5-åringen: "Hva hete duu, vorr gammel ær duuu"

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når småbarn, eller store like så godt rundt 10, prater til dere, spør hva dere heter, hvor gammel dere er, hvor dere bor, om dere har kjæreste også ler de,

Svarer dere dem eller overser dere dem? Svarer dere riktig eller tuller dere med dem?

Anonym poster: b93ace5870bdc8c8b160e073741626a3

[AnonymBruker]

Jeg svarer og svarer sant.

Anonym poster: 4b4ad683072a81b52c499bc156ff494e

[AnonymBruker]

Jeg blir dritflau, ignorerer dem, og øker tempoet veldig!

Det er noe av det verste jeg vet om, kjenner jeg får panikk bare jeg tenker på det....

Anonym poster: 26cbe377e680f3f354490ae40d78d9ba

[Gjest Gjest]

Jeg overser, eller svarer kort og avvisende. Lite er mer irriterende enn fremmede, innpåslitne unger. Med både hest og hunder er vi også ekstra utsatt for dem. "Hva heter hesten? Kan vi få klappe den? Væææærsåsnill!"

Endret 27. februar 2013 av Alice i Eventyrland

[AnonymBruker]

Blæææææææhhhhhh! Unngår plasser med unger generelt

Anonym poster: 28ac5167d738f9c97d1da845e7a50e7f

[altflyter]

Er da bare koselig det:) jeg svarer ærlig og tuller litt med dem. Er voldsomt hvor folk skal irritere seg over småting :s

[Cathrine88]

Svarer, tuller, og hvis hundene er med forklarer jeg at den ene er redd for fremmede fordi han hadde en eier som ikke var særlig snill før, og da lar de være å klappe eller komme for nært ham. Å møte unger med 'irritasjon og avsky' bare fordi foreldrene ikke har lært dem alt om hunder blir litt voldsomt etter min mening.

[AnonymBruker]

Jeg ser stygt på dem og går videre. De får lære seg å la fremmede folk i fred.

Anonym poster: b97639933e07815335690fca283d7255

[The Kitten]

Jeg kan ikke si at det skjer så veldig ofte, men de gangene det har skjedd har jeg svart dem ærlig.

[Sugerøret]

Kommer ann på hvor mye tid jeg har.Om jeg har god tid,svarer jeg gjerne og tuller litt.Har jeg dårlig tid,blir det en fort kommentar før jeg går vidre

Ser at flere har kommentert det med hund/hest osv

Jeg har en hund som ikke er helt trygg på de i 3 -6 års alder med urytmiske bevegelser og hylesnakking. Der pleier jeg å være veldig klar og sier alltid i fra. STOPP, ikke løpe mot hunden. Om ungene da spør spørsmål,forklarer jeg gjerne.De større vil jo vite enda mer og da forklarer jeg at hunden har vondt i ryggen sin og at han ikke vil at noen skal ta på han. Da kommer det gjerne enda flere spørsmål. Dere har sikkert møtt den ungen som har Hvorfor det innebygget i munnen...

Utrolig hva små barn faktisk får med seg.Jeg har møtt så mange unger de siste 8 årene ,på morgenturen vår.De fleste kjenner oss godt igjen og sier Der er vovven som har vondt i ryggen siiiiin og de forklarer gjerne voksne eller andre barn om hunden.

Og så har du de barna som ikke har øreganger men kun ører til pynt. Og der er jeg ikke mild.Jeg har ikke lyst til at min hund skal skremme eller værre,et barn .Så jeg er veldig tydelig på at her er det en grense.

Endret 26. februar 2013 av Kårky

[AnonymBruker]

Hvis det er familie blir jeg overrasket over at de faktisk ikke vet hvor gammel jeg er, om jeg har kjæreste og hva jeg HETER.

Jeg tror ikke jeg hadde giddet å svare, faktisk, for jeg føler at når barn stiller sånne spørsmål så er det fordi de vil ha oppmerksomhet, ikke fordi de ønsker svar på det de spør om og oppriktig vil vite.

Anonym poster: 3ea1b2334ef768a29269827efa229971

[Gjest loren]

Jeg svarer, og snakker gjerne ltit med dem. Nå har jeg en femåring selv da, og det å se hvor glad han blir når voksne han forsøker å oppnå kontakt med ser han og snakker med han gjør at jeg mer enn gjerne gir andre barn den følelsen

Endret 27. februar 2013 av Alice i Eventyrland

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når småbarn, eller store like så godt rundt 10, prater til dere, spør hva dere heter, hvor gammel dere er, hvor dere bor, om dere har kjæreste også ler de,

Svarer dere dem eller overser dere dem? Svarer dere riktig eller tuller dere med dem?

Anonym poster: b93ace5870bdc8c8b160e073741626a3

Har aldri opplevd noen som spør om alt det på en gang, jeg er long gone før de rekker å si så mye

Hvis det er tilfeldige unger på gata som sier hei og begynner å prate så går jeg bare videre mens jeg lurer på hvor foreldrene er hen. Noen er jo så innpåslitne at de begynner å løpe etter. Hvis jeg sitter på banen e.l. så svarer jeg kanskje kort før jeg setter meg til med bok og hodetelefoner.

Anonym poster: 4417df22d436ba21988bf1233f9e1800

[Gjest Moffeliten]

Klart jeg svarer dem. Og jeg svarer sant

[Vulpes]

Det skjer såpass sjeldent at jeg ikke har noe i mot å svare. Og jeg skjønner ikke hvorfor man ikke skal svare sant på spørsmål om hva man heter, hvor gammel man er og om man har kjæreste. Barna er bare nysgjerrige, og synes at sånt er spennende

[Gjest uAnonymbruker]

Jeg oppfører meg som en hyggelig, smilende person på utsiden mens jeg trygler og ber inni meg om at foreldrene kommer for å slepe snørrvalpen vekk fra meg.

Jeg tjener ingenting på å være kjip, og regner med at ungene ikke kommer bort til meg og hunden for å plage oss med vilje

[Gjest Moffeliten]

Er da bare koselig det:) jeg svarer ærlig og tuller litt med dem. Er voldsomt hvor folk skal irritere seg over småting :s

Er så enig. Barn er nysgjerrige og skal behandles med respekt.

[LittleJ]

Spørs litt på humøret og ungen... Til vanlig går jeg bare videre, på jobben må jeg nesten svare =P Enkelte unger er kjempesøte og lett å prate med (disse kan jeg kanskje stoppe for til vanlig også). Men enkelte unger lyser drittunge langt vei og de holder jeg unna.

Det med hest er jeg nesten litt motsatt på da, men jeg har en hest som eeelsker unger og mer enn gjerne dytter mulen ned i barnevogner, så det er jeg som må holde hesten unna! HiHi!

Hunden jeg hadde før og hunden vi hadde nå kan de bare drite i å komme bort til... Heldigvis er det snakk om schæfer og schæferblanding, men de innbyr ikke til kos på samme måten som en mindre en =P

[AnonymBruker]

Jeg møter ofte små skoleunger på vei til skolen, eller hjem fra skolen.

Mange av de kikker på meg med stoore øyne, og sier kanskje "HEEEI" eller noe lignende.

Da sier jeg bare "Hei hei", smiler og går videre.

Synes det er stygt å avvise små unger, de er jo bare sosiale sånn som mennesket i seg selv egentlig er.

De spør de få spørsmålene de har lært å stille, blir jo som en slags sosial trening. Man kan ikke forvente at en 9-åring tar kontakt og spør om kvantefysikk akkurat.

Dersom de spør hvor gammel man har og man synes dette er ubehagelig, er det jo bare å svare litt svevende at "jeg er nok litt eldre enn deg", for så å hive ballen til dem før de rekker å spørre noe mer, f.eks si "ha en fin dag da!" eller noe lignende. Enkelte ganger sier jeg bare "hadee" blidt, og da roper de hadet med engang, de løper jo ikke etter meg.

Så mye dumt folk irriterer seg over. Små barn er ikke akkurat det verste man støter på her i verden.

Anonym poster: 3996b29a1c3be9cfd0d63daefe8ec6a6

[Gjest Gjest]

Merkverdig å se at folk irriterer seg over slikt. For en samling med grincher.

Jeg pleier å svare dem, gjerne på en litt tullete måte, og hvis jeg går forbi barn som driver med noe pleier jeg å komme med noen bemerkninger.

Eksempelvis, hvis jeg ser et barn som bærer på noe spør jeg ham om hvem av oss to som er sterkest. Noen ganger når jeg holder på med noe utenfor huset, som å koste gata, kommer det barn forbi som lurer på hva jeg driver med. Da svarer jeg gjerne at jeg koster opp grus, og ”truer” med at til neste år, når de er blitt litt større, blir nødt til å gjøre arbeidet for meg.