse og nyt tiden, for tiden flyr så altfor fort når man får et lite gull

[Mafalda]

Åh, nå er hun her altså!

Så utrolig hyggelig. Gratulerer gratulerer, både med vel overstått fødsel og en liten baby i hus!

Håper dere koser dere masse og nyter dagene, selv om de også er fulle av utfordringer. Signerer frøken Vims, dagene går fryktelig fort.

Masse gode tanker til dere