Prøve på nytt

[AnonymBruker]

Hei,

Når mener dere man bør gi forholdet med eksen en ny sjanse?

Når man f.eks lever omtrent som kjærester fortsatt, men det at man likevel ikke er det kan føre til at en del problemer som var der før ikke er tilstede. En del forventninger og forpliktelser faller bort, som kan gjøre det enklere.

Når vet man at man har det best som kun venner, og at om man blir sammen igjen kan det negavtiv og komme tilbake. Vanskelig dette med å gi helt slipp på hverandre, så vet man at om man blir sammen igjen vil det muligens ikke fungere. uansett.

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

[Gjest Gjest]

Når begge har følelser for hverandre igjen, har snakket endel om det og begge er enige om å legge arbeid i det nye forholdet for å ikke la gamle feil komme opp igjen kanskje?

jeg sitter i en situasjon i motsatt ende nå, sort of.. jeg lurer på om meg of kjæresten kanskje hadde hatt det bedre som venner.. :/

[AnonymBruker]

Vi levde praktisk talt som kjærester, og ble enige om å satse - gå all in. Vi startet med blanke ark og er nå samboere. Det er jo en grunn ti at det ble slutt i utgangspunktet, og dette sliter vi fortsatt med, men vi er begge villige til å jobbe oss videre, og prøver å la fortid være fortid.

Anonym poster: 31f3693b892da2b656d2d9381373a89b

[AnonymBruker]

Vanskelig det der. Jeg er i situasjonen hvor eksen er fast bestemt på at vi ikke skal bli sammen igjen, det vil aldri skje. Likevel klarer han ikke holde seg unna meg! Nå er vi på mange måter tilbake der vi var før vi ble sammen, når vi holdt på. Tar meg selv i å tenke at vi lever jo omtrent som kjærester, selv om vi ikke er forpliktet (jeg har jo ingen interesse av andre)

Så vet jeg ikke om det hadde funka om vi ble sammen igjen uansett. Er vel litt kan ikke leve med, kan ikke leve uten! Vi kunne lett fått det veldig fint om vi begge jobba for det, men tror det er for vanskelig for han.

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

[Gjest Gjest]

Vanskelig det der. Jeg er i situasjonen hvor eksen er fast bestemt på at vi ikke skal bli sammen igjen, det vil aldri skje. Likevel klarer han ikke holde seg unna meg! Nå er vi på mange måter tilbake der vi var før vi ble sammen, når vi holdt på. Tar meg selv i å tenke at vi lever jo omtrent som kjærester, selv om vi ikke er forpliktet (jeg har jo ingen interesse av andre)

Så vet jeg ikke om det hadde funka om vi ble sammen igjen uansett. Er vel litt kan ikke leve med, kan ikke leve uten! Vi kunne lett fått det veldig fint om vi begge jobba for det, men tror det er for vanskelig for han.

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

Hvorfor er han fast bestemt på at dere ikke skal bli sammen igjen? Hvor lenge var dere sammen? Hadde dere noen ganger en periode helt uten kontakt?

[Gjest Gjest]

Vi levde praktisk talt som kjærester, og ble enige om å satse - gå all in. Vi startet med blanke ark og er nå samboere. Det er jo en grunn ti at det ble slutt i utgangspunktet, og dette sliter vi fortsatt med, men vi er begge villige til å jobbe oss videre, og prøver å la fortid være fortid.

Anonym poster: 31f3693b892da2b656d2d9381373a89b

Synes det å si at : "det er en grunn til at det ble slutt", er så håpløst utsagn!

Vi er alle mennesker og kan ha forskjellige perioder i livet. Noen gang oppstår problemer i forholdet, ja i livet generelt, man kan utvikle seg i forskjellig retning f.eks , eller andre ting, tillitsproblemer, manglende gnist/føleser etc ...men det er ingen fasit på om man har pauser/slutt i et forhold, at det da liksom er noe galt. Tror det er mye bedre å ha en pause, slutt-periode i et forhold , enn å gå oppå hverandre så forholdet kanskje blir ødelagt for alltid. Så jeg tror faktisk at perioder uten hverandre kan i flere tilfeller være sunne!

Så vær glad dere har funnet tilbake til hverandre, ha fokus på DET, ikke at det var slutt en gang.

[AnonymBruker]

Hvorfor er han fast bestemt på at dere ikke skal bli sammen igjen? Hvor lenge var dere sammen? Hadde dere noen ganger en periode helt uten kontakt?

Fordi han ikke klarer å være i et forhold, det blir for mye å ta hensyn til. Er komplisert, men forventninger og krav som stilles og som det er vanskelig å møte. Skaper usikkerhet og sjalusi, som fører til ulike beskyldninger og tvil osv. I mine øyne bagateller, i hans er det grunn til at det ikke funker. Fordi han ikke kan gjøre meg trygg nok på han og fornøyd med det han kan tilby (har kapasitet til)

Vi var sammen i nesten 1 år, holdt på i 3-4 mnd før det.

Etter bruddet har vi vel hatt noen uker hvor vi bestemte oss for å kutte kontakten, men det har fungert dårlig. Har ikke klart å holde oss unna hverandre! Nå har det gått snart et halvt år, og i stedet for å komme oss videre og bli ferdige er vi på mange måter tilbake der vi startet (for 1,5 år siden)

Vi er enige om at vi begge tenker mye på hva vi egentlig driver med og at det er en dårlig ide.

Aner ikke hvordan det vil ende jeg... Kanskje sklir vi bare fra hverandre en dag!

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

[AnonymBruker]

Fordi han ikke klarer å være i et forhold, det blir for mye å ta hensyn til. Er komplisert, men forventninger og krav som stilles og som det er vanskelig å møte. Skaper usikkerhet og sjalusi, som fører til ulike beskyldninger og tvil osv. I mine øyne bagateller, i hans er det grunn til at det ikke funker. Fordi han ikke kan gjøre meg trygg nok på han og fornøyd med det han kan tilby (har kapasitet til)

Vi var sammen i nesten 1 år, holdt på i 3-4 mnd før det.

Etter bruddet har vi vel hatt noen uker hvor vi bestemte oss for å kutte kontakten, men det har fungert dårlig. Har ikke klart å holde oss unna hverandre! Nå har det gått snart et halvt år, og i stedet for å komme oss videre og bli ferdige er vi på mange måter tilbake der vi startet (for 1,5 år siden)

Vi er enige om at vi begge tenker mye på hva vi egentlig driver med og at det er en dårlig ide.

Aner ikke hvordan det vil ende jeg... Kanskje sklir vi bare fra hverandre en dag!

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

Forresten så har han påstått at han ikke føler noe, men det har jeg problemer med å tro på utifra oppførselsen hans. Hadde han ikke følt noe som helst ville det vel vært enklere å kutte ut?

Handling sier jo ofte mer enn ord...

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

[AnonymBruker]

Prøv å sette opp en liste eller noe med ting du (eller dere) trenger i et forhold og hva det er greit å klare seg uten. Noen ganger kan en ha forventninger det egentlig ikke er nødvendig å oppfylle dersom en tar et bevisst oppgjør med dem, andre ganger oppdager en at den andre faktisk aldri vil kunne gi en den tryggheten og følelsen av å være respekter som i hvert fall jeg mener bør være et grunnlag for et godt forhold. Å leve i et halvveisforhold over lang tid er vel ganske slitsomt for minst en av dere, men kanskje ok for den andre..?

Anonym poster: c287b62cc11fa31bdd8e3138cc331fbc

[Obiola]

Når man var sammen, og den ene eller begge valgte å gi opp, er det ikke tegn på at forholdet ikke er noe å prøve igjen? Hadde man gitt opp første gangen da? Spesielt om man har gitt opp uten å prøve å jobbe med ting, bare med en gang konkludert med at det ikke fungerer.

Hva er best/verst, kjempe og gi opp eller gi opp uten å kjempe, i forhold til å prøve igjen?

[Gjest Gjest]

Jeg og exen er sammen på 6 året... Vært sammen to ganger før det. Først en gang i 1,5 år, så slutt 5 år så sammen i 1 år også slutt ca 6 mnd. Og nå lykkelige sammen på 6 året. Nøkkelen for oss var å finne ut årsaken til at det ble brudd og jobbe med det. Alt er mulig, bare man tar tak i problemene. Om man blir sammen igjen uten å ta tak i årsaken til at det ble brudd er man (nesten) dømt til å mislykkes...

[AnonymBruker]

Hva er greia med en person som vil det skal være slutt, ikke vil prøve igjen og tilpasse seg, men likevel ikke klarer å la det være helt slutt? Klarer ikke slutte å ha disse tankene om at det da må være noen følelser der enda. Hvis man egentlig ikke vil, hvorfor gjør man det likevel? Hadde jeg først dumpa noen hadde jeg vært såpass ferdig at jeg ikke ønska noe særlig kontakt. Er jo derfor man gjør det slutt.

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

[AnonymBruker]

Hva er greia med en person som vil det skal være slutt, ikke vil prøve igjen og tilpasse seg, men likevel ikke klarer å la det være helt slutt? Klarer ikke slutte å ha disse tankene om at det da må være noen følelser der enda. Hvis man egentlig ikke vil, hvorfor gjør man det likevel? Hadde jeg først dumpa noen hadde jeg vært såpass ferdig at jeg ikke ønska noe særlig kontakt. Er jo derfor man gjør det slutt.

Anonym poster: 1bb99032dcf5a2111660ce766875b128

Fordi de er for umodne til å finne den egentlige grunnen til at de ikke greier å ha et nært forhold til noen, kanskje.

Anonym poster: 6ec683f73ea13caf0b95839e21b40723

[Steinar40]

Man skal alltid gjøre som man først tenker.

Og da er og forblir en eks en eks.

[Gjest Evig og altid 39]

Man skal alltid gjøre som man først tenker.

Og da er og forblir en eks en eks.

Steinar, jeg liker din "optimisme" !

Men jeg må bare si at du tar feil : om man skal alltid gjøre som man først tenker så må de bli sammen igjen (det var det som kom først for min del :-) )

[Steinar40]

Steinar, jeg liker din "optimisme" !

Men jeg må bare si at du tar feil : om man skal alltid gjøre som man først tenker så må de bli sammen igjen (det var det som kom først for min del :-) )

Når dere ble i sammen så tenkte du muligens det først, ja.

Men her snakker vi om når personen først ble en eks, og da tenkte du 'eks' først hehe

[Gjest Evig og altid 39]

Når dere ble i sammen så tenkte du muligens det først, ja.

Men her snakker vi om når personen først ble en eks, og da tenkte du 'eks' først hehe

Egg eller høne spm???

Tror at når 2 personner har funnet hverandre (snakker ikke om 2 mnd forhold men langvarige forhold) så skulle det minnes konstant det som tiltrakte de sammen i utganspunkt og de skulle jobbe på at forholdet blomstre med årene.

Lettere å si enn å gjøre. Det vet jeg. Er midt i skilsmisseprosess (mot mitt vilje).

Men ser du, jeg tror at folk generelt ikke prøver hard nok !!!!(dette gjelder ikke forhold hvor det er vold etc...).

[Steinar40]

Egg eller høne spm???

Tror at når 2 personner har funnet hverandre (snakker ikke om 2 mnd forhold men langvarige forhold) så skulle det minnes konstant det som tiltrakte de sammen i utganspunkt og de skulle jobbe på at forholdet blomstre med årene.

Lettere å si enn å gjøre. Det vet jeg. Er midt i skilsmisseprosess (mot mitt vilje).

Men ser du, jeg tror at folk generelt ikke prøver hard nok !!!!(dette gjelder ikke forhold hvor det er vold etc...).

Nei, i et slikt tilfelle vil jeg nok måtte påstå at egget ble lagt først

Men ellers er jeg enig med deg i at mange i dag ikke prøver hardt nok. Altså at den ene parten ikke gjør det.

Det er dessverre for mange som blir fristet av det tilsynelatende grønnere gresset utenfor gjerdet; samt at moralen i samfunnet generelt sett har gått ad undas.

Håper du lander på beina. Lykke til!