Til single og par: et lite råd

[Gjest Singel jente 30]

Hei!

Jeg kom til å tenke på noe en person sa til meg en gang, som var en liten påminner til meg da jeg klaget over min singeltilværelse:

"Du kan ikke forvente at et forhold skal være perfekt når du ikke har det perfekt alene".

Eller noe med at man må se på hvordan man har det alene med seg selv først. Hvis denne tilværelsen ikke er 100 prosent bra, hvordan kan mange tro at parforholdet skal være så utrolig bra- over alle forventninger?

Hvertfall ga det meg en vekker. Jeg har alltid satt parforholdet litt på en pidestall. Alt bli så bra bare man møter denne andre "perfekte" mannen. Men nå når jeg lever alene og kan analysere behov og hva jeg ønsker fra livet, ser jeg jo at ikke en partner kan gjøre livet mitt så mye mer fullkomment enn det er.

Jeg tror hvertfall det er viktig å ha vært endel alene og kjenne seg selv godt, før man har noe i et seriøst parforhold å gjøre.

Det var min mening.

[Gjest Moonshadow]

Må si meg helt enig med deg der. Det er viktig å trives i sitt eget selskap, om du ikke gjør det så er det vel lite sannsynlig at andre kan gjøre det :-)

[Gjest Anonymous]

Det kan være fare for at man har det så bra alene at man ikke klarer å leve sammen med noen også. Men det er alltid bra å ikke miste seg selv da....

[Gjest Klara Klok]

Greit nok det du sier................... men når savnet etter en partner er årsaken til at man ikke har det bra da??? :cry:

[Gjest Anonymous]

Kan man savne noen man ikke har da? Man kjenner jo ikke vedkommemde enda..............

Sørg for å trives med deg selv først...uten savn.

Og kjærligheten dukker opp når du minst venter det!!!!!!!!!!

[Sofia]

Æsj. Ikke rop! Mister lysten til å svare på innlegget..

[Suzy]

Æsj. Ikke rop! Mister lysten til å svare på innlegget..

Ditto :-?

Hvorfor kan du ikke slutte å HYLE inne på alle tråder, Gjest???? Det er slitsomt. :-(

[*Kaisa*]

Vet ikke om jeg er enig med deg... :klø: Kanskje det er nettopp det som gjør at tilværelsen alene ikke er perfekt, det at du mangler noen og savner noen uten at du faktisk kan sette fingeren på det selv og uten at du vet hva som ikke er perfekt...

Det er viktig å trives i sitt eget selskap, men jeg er av den formening at ingen er født til å leve alene... Jeg tror at alle trenger noen som de kan dele livets gleder og sorger med!!

[Gjest GreenSky]

Jeg er ikke enig med deg, "Singel jente 30". Vi bør alle bestrebe oss etter å ha det så godt med oss selv som mulig, det er sant. Men det gjelder uansett om en er i et forhold eller ikke. Vi er alle forskjellige. Noen trives helt utmerket alene, andre gjør det ikke.

[Christy]

Regel nr. 1 er uansett å elske seg selv først.

Måten du opfatter og behandler deg selv på, er nøyaktig lik den måten andre vil oppfatte og behandle deg på.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det viktig å lære å være gladi seg selv og ikke minst å bli kjent meg selv - enten alene eller ved at man har rom for det i et forhold (noe man bør ha...).

Å aldri ha vært alene er kanskje ikke alltid så lurt...

Men det er kanskje ikke lurt å nesten alltid ha vært alene heller...??

Jeg har vært mye (!) alene, og kjenner veldig mange sider av meg selv - men nå er jeg superklar for en kjæreste, har kanskje funnet en - og begynner å lure på hvordan i all verden det vil være å være så nær noen... :-?

[Gjest Singel jente 30]

Ja det er nok mange ulike oppfatninger om dette.

Jeg siktet vel også spesielt til de som klager mye over livene sine..jeg mener at man selv har ansvar for å trives så godt det er mulig alene: det skaper selvinnsikt og modenhet på en annen måte.

Så er det selvfølgelig sunt å være i gode parforhold! Det er jo bare flott når folk trives i parforholdene. Jeg står likevel ved at det er positivt å lære å kjenne seg selv og være i sitt eget selskap.

Selv pleier jeg å "svitsje". Har lange perioder alene uten partner (og dermed sex):-( , og noen perioder med kjæreste. Det hyggeligste er vel å ha en kjæreste, men jeg er jammen glad for at jeg gjøre omtrent alt alene også.

Begge har sin sjarm...

[Hillary-]

"Svitsje"?? Det høres ut som du bevisst går inn i et forhold i den hensikt å være sammen med han bare for en periode før du blir single og så deretter finner en ny igjen??? Merkelig.... :o

[Gjest singel jente 30]

Ja, forstår at det kan oppfattes slik... :o

Nei, det blir vel litt ekstremt. Men jeg reflekterer noe utrolig over fordelene kontra ulempene ved forhold og singeltilværelse.

Jeg er nok ikke typen som gifter meg, for å si det slik

[Usikker]

Vi bør alle bestrebe oss etter å ha det så godt med oss selv som mulig' date= det er sant. Men det gjelder uansett om en er i et forhold eller ikke. Vi er alle forskjellige. Noen trives helt utmerket alene, andre gjør det ikke.

Nemlig!! :-( 8)

[Sofia]

 

Nei, det blir vel litt ekstremt. Men jeg reflekterer noe utrolig over fordelene kontra ulempene ved forhold og singeltilværelse.  

Jeg er nok ikke typen som gifter meg, for å si det slik

Som jeg skulle ha sagt det sjøl!

[Pedro]

Alenetilværelsen kan til tider virke en smule oppskrytt, ja.

[Gjest Oslo-singel]

Men jenter har vel lettere for å bo alene og å klare seg alene? Det er hvertfall min erfaring.

Tror jenter har nye lettere for å klare seg helt alene og å være single.

Det virker som om menn har mindre selvinnsikt, klarer seg dårligere alene og har alltid en backup-plan når forholdet går i stykker? Menn har alltid en ny dame klar og går rett til henne når det blir slutt med dama?

Det er mitt inntrykk...

Selv må jeg ha god og lang tid på å gå inn og ut av forhold. Det er ikke bare å kaste seg over en ny for å si det slik...

[Gjest V]

Men jenter har vel lettere for å bo alene og å klare seg alene? Det er hvertfall min erfaring.

Tror jenter har nye lettere for å klare seg helt alene og å være single.

Det virker som om menn har mindre selvinnsikt, klarer seg dårligere alene og har alltid en backup-plan når forholdet går i stykker? Menn har alltid en ny dame klar og går rett til henne når det blir slutt med dama?

Det er mitt inntrykk...

Selv må jeg ha god og lang tid på å gå inn og ut av forhold. Det er ikke bare å kaste seg over en ny for å si det slik...

Det der er vel fryktelig personavhengig, er det ikke det da? Selv er jeg mann og har brukt mye tid for meg selv etter det ble slutt med min nåværenede eks. Grunnen er rett og slett det at når jeg treffer en ny jente vil jeg være sikker på at jeg er genuint interessert i henne og ikke bare har et behov for å dekke basale behov. Trøst kan man få av venner og familie. Sex kan man få på byen. I mellomtiden har jeg det helt ok med meg selv, selv om det så klart er best å være to.