Hvordan hjelpe sønn når han føler seg utestengt fra fotball av trener?

[AnonymBruker]

Har en sønn som er 15 år som er alltid har vært lidenskapelig opptatt ev en fotball. Han har siden småbensav trent og spilt aktivt. Det sies at han er flink, og rask og har god teknikk. Men han er lav og spei kroppen.

Han blir tatt ut for å spille kamper, men sitter på benken stort sett under hele kampen. Dette har vart nå i snart ett år.

Nå har vi vært på hver eneste trening og sett på dem trene i ett halvår, og vi har alltid vært på hver eneste kamp, både før og nå.

Sønnen vår er teknisk mye bedre enn andre på laget og raskere. Dette sier alle laglederene til oss, og andre foreldre. Sønnen vår er lavere enn de fleste og speere i kroppen enn de fleste. Vi har snakket med treneren og lagledere om grunnen til a han sitter på benken. Og de sier at han er rask og er teknisk veldig god, men han er for liten og tynn, og ikke sterk nok i kroppen.

Så begynner det nye gutter, som ikke er fult så flinke, men de er store og røslige. Har harde skudd, men ikke presise. De får spille hele kamper fra dag en. Trenger laget flere spillere pga sykdom så henter de opp gutter fra laget under, som da er like lave og spe som vår sønn. De får spille hele kamper fordi de skal få en god opplevelse av det å spille på laget over. (det er forøverig sønner av treneres kamerater som blir tatt ut for å hjelpe laget).

Flere foreldre reagerer på dette men ingen sier noe høyt annet enn til oss.

Sønnen vår er helt knekt etter hver kamp, hvor han kun varmer opp eller får beskjed om at han ikke trenger det. Det er vondt å se.

Vi har sagt til sønnen vår at hvis han vil kan han møte på trening og ikke på kamper. Dette vil han ikke fordi han synes det er gøy å spille kamp, og han øyner vel et håp om å få spille mer neste kamp.

VI har sagt han kan bytte klubb, at vi gjerne kjører han lengre for å komme til en større klubb med flere gutter/lag.

Sønnen vår ønsker ikke dette fordi han har så og si alle vennen sine i denne klubben. Når de er sammen i fritiden snakker de om kampene de har hatt. De har alle lite med tid i hverdagen så det er rundt treningene de er mye sosiale med hverandre.

(de går ikke på samme skole, da skoleskille er slik at vi sogner til en annen skole)

Vi har diskutert hjemme (meg og faren) om sønnen vår ikke er så flink som vi tror. Men vi får bekreftet av andre at han er teknisk veldig god og at han er veldig rask. De skal sies at jeg ikke har greie på fotball, så om han er det eller ei vet jeg ikke. Men jeg ser på trening at han takler de andre guttene så lett som ingenting.

Eneste sønnen vår sier han kan gjøre for å få mer spilletid er å bli sterkere i kroppen. Så fra å leke med ball så å si hele tiden/takle etc så trener han nå styrke hjemme, for å bli sterkere.

Har dere noen råd til oss for å støtte/hjelpe gutten vår?

Hva bør vi gjøre , skal vi la han fortsette å sitte på benken og være helt knekt etter hver kamp?

Jeg sier til han at dette må han antagelig venne seg til hvis han fortsetter på dette laget.

Er utrolig rådvill...men det gjør ivertfall vondt å kjøre hjem fra kamp etter kamp og ha en nedfor gutt i bilen.

Anonym poster: c8624b11df22f36e7e3c950ac03c6954

[Gjest Violetta]

Jeg tenkte på å foreslå styrketrening, men ser han allerede holder på med det. Om det er styrke som mangler vil vel det hjelpe? Hva med å la ham begynne på treningssenter og få hjelp der?

[lottelotti]

Stakkars sønn, for en dritt trener han har!!

[Gjest Violetta]

Stakkars sønn, for en dritt trener han har!!

Når de er femten år vil jeg tro laget er nokså ambisiøse. Da blir det vel slik atde sterkeste får spille mest.

[AnonymBruker]

Styrketrening vil ikke gjøre store forskjellen siden han ikke har "de voksne" musklene ennå eller høyden.

Personlig tror jeg ikke styrke i kroppen generelt vil gjøre noe fra eller til. I bena har han skikkelige benmuskler, slik fotballspillere har. Men han er lavere og speere i kroppen enn mange av de andre. Også fordi han er sen med puberteten. Disse musklene kommer gjerne sammen med pubertetsutviklingen.

Anonym poster: c8624b11df22f36e7e3c950ac03c6954

[lottelotti]

Når de er femten år vil jeg tro laget er nokså ambisiøse. Da blir det vel slik atde sterkeste får spille mest.

Det er jo fortsatt utrolig frekt og si til gutten at han ikke trenger og varme opp engang, fordi han ikke er en stor hunk som de andre på lage? Jeg hadde også blitt utrolig lei meg om jeg var gutten. Han skulle jo i så fall fått spilt litt.

[super-s]

Har dere fortalt trenerne hvordan han føler seg når han ikke får spille? Kan være at en alvorsprat kan hjelpe. Du sier dere har snakket med dem, så kan jo være dere har gjort det.

Håper det ordner seg!

[Silfen]

Sparke treneren.

Selv sluttet min da 13-årige jente i fjor på fotball. Hun har aldri vært god, verken teknisk eller kjapp, men elsket å spille. Så flyttet vi og hun begynte på et lag der det kun er prestasjoner og det å vinne som gjelder. Fikk stadig beskjed av treneren at hun ikke var bra nok og hvem gidder vel høre på sånt.

Skulle av og til ønske at det finnes lag/serier for de som bare liker å spille og ikke har behov for å knuse motstanderne.

[Mafalda]

Er det et breddelag eller går det under talent/satsningslag?

Hvis det er det siste er det ikke mye å gjøre, tror jeg, for der er det særegne regler og de sterkestes rett som gjelder. I vår klubb skjer det ofte at halve laget "sparkes" hver høst, fra 13-årsalderen, og blir byttet ut med bedre spillere, og de som sliter benken sliter gjerne benken i månedsvis. Men dette er jo for de spesielt interesserte, og helt frivillig- blir det for mye kan man alltids bytte til et breddelag (og feks andrelaget har nesten like mye treningstid og gode resultater de også. Tredjelaget er mer et hobbylag for de som liker å spille med kamerater )

Er det derimot et breddelag, eller et lag i en klubb som ikke har noen store talentsatsnings-vyer, ville jeg bedt laglederen ta opp det store resultatfokuset i et foreldremøtet. Med mindre laget har store ambisjoner, kan jeg ikke se noen verdi i at enkeltspillere forbigås av fysiske eller andre årsaker, og det høres heller ikke ut som de andre foreldrene er med på trenerens benkeslitingstaktikk? Forlang å få klar beskjed om hva som er lagets visjon her: skal spillerne trives og ha det sosialt i fotballen, eller ønsker lagledelse/trener/foreldregruppe å toppe laget og utelate spillere for at de kanskje skal ha en viss sjanse for å havne ca midt på tabellen? I så fall skylder de både spillergruppa og foreldregruppa å være klare på akkurat det, så dere vet hva det er dere kjører, heier, og baker kake for...

Tillegg: hvis trenerne tar ut nye spillere etter størrelsen og ikke prestasjonene, og prioriterer sønner av kamerater, høres dette definitivt ut som bredde med pappatrenere? Da ville jeg laget et lite rabalder, altså, for det er ikke ok å holde på sånn. Så viktig er det ikke å vinne kamper at man gjør livet surt for spillerne. Hvis det er et satsningslag, som altså ikke har gitt skikkelig info om kriterier, uttak og benkesliting, ville jeg tatt det til klubbnivå.

Når det gjelder gutten deres, så kan dette- så fælt det enn er- være en vanvittig god erfaring å ha med seg i bagasjen, men hvis han ikke har noen mulighet til å spille seg inn på laget på lang sikt kan det likevel bli for tøft. Dere må selv kjenner på hvor viktig dette laget er for ham kontra all skuffelsen han må svelge... Håper det løser seg for dere!

Endret 26. februar 2013 av Mafalda

[Silfen]

Aldri hørt den forskjellsdefineringen. Syns det alltid har vært slik at når de kommer opp i tenårene, så er det brått det å være best som gjelder.

[Mafalda]

Aldri hørt den forskjellsdefineringen. Syns det alltid har vært slik at når de kommer opp i tenårene, så er det brått det å være best som gjelder.

Det er jo ofte det, ikke minst for barna selv. Mens andre bare vil spille for å ha det gøy og mistrives med for stort konkurransefokus. Begge disse gruppene må ivaretas.

Nettopp derfor er det veldig greit når klubbene er veldig klare på hva det er de vil med laget, og er dønn ærlige på hvilke regler som gjelder. Så får man en fair sjanse til å ta et skikkelig valg. De fleste større klubber i vårt nærområde skiller ganske skarpt på bredde og talent, selv om betegnelsene varierer noe, og det er veldig greit.

I Sverige har man videreført det til at lag i barneidretten kan meldes opp på tre forskjellige nivåer, slik at hobbylagene møter motstand på samme nivå også. Det hadde vært noe! *drømme*

Beklager, TS, ute og sykler...

[Silfen]

Det høres jo veldig bra ut, den svenske modellen. Tror færre barn ville droppet ut av diverse idretter da.

[Strixvaria]

Slikt begynte vi med da jeg var 12 (riktignok i håndball) - et A-lag og et B-lag, begge meldt på i 1. divisjon, henholdsvis i A- og B-serie. Vi spilte med toppede lag på A1, og der var det kun de beste, de som var på alle treninger og som gav jernet, som fikk spille. Da hadde man imidlertid et alternativ; de som ikke var SÅ keene på å satse, som ikke stilte på alle treninger og ville 'ha det moro' spilte på B-laget, men vi trente sammen og hadde det ålreit uansett. Dessverre er det slik de fleste steder at trenerne har sine favoritter, sine egne døtre og sønner å dytte frem, og sine kamerater som har døtre og sønner på laget osv., og det skjedde absolutt at døtrene - selv om de var yngre - fikk spille på f.eks. J16, mens en 'native' eller to ble benket. Klaging falt for døve ører både til trenere og til styret, og etter hvert som dette toppet seg falt hele idrettsklubben fra hverandre. Tror faktisk ikke de har knøttelag lenger engang..

Jeg synes det er veldig spesielt å utelate en teknisk overlegen spiller, dersom det som blir fremstilt her stemmer (og det må man jo gå ut i fra). Det er faktisk veldig, veldig pussig, og jeg kan ikke helt forstå at dette stemmer dersom dette er et lag som går for topplassering (og evt. opprykk/cup osv.) - det er jo stikk imot de prinsippene man vanligvis bygger på. Teknisk gode, raske spillere er nødvendig også i sporter som fotball. Om du har 11 'bamsegutter' utpå som er relativt sterke og skyter hardt, men som verken kan løpe eller sikte, så blir det som å skyte seg selv i foten.

Helt ærlig tror jeg det er andre ting, deriblant favorisering og kameraderi blant foreldrene og trenerne som ligger bak, og hvis jeg skal være helt brutalt ærlig, så tror jeg dette er et forsøk på utfrysning (siden han aldri får spille - ærlig talt, de er 12 år; det er høyst uvanlig at én alltid blir benket, og det er ikke greit!), og som forelder hadde jeg aldri i verden godtatt noe slikt. Jeg synes dere bør ta en liten alvorsprat med treneren, hvor dere setter vedkommende skikkelig til veggs og krever noen ordentlige svar på hvorfor sønnen deres blir benket, når han er så god som de sier han er, når han møter på hver eneste trening, og når andre newbies får spille foran ham. Det er uakseptabelt, og å bli behandlet sånn av voksne gjør noe med psyken til en 12-åring.

Endret 26. februar 2013 av Strixvaria

[Fysikeren]

Mot slutten av min fotballkarriere(tipper jeg var 16ish) fikk jeg også veldig begrenset med spille tid.

Da jeg søkte på et siv.ing-studie på NTNU i en alder av 18 kom jeg ikke inn.

Underveis i mitt første år som student så ble jeg forelsket i en fantastisk jente, hun følte ikke noe tilbake.

Noen år fra nå når jeg søker på drømmejobber er det ikke sikkert jeg blir kalt inn til intervju en gang.

I Afrika er det tusenvis av mennesker som ikke har rent vann.

Verden er et urettferdig sted. Jo før han lærer det, jo bedre.

Endret 26. februar 2013 av Fysikeren

[Gjest abcdefgh]

Når han er så gammel som 15 år må man vel bare lære å takle slike nederlag. Er det et bra lag ? Om de ikke kjemper om hverken opprykk eller nedrykk synes jeg egentlig alle kan få slippe til litt hver kamp , men det er jo treneren som bestemmer. Hvis han er så god som du påstår så må du prøve og oppmuntre han til å bytte klubb hvis spilletid er viktig. Synes det er litt overbeskyttende av deg og blande deg i dette når sønnen din snart er 16 år gammel.

Endret 26. februar 2013 av abcdefgh

[Silfen]

Mot slutten av min fotballkarriere(tipper jeg var 16ish) fikk jeg også veldig begrenset med spille tid.

Da jeg søkte på et siv.ing-studie på NTNU i en alder av 18 kom jeg ikke inn.

Underveis i mitt første år som student så ble jeg forelsket i en fantastisk jente, hun følte ikke noe tilbake.

Noen år fra nå når jeg søker på drømmejobber er det ikke sikkert jeg blir kalt inn til intervju en gang.

I Afrika er det tusenvis av mennesker som ikke har rent vann.

Verden er et urettferdig sted. Jo før han lærer det, jo bedre.

Så du mener det er helt kurant å knuse barns treningsglede fordi de må forberedes på skuffelser senere i livet?

[AnonymBruker]

Vi har snakket med trener og lagledere. det føles som det blir verre enn bedre av å si ifra eller spørre hva han må gjøre for å bli bedre. Svaret er uansett at han er teknisk god og raskt men at han er for liten og sped.

Han fikk på ene kampen han fikk litt mer spilte-tid (pga en skade på en av lagkameratene under kampen) for litt siden, beskjed av dommeren at han var beste på banen den dagen.

Så å si mer til trener/laagleder tror jeg gjør vondt verre, eller å stille dem til veggs.

Det er tatt opp på foreldremøter hvordan de driver. Og de forsvarer hverandre og mener dette er riktig måte å gjøre det på. Noen ordentlig svar er det ingen foreldre som får på ting de spør om.

Å sparke treneren er det faktisk flere foreldre som vil. men det er vanskelig å få tak i trener, så man må egentlig være glad for den man har.

Det er en breddeklubb, pappaer som "driver" og de vil gjerne vinne. Høye ambisjoner på sine sønners vegne. Det er egne lag i byen hvor "de flinkeste" blir tatt ut og sendt for egne treninger og eget lag.

Sønnen vår ble tatt ut der av den forrige treneren de hadde, og var med der lenge før han ble sendt ut.

Laglederne og trener topper laget, noe som er helt greit i denne alderen. De vil vinne og satser høyt. Samtidig vil de at alle skal trives og at det skal være gøy. Klubbens policy er bredde, og det er et foreldreparr som lagde et lite rabalder for ett års siden, og det gikk ut over deres sønn på den måten at han ikke ble tatt ut til å spille kamp på en god stund.

Da de tok det opp fikk de beskjed om at hvis sønnen deres ikke taklet det så fikk han slutte med fotball, for slik var det.

Så jeg har bedt mannen min (pappan) ikke ta det opp mer nå, for jeg tror det bare vil irritere lagledere og trenere mer.

Sønnen våres vil selv være på dette laget pga det sosiale med guttene og vennene sine. Det er flotte gutter alle sammen. Han er redd for å miste dem som gode venner siden det er fotballen de har sammen og ikke treffes via skole. Jeg tror at han vil ha kontakt med flere av dem uansett om han spiller fotball med dem eller ikke. Men som han sier så prater de mye om kamper og treningene når de er sammen.

Sønnen vår spiller fotball fordi det er "livet hans", hans største lidenskap. Han ønsker å spille fotball hele livet. Han er klar over at de færreste kan ha det som "jobb" men han hadde håpet å kunne spille på et lag nedover i divisjonene når han ble eldre.

Spilletid er viktig på den måten at det er god trening, og det å spille kamper er morsomt. De har mange treningskamper, og der også er det viktig å vinne. Treningskamper har ingenting med serie , opprykk, etc å gjøre, der burde alle få prøve seg på lik linje.

Jeg snakker med sønnen min om dette fordi jeg ser hvor vondt dette gjør han. Vi snakker ikke mye om det utad, men foreldre har kommentert det til meg.

Jeg prøver virkelig ikke å overbeskytte han, men siden jeg vet hvor mye fotballen betyr for han så synes jeg det er trist at en trener /lagledere skal få ødelegge den gnisten.

Anonym poster: c8624b11df22f36e7e3c950ac03c6954

[Gjest O___o]

Ikke helt uvanlig fra 13 år og oppover.

Mange blir "silt ut" fordi trenerene velger å fokusere på favorittene, gjerne de som blir gode og spiller lenge. Når høyere nivåer senere osv.

Datteren til en venninne av meg spilte på et lag hvor kun 1/4 av spillerene var igjen da de var 15 år.

2/4 hadde falt av året før og 1/4 hadde falt av året før der igjen.

De samme spillerene som ble igjen på laget var barn av trenere / hjelpetrenere, deres venninner og er de samme jentene som er de kuleste i klassen / de kuleste på skolen.

Jeg synes det er en systematisk måte å drepe idrettsgleden hos barn og unge.

[Fysikeren]

Så du mener det er helt kurant å knuse barns treningsglede fordi de må forberedes på skuffelser senere i livet?

Han har jo fått mange alternative løsninger. Som å kun være med laget og trene, eller å skifte klubb for å få mer kamp-erfaring. At han selv kun ønsker å spille på èn spesiell klubb fordi det er der vennenne hans spiller, og at han i tillegg krever å få kamp-tid er bare urimelig.

Kamp-tid på akkurat ett bestemt fotball lag er rett og slett en luksus-gode og ikke en menneskerett.

Jeg føler de som støtter "dette tullet her" er de samme som mener at gym-karakteren bør baseres på innsats og ikke prestasjon. Hvorfor det? Sånn er det ikke i noe annet fag, ei ellers i livet.

"Dessverre ikke noe riktig,men skikkelig god innsats, og ikke minst bra oppmøte. GRATULERER du får 6 i matte!!!.

Endret 27. februar 2013 av Fysikeren

[Leifern]

Det kan nok være at gutten rett og slett ikke er spesielt god. Ellers høres det veldig spesielt ut at han blir utelatt.

Da jeg var på den alderen hadde vi et par ikke spesielt gode spillere på laget. Husker en gang vi ledet 2-0, deretter byttet treneren inn de såkalte b-spillerne. Det ble raskt 2-2, og panikken brøt ut blant spillere og foreldre på sidelinjen. Treneren satte innpå toppet mannskap igjen, og vi vant til slutt 4-2.

Tenk hvor forferdelig det hadde vært for spillerne av begrenset kvalitet om deres involvering hadde sørget for tap, da ville de følt at de hadde skylden. Dette var tre spillere som alltid fikk spilletid, men som regel ikke mer enn 5-10 minutter per kamp, og det var de inneforstått med. Å sitte på benken hele kampen virker rart, men om det er snakk om en svært jevn kamp kan jeg forstå at en trener ikke finner rom for å la flere prøve seg. Det er forskjell på fotball blant 15-åringer og miniputtfotball.

Men er det ikke vinterpause i fotballen nå? Om dette skjer selv i treningskamper i kamp etter kamp ville det nok være grunn til å reagere.