Han vil fri innen et år!

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har ikke vært sammen så veldig lenge, noen mnder, ting går veldig bra. Har aldri vært i et forhold hvor jeg føler meg så verdsatt og elsker før.

Men her er saken... Han er 21, jeg blir 19, og han er ferdig med sin utdanning, mens jeg fremdeles er på vgs. Han vil etterhvert begynne å flytte sammen og stifte egen familie.

Han er oppvokst ganske annerledes enn meg. I hans familie skjer ting tydeligvis veldig fort, til og med lillesøstra hans (et år yngre) blir mor nå i mars... Og foreldrene fikk barna tidlig og besteforeldrene fikk barn tidlig osv..

En dag så satt jeg og han og pratet løst og fast, så plutselig kom temaet om fremtiden opp, hvor han sa at hvis vi fortsetter på den måten vi gjør nå kommer han nok til å fri innen et år...

For han betyr ikke forlovelse å gifte seg med en gang, men det at man er lovet bort til en annen og at da andre skal holde seg helt unna (steget over et forhold) og at i hans familie er det vanlig å forlove seg ganske tidlig, ikke direkte for å gifte seg med en gang - men for å vise verden at man tilhører en annen og at man elsker noen på ordentlig.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette... Jeg mener, jeg føler at jeg kunne giftet meg med han, jeg elsker han og vet at det ville ha fungert. Jeg er heller ikke redd for å binde meg til han, det er bare det at... jeg syns det er så mye fordommer mot å forlove seg tidlig og sånn...

Har noen noe erfaringer? Vær så snill å ikke pøs ut med spydigheter, det er jeg så vanvittig lei av.

Anonym poster: 398ce5032403ccc5671302ba39c57a73

[Gjest]

Det høres ut som om han går veldig fort fram om dere bare har vært sammen noen måneder.

Det som er vanlig i hans familie er ikke nødvendigvis det eneste rette.

Du er bare 19. De fleste på 25 er ikke sammen med den de var sammen med da de var 19. Årsaken er veldig enkel. Man utvikler seg enormt på denne tiden.

Jeg tenker at du bør fokusere på å gjøre ferdig videregående, finne ut hva du vil utdanne deg som og stake opp livet ditt slik du vil ha det. Ikke bygge det rundt han. Om han vil ha deg, så får han vente på deg til du er klar.

Det viktigste er at ting skjer i et tempo som du er komfortabel med, og at du ikke blir presset til å binde deg mer enn du føler for. Det er jævlig kleint å skulle si "Nei" til et frieri, og så ta praten om veien videre i forholdet.

Å forlove seg er et viktig valg, og for meg høres det rart ut å prate om sånt etter et par-tre måneder sammen.

Vet ikke om det ga deg svaret du ville ha, men jeg forstår at du føler deg litt usikker når han prater sånn til deg. Lykke til uansett.

Edit: Hadde lest feil alder på gutten. Måtte rette litt.

Endret 26. februar 2013 av Themis

[Sugar&Spice]

Er han ikke 21? Står det i HI hvert fall.

Snakk med han om at du syns det er for tidlig, TS. Det er egentlig det eneste rådet jeg kan gi... Jeg har venner og venninner som allerede er gift - de yngste er 93-modell. Hjelpes!!!! Jeg sier ikke at man skal "være ung og kunne gjøre hva du vil", men å binde seg så tidlig er bænkers å møte mange problemer utover. Det er jo så mange år igjen! Hvorfor haste? Spør han om hvorfor han vil fri innen et par mnd, man kjenner hverandre IKKE så godt som man tror

Lykke til <3

[AnonymBruker]

Du får forklare han hva en forlovelse er.

Anonym poster: 656bf62fcadc5f73145da0803e9b6ef1

[Gjest]

Er han ikke 21? Står det i HI hvert fall.

Snakk med han om at du syns det er for tidlig, TS. Det er egentlig det eneste rådet jeg kan gi... Jeg har venner og venninner som allerede er gift - de yngste er 93-modell. Hjelpes!!!! Jeg sier ikke at man skal "være ung og kunne gjøre hva du vil", men å binde seg så tidlig er bænkers å møte mange problemer utover. Det er jo så mange år igjen! Hvorfor haste? Spør han om hvorfor han vil fri innen et par mnd, man kjenner hverandre IKKE så godt som man tror

Lykke til <3

Jo, det er derfor jeg rettet innlegget.

Jeg greide på mystisk vis å lese 27 i sted.

Går litt fort i svingene noen ganger.

[Sugar&Spice]

Jo, det er derfor jeg rettet innlegget.

Jeg greide på mystisk vis å lese 27 i sted.

Går litt fort i svingene noen ganger.

Tidlig på morgenen også! Skjer alltid noe kluss da...

[edderkoppdame]

Det er ikke rart du aldri har vært i et forhold der du aldri har følt deg så verdsatt og elsket før, fordi du bare er 19. Det er selvsagt en mulighet for at dette er mannen med stor M, men kan du faktisk ikke vite. Jeg trodde også jeg hadde truffet mannen i mitt liv da, også på nytt et par ganger etter det. For mange dukker det opp ting i løpet av 20-årene som f.eks studier i utlandet, andre byer jobber og situasjoner som gjør at livssituasjonene kan endres og dermed også forholdet.

Nå vil du sikkert få mange svar fra de som har vært sammen i 20 år med ungdomskjæresten, så sier ikke at det ikke kan gå, av de jeg kjenner er det to tenåringsforhold som har vart - men de resterende - over 90% av alle jeg kjenner som inngikk forlovelse og ekteskap og andre forpliktende forhold i den alderen og tidligere, ble det slutt. Det finnes ingen garanti på forhold uansett når de blir inngått, men erfaringsmessig er det større sannsynlighet for at det holder ettersom når man blir eldre. Du er på nippet til å blir voksen, men du er det ikke enda. Jeg har forandret meg masse siden jeg var 19 - er i begynnelsen av 30-årene nå, vært gjennom skilsmisse, barnefordeling og er i "nytt" forhold nå som jeg satser på skal vare. Nå er det liten fare forbundet med en forlovelse, husker i tenårene der forlovelser ble inngått over en lav sko med de beste intensjoner - kun et av disse parene holdt men dette var også snakk om tradisjonelle familier, dypt forankret i kristendom og med gode gamle verdier der barneproduksjon og redebygging sto klar straks etter puberteten var over. Er du klar for det, eller vil du oppleve litt? Hvilken oppdragelse har du? Din bakgrunn og familieverdier teller mye. Kjipt å våkne opp som 25-åring med masse barn og et forhold du er grodd inn i og du lurer på hvor i helvete ungdomstiden din forsvant hen, og hva som skjedde med dine behov? For dette er realiteten i vår norske og moderne kultur, vi liker å finne oss selv før vi finner den eneste ene.

Uansett, hold nå på forholdet om det føles riktig, men gi det noen år på å gro seg solid, og så ser du hva du skal gjøre. Du har uansett goood tid

[Inwe]

Hvorfor ikke bare vente litt? Snakk med han om det, at du vil ta ting som det kommer, nyte livet med han og ikke stresse med forlovelse. Si du elsker han og vil være trofast (sett at du er det da selvsagt) selv uten en ring på fingeren

Som nevnt over er det veldig få som fortsatt er sammen med kjæresten fra de var 19. Da jeg var 20 møtte jeg en mann jeg ble sammen med og flyttet inn med alt for fort. Vi hadde det kjempefint en stund, men de 2 siste åra var jeg der mest for det var lettest og mest praktisk. Gikk for en uke siden etter et forhold og et samboerskap som varte i nesten 5 år. Er letta og mye mer meg selv igjen nå. Vi hadde bare vokst fra hverandre, var ingenting hverken jeg eller han kunne gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

TS her!

Her er det ikke snakk om barn og ekteskap og sette hele livet mitt på hyllen, men en ring på fingeren for å vite at jeg er "tatt" og hvor seriøst det er. Jeg er ikke helt sikker på hvor stor grad forlovelse er liksom, i dag... Jeg mener, jeg hadde aldri klart å si nei hvis han spurte, jeg mener at jeg elsker han. En forlovelse vil vel ikke forandre livet mitt? Det er ikke barn eller ekteskap, så hvis han går ned på knær kan jeg ikke avvise det. Det blir for tungt... Jeg vil egentlig vite, hvorfor frir folk så fort??

Anonym poster: 398ce5032403ccc5671302ba39c57a73

[AnonymBruker]

Vil du forlove deg med en du ikke engang har bodd sammen med?

Min regel er at jeg må ha vært sammen med han minst i 3år, hvorav samboer i minst 2år.

Anonym poster: 630d43641bd5fac17f06666814e05a4c

[AnonymBruker]

TS her!

Her er det ikke snakk om barn og ekteskap og sette hele livet mitt på hyllen, men en ring på fingeren for å vite at jeg er "tatt" og hvor seriøst det er. Jeg er ikke helt sikker på hvor stor grad forlovelse er liksom, i dag... Jeg mener, jeg hadde aldri klart å si nei hvis han spurte, jeg mener at jeg elsker han. En forlovelse vil vel ikke forandre livet mitt? Det er ikke barn eller ekteskap, så hvis han går ned på knær kan jeg ikke avvise det. Det blir for tungt... Jeg vil egentlig vite, hvorfor frir folk så fort??

Anonym poster: 398ce5032403ccc5671302ba39c57a73

FOLK gjør ikke det. Du burde si fra til kjæresten din at du synes det er for tidlig. Det er ogs helt tullete å forlove seg uten gifteplaner, det er en veldig fjortis ting å gjøre, og da betyr heller ikke ringen noenting. Det er ikke "et steg over forhold", skal du et steg opp, må dere flytte sammen, eller gifte dere.

Anonym poster: 918ba73ae9c4f88fbd190b92a61f5cf3

[AnonymBruker]

At han tenker på å fri til deg etter kun få mnd ser jeg på det dårlig tegn. Jeg skjønner dere er veldig forelsket, men jeg ville satt spørsmålstegn over drømmekraften hans og hvordan han helt ukritisk mener du er den rette så utrolig tidlig i forholdet. På få måneder har dere ikke opplevd livets oppturer og nedturer sammen. Dere aner ikke hvordan det er å bo med hverandre. Kjenner dere hverandres drømmer og planer for livet og fremtiden?

Anonym poster: 630d43641bd5fac17f06666814e05a4c

[edderkoppdame]

TS her!

Her er det ikke snakk om barn og ekteskap og sette hele livet mitt på hyllen, men en ring på fingeren for å vite at jeg er "tatt" og hvor seriøst det er. Jeg er ikke helt sikker på hvor stor grad forlovelse er liksom, i dag... Jeg mener, jeg hadde aldri klart å si nei hvis han spurte, jeg mener at jeg elsker han. En forlovelse vil vel ikke forandre livet mitt? Det er ikke barn eller ekteskap, så hvis han går ned på knær kan jeg ikke avvise det. Det blir for tungt... Jeg vil egentlig vite, hvorfor frir folk så fort??

Anonym poster: 398ce5032403ccc5671302ba39c57a73

neimen, da er det jo greit da. Forlov deg du. Dere har vært sammen et par måneder og du vil ta en avgjørelse som i teorien er et valg for resten av livet, og det synes jeg er spesielt. En forlovelse er faktisk et løfte om ekteskap, men det er jo masse tenåring som forlover seg og de ser jo ikke ut til å ta det særlig seriøst. Det at du sier at det ikke vil forandre livet viser jo bare at du ikke tar en forlovelse så høytidelig så hva er da vitsen?

Kan du ikke bare si det til han, at du ikke ønsker å ta en avgjørelse ang ekteskap før dere har bodd sammen noen år og før du iallefall er ferdig på videregående? Om han ikke godtar det, viser han det jo helt klart at han ikke er moden for noe så alvorlig som ekteskapsinngåelse faktisk er. En gjensidig forpliktelse på binding er jo allerede inngått dersom dere definerer dere som par. MÅ han sette den merkelappen på deg i form av en ring?

Ungdommen nå til dags altså...Forlove meg her og forlove meg der. Tøys og tull sier nå jeg

[Mumsen86]

Ungdommen nå til dags altså...Forlove meg her og forlove meg der. Tøys og tull sier nå jeg

Nettopp. En jeg kjenner møtte jenta han er sammen med for første gang gang for 1 år og 5 måneder siden. De har vært sammen i 1 år og 2 måneder. I dag er de foreldre til en jente på tre uker, nettopp kjøpt leilighet sammen og forlovet seg for fem måneder siden.

Folk har det travelt.

Endret 26. februar 2013 av Mumsen86

[Eiil]

Jeg og samboer har vært sammen som et par i litt over to år, har bodd sammen i 1,5 år og han fridde til meg for en mnd siden. Vi er bare 20 og 19. Har kun fått positive tilbakemeldinger på at vi har forlovet oss.

Vi gjør det ikke pga religion slik det er sagt..

[Mumsen86]

Vi er bare 20 og 19. Har kun fått positive tilbakemeldinger på at vi har forlovet oss.

Selvfølgelig. Ingen står og sier slikt til de det gjelder.

[Gjest LadySizz]

Selv om han frir er det ingen som sier at du må si ja. Men har nok ville sagt ifra allerede nå at du synes det er for tidlig å forlove deg i en alder av 20,så slipper han å fri å føle seg "liten" når du sier evt. nei.

For er han voksen nok til og ville forlove seg,er han voksen nok til å forstå at du ikke vil!

[Havbris]

Jeg får litt inntrykk av at han ønsker denne forlovelsen mest for å signalisere til andre menn at du er hans, du er "tatt" og at andre skal holde seg langt unna. Har du inntrykk av at han er sjalu?

[Gjest Gjest]

Du sier at du er usikker på hvor stort forlovelse er i dag. Jeg har fått inntrykk av at først er man sammen, så flytter man kanskje sammen, så har man ring på fingeren(forlovelse), så får man barn, eller omvendt ... Og så, hvis man da er sikker i sin sak, gifter man seg. Kanskje. Ungdommer/unge voksne(15-25årsalderen) gjør dette over en lav sko syns jeg, og forlovelsene brytes liksom like fort som de inngås. Godt voksne som er skilt og har funnet lykken igjen, velger gjerne forlovelse uten giftemål fordi de ikke vil gifte seg igjen, men likevel vil vise at de "tilhører" hverandre.

Da mine besteforeldre vokste opp, var forlovelse mer en forberedelse til bryllup, tiden fra man frir/blir fridd til, til man står foran alteret. Man lover å gifte seg. Det var juridisk bindende og hele pakka, man giftet seg vanligvis i løpet av det påfølgende året, hvis jeg ikke husker helt feil. Samboeren min og hans første eks forlovet seg uten å ha gifteplaner, de ville ta forholdet et steg videre. Hadde det ikke vært for at jeg syns bryllup følger forlovelsen, hadde kanskje vi også vært forlovet nå. Om vi nå virkelig ønsker å ha ring på fingeren uten å gifte oss, kommer jeg kanskje heller til å kalle det troskapsring eller noe, slik de visstnok gjør i Statene(?). Sikkert bare et annet navn på den samme greia, men jeg liker det navnet bedre likevel. Men hva legger DU egentlig i det å forlove seg? Det virker som at for deg er det mer omfattende/"alvorlig" enn for ham, siden du egentlig føler det er for tidlig, men ikke vil klare å si nei?

[Gjest]

En forlovelse er jo ikke at man er tatt, det er ingen seriøsitet rundt en forlovelse hvis man ikke skal gifte seg innen en viss tid! Har venniner som har gift, med stor "bling" forlovelsering på ene hånden og en klassisk giftering på den andre, hun blir stadig støtt sjekket opp på byen så at andre skal holde seg unna gjr ikke en ring forskjell på hvertfall