Hva gjør dere for å klare å gi alt når det er skikkelig tungt på trening?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trener mye spinning, og er spesielt glad i intervalltrening. Men på slutten av timen mister jeg ofte motivasjonen, og klarer ikke gi alt slik at jeg "går helt i kjelleren". Jeg vet jo at det er når man virkelig sliter at resultatene kommer, men der og da tenker jeg at det siste intervallet ikke har noe å si, og begynner å tenke negative tanker.

Hva gjør dere for å klare å virkelig gi alt når dere egentlig bare har lyst å legge dere ned og grine? =P

Anonym poster: b0d0965dce52b4d25e5a5ac6560944f0

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trener mye spinning, og er spesielt glad i intervalltrening. Men på slutten av timen mister jeg ofte motivasjonen, og klarer ikke gi alt slik at jeg "går helt i kjelleren". Jeg vet jo at det er når man virkelig sliter at resultatene kommer, men der og da tenker jeg at det siste intervallet ikke har noe å si, og begynner å tenke negative tanker.

Hva gjør dere for å klare å virkelig gi alt når dere egentlig bare har lyst å legge dere ned og grine? =P

Anonym poster: b0d0965dce52b4d25e5a5ac6560944f0

Jeg prøver å visualisere meg selv,som slik jeg ser ut og slik jeg vil se ut. Så tenker jeg at når jeg først er her må jeg faen meg klare litt til, hvis ikke var jo det lille jeg så langt har gjort bortkastet

Anonym poster: 571f77a61a93376bf3b1a23d28e867d7

[Petalouda]

sinnamusikk! jeg velger musikk som gir meg det energiboostet jeg trenger - det funker hver gang

[Gjest Kevlarsjäl]

For meg hjelper det å skrive en loggbok over resultatene. Jeg trener etter couch to 5 k-appen, og jeg skriver ned resultatene etter hver treningsøkt. Antall minutter, kilometer og kalorier.

Så la oss si at jeg løp 30 minutter, 4,1 kilometer, 280 kalorier i går.

Når jeg løper i dag, og ser at jeg har 5 minutter igjen, men "bare" er på 3,5 kilometer, ja, da setter jeg inn nådestøtet og setter opp hastigheten og tenker som besatt "fem minutter til, fem minutter til, fire og et halvt minutter igjen, kom igjen" og så plutselig ser jeg at det er 1 minutt igjen, og jeg er på 270 kalorier, og jeg bestemmer meg for å sette opp farten ytterligere, slik at totale resultattid blir: 30 minutter, 4,2 kilometer, 285 kalorier. Jeg bryr meg ikke om hva tallene betyr, jeg teller verken kcal eller er besatt av kilometer. Men jeg liker å se at tallene vokser for hver treningsøkt

Så helt konkret råder jeg deg til å loggføre treningsøktene dine, og prøve å slå forrige økts resultat med et par desimaler.

[momo]

Jeg deler opp den siste tiden, tar feks 5 min, eller neste sang, skal jeg gi alt jeg har. Og gjentar det. Så tenker jeg og på at timen snart er over, så nå er sjansen min til og virkelig ta i før timen er slutt.

[Fim]

Hva gjør dere for å klare å virkelig gi alt når dere egentlig bare har lyst å legge dere ned og grine? =P

Anonym poster: b0d0965dce52b4d25e5a5ac6560944f0

Prøver å tenke på noe annet enn det som er kjipt! Konsentrerer meg om å puste, om teksten på musikken hvis det er en sang jeg kjenner, eller en del av kroppen som ikke føles som om den prøver å dø. Under spinning kan jeg f.eks. konsentrere meg om å gripe hardt på styret. På gruppetimer i sal kan jeg også f.eks. prøve å appellere til vinnerinstinktet, ved å se på en annen og prøve å være bedre enn vedkommende... Litt usympatisk kanskje, men det er jo bare oppe i hodet mitt så det skader ingen! Flinkis-instinktet kan også funke - da tenker jeg at instruktøren ser meg, og at jeg må ta i så vedkommende synes at jeg er flink... Dette er mest effektivt hvis det er en kjekk mann

[Gjest Erja]

Jeg ser på klokken når jeg er falleferdig og tenker at det ikke er så lenge igjen.

Dessuten har vi supre instruktører som er flinke til å motivere når det røyner som verst.

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at man bør fokusere på noe annet, det kan være hva som helst, men ikke tenk på at du løper, sykler eller hva det er du gjør.

Jeg finner god nytte i å høre på favorittsangen min over alle og synger med i hodet mitt, fester blikket et sted langt bort osv, knytter nevene og konsentrere meg hardt om det osv.

Av og til finner jeg også veldig mye motivasjon i å stirre på displayet som teller distanse (jeg løper på mølle). Jeg klarer å løpe ca 3 km uten at jeg føler jeg skal dø, men klarer jo mer enn det, det bare krever mer. Jeg har da god nytte av å si til meg selv at jeg må klare 3,5. Og så følger jeg med og ser at at det nærmer seg; tenker "200 meter igjen....150 meter igjen.....", når jeg da har kommet til 3,5 så er det noe inni meg som så intenst VIL klare 500 meter til; og vips så har jeg klart en hel ekstra km.

Anonym poster: 571f77a61a93376bf3b1a23d28e867d7

[AnonymBruker]

Tenk at du sykler bortover en vei, og at trynet til eksen/personen du hater mest i verden/skattefuten ligger fremfor deg, gi på og kjør over GRRRRRRRRRRAH!!!!!!!!!!!!!

Anonym poster: 02eda180d6ae181c5d482fe8a342695c

[Gjest *Maja*]

Jeg vet at det er psyken og ikke kroppen som vil gi opp. Så jeg stenger av hjernen og lar kroppen styre, og da går kneiken fort over

[Strikkesokken]

På spinning tenker jeg alltid at "dette er siste sangen! Siste toppen, siste intervall, nå må du gi ALT!!" husker hvor deilig det er når det er over. Pleier å kjøre på med ekstra motstand så jeg nesten ikke får pedalene rundt de siste 30 sekundene for ekstra mestringsfølelse ser for meg drømmekroppen i bikini. noen ganger, om jeg kjører dobbel.spinningtime e.l så tenker jeg mot slutten på hva jeg skal spise når jeg kommer hjem eller noe morsomt som har skjedd med instruktøren før (vi er venner), kan ikke forklare det, havner på en måte i min egen verden.

Men jeg skrur alltid opp på slutten for mestringens del

[Wiggins]

Hei!

Jeg trener mye spinning, og er spesielt glad i intervalltrening. Men på slutten av timen mister jeg ofte motivasjonen, og klarer ikke gi alt slik at jeg "går helt i kjelleren". Jeg vet jo at det er når man virkelig sliter at resultatene kommer, men der og da tenker jeg at det siste intervallet ikke har noe å si, og begynner å tenke negative tanker.

Hva gjør dere for å klare å virkelig gi alt når dere egentlig bare har lyst å legge dere ned og grine? =P

Anonym poster: b0d0965dce52b4d25e5a5ac6560944f0

Hvor kommer forestillingen om at man må gi alt og gå i kjelleren hver gang? Det er jo så feil som det kan få blitt.

Ved å ta det helt ut trenger du lengre tid til restitusjon. Dermed må det gå lengre tid til neste økt. Ved å trene lettere og oftere kan man ha netto høyere treningsdoser og få bedre framgang enn om man tar seg helt ut hver gang.

Dessuten virker det som om intervalltrening har blitt standarden for veldig mange. Det har vært allment kjent i mange tiår at for å få best mulig utholdenhet så skal man hovedsakelig trene under syreterskel, ikke over. Det er på de rolige langturene at du stimulerer kroppen til å bygge ut de fine kapilærene i muskulaturen, slik at du får bedre oksygentransport, og dermed bedre utholdenhet.

De fleste opplever rask framgang når de begynner med intervalltrening, men uten et grunnfjell at rolig mengdetrening i som grunnlag vil du stabilisere deg på et lavere nivå enn om du hadde mye langtrening som grunnlag.

De som driver med utholdenhetsidrett på middels og høyere nivå bruker intervalltrening til å spisse formen fram mot viktige konkurranser. Utenom konkurranseperiodene trener de hovedsakelig rolig langkjøring i de nedre pulssonene.

Et annet argument mot ensidig intervalltrening er at det er mye som tyder på at det gir signifikant økt risiko for hjerteflimmer. Marit Bjørgen hadde det før jul, Kowalczyk hadde det tidligere, og her er en artikkel om emnet: http://www.dn.no/d2/article1861278.ece

Så ta det roligere på treningsøktene med god samvittighet. De siste 10 minuttene skal du ikke kjøre deg tom, tvert i mot skal du roe ned og få ut syre fra beina. Da går restitusjonen fortere.

[Wiggins]

På spinning tenker jeg alltid at "dette er siste sangen! Siste toppen, siste intervall, nå må du gi ALT!!" husker hvor deilig det er når det er over. Pleier å kjøre på med ekstra motstand så jeg nesten ikke får pedalene rundt de siste 30 sekundene for ekstra mestringsfølelse ser for meg drømmekroppen i bikini. noen ganger, om jeg kjører dobbel.spinningtime e.l så tenker jeg mot slutten på hva jeg skal spise når jeg kommer hjem eller noe morsomt som har skjedd med instruktøren før (vi er venner), kan ikke forklare det, havner på en måte i min egen verden.

Men jeg skrur alltid opp på slutten for mestringens del

Det var mange her som tror at hardere trening = bedre trening.

Hvis du har så høy motstand på pedalene får du enorm belastning på knærne, og veldig stor risiko for kneskader. Det er myyye lurere å ha maksimalt så tung belastning at du klarer 70 omdreininger per minutt, og heller ha høyere pedalfrekvens.

[Strikkesokken]

Det var mange her som tror at hardere trening = bedre trening.

Hvis du har så høy motstand på pedalene får du enorm belastning på knærne, og veldig stor risiko for kneskader. Det er myyye lurere å ha maksimalt så tung belastning at du klarer 70 omdreininger per minutt, og heller ha høyere pedalfrekvens.

Mulig jeg overdrev en smule, men normalt har jeg såpass mye/lite motstand at jeg klarer å holde takten med musikken (som man skal), og disse siste 30 sekundene tar jeg på ekstra motstand. Får selvfølgelig pedalene rundt og jeg har alltid gjort det og aldri tatt noe skade av det

[Gjest Bond]

Det høres sikkert KJEMPETEIT ut, men jeg tenker på kongeetappene på Tour de France og måten folk sykler opp disse. Jepp, virkelig. Teit, men funker på meg.

Og overbeviser meg selv at smerte er godt. Men så er jeg også typen til å overdrive med stort sett alt i livet og jeg elsker følelsen av den berømte kjelleren. Bare det er sagt - sykler nå ca 4-5 ganger i uken, og tar selvfølgelig det litt lettere den neste dagen om jeg har torturert meg virkelig dagen før. Jeg tror ikke man fysisk kan kjøre til kjelleren hver eneste gang om man trener en del.

[Kira-delta]

Jeg tenker bare at jeg kommer til å føle meg så Jævla mye bedre når jeg er ferdig om jeg holder ut de siste minuttene.

[Gjest Gjest]

Bare gjør det.

[AnonymBruker]

Tenker at resultatene ikke kommer gratis, tenker at det er ikke fremgang uten det gjør skikkelig vondt og visualiserer hvor hot jeg er til sommeren.

Anonym poster: 7c92d38b0ce6ace85d13a9ca7d9ce0c5

[AnonymBruker]

Hvor kommer forestillingen om at man må gi alt og gå i kjelleren hver gang? Det er jo så feil som det kan få blitt.

Ved å ta det helt ut trenger du lengre tid til restitusjon. Dermed må det gå lengre tid til neste økt. Ved å trene lettere og oftere kan man ha netto høyere treningsdoser og få bedre framgang enn om man tar seg helt ut hver gang.

Dessuten virker det som om intervalltrening har blitt standarden for veldig mange. Det har vært allment kjent i mange tiår at for å få best mulig utholdenhet så skal man hovedsakelig trene under syreterskel, ikke over. Det er på de rolige langturene at du stimulerer kroppen til å bygge ut de fine kapilærene i muskulaturen, slik at du får bedre oksygentransport, og dermed bedre utholdenhet.

De fleste opplever rask framgang når de begynner med intervalltrening, men uten et grunnfjell at rolig mengdetrening i som grunnlag vil du stabilisere deg på et lavere nivå enn om du hadde mye langtrening som grunnlag.

De som driver med utholdenhetsidrett på middels og høyere nivå bruker intervalltrening til å spisse formen fram mot viktige konkurranser. Utenom konkurranseperiodene trener de hovedsakelig rolig langkjøring i de nedre pulssonene.

Et annet argument mot ensidig intervalltrening er at det er mye som tyder på at det gir signifikant økt risiko for hjerteflimmer. Marit Bjørgen hadde det før jul, Kowalczyk hadde det tidligere, og her er en artikkel om emnet: http://www.dn.no/d2/article1861278.ece

Så ta det roligere på treningsøktene med god samvittighet. De siste 10 minuttene skal du ikke kjøre deg tom, tvert i mot skal du roe ned og få ut syre fra beina. Da går restitusjonen fortere.

Det handler kanskje om å ikke gi seg bare fordi det begynner å bli litt ubehagelig da. For oss som ikke er så profesjonelle trenere som deg

Anonym poster: 571f77a61a93376bf3b1a23d28e867d7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en skøyteløper, og han pleier å "lure" seg selv til å tro at han snart er ferdig når han egentlig ikke er det. Hvis han for eksempel har 10 minutter igjen av treningen og er på nippet til å gi opp, tenker han at han kun trenger å fortsette i 1 minutt til, og så vil han si seg fornøyd. Når det minuttet har gått, derimot, fortsetter han å si til seg selv: "Okei, bare ett minutt igjen, og så er jeg ferdig." Dette gjentar han helt til han faktisk er helt ferdig. Aner ikke om det fungerer bra for andre, da

Anonym poster: 643de10812dab2b9aaa72dd18c838685