mannen min er en stoooor loooser

[AnonymBruker]

Idag har jeg gått fra mannen min.det er første natta uten han.jeg er kjempe trist, sønnenn min sover vedsiden av han sukker dypt i søvne det får et mors hjerte til å briste hva har den lille gutten min gått gjennom i de to siste dagene, to tøffe dager der mamma gråt pappa skreik og mamma måtte på sykehuset.

jeg elsket mannen min virkelig han var mitt livs store kjærlighet og jeg fant kjærligheten i voksenalder men han var mere skadlig enn god for meg på alle mulige måter.kjeftet på meg flere ganger i uka uten grunn og uten mening og grunn fra min side.jeg kunne trygle gråte og be om å ikke skrike tro på meg la meg og lille sønnen vår være i fred men han forsto ikke han så liksom ikke meg lenger han mente jeg var straffen for hans gamle synder jeg var en forbannelse jeg var i veien for jobben hans og forholdet til søstrene hans, selvom jeg sa han kan gjøre hva han vil jeg sverget jeg ba på mine knær , tro på meg vær så snill ikke si stygge ting jeg vil ikke krange men han sa han hater det gråtende trynet mitt.jeg er psykisk syk han vet det har fortalt han jeg går til behandling går på medisiner men samtidig trenger jeg et stabilt liv med en rolig og stabil partner som kan i det minste ikke starter opprivende krangler der jeg ikke blir hørt bare overkjørt helt.men her jeg sitter med dyp sorg.han lovet å være ved min side i gode å onde dager men han gjør alt for at jeg skal bryte sammen. Men store spørsmålet mitt er når jeg er klar over han var en løgner en svak mann i en stor og sterk kropp hvorfor et jeg så inni granskuen så trist?? Jeg burde være i det minste litt glad.men jeg er så trist. Tenker på hvor glad han er i natt han føler seg sikkert Friiii jubler kanskje fester med kompiser. Eller de alle damene han har hatt på vent i de årene han måtte tilbringe med meg.han er fortsatt pen høy kjekk attraktiv selv i midten av 40årene og jeg sliten og kort,trist, små feit ,stygg ,henge pupp, henge mage strekkmerker , og poser under øynene ligger her får ikke sove tenker som en looser på en j...sort av enmannfolk som er sikkert sjele glad og jeg dumme meg føler meg ferdig med livet.hvem liker en slask med psykiske problemer og alle mine"fordeler"alle vil ha freshe glade sprudlende livlige damer med alt det fysiske og mentale på plass.beklager ord,og gramatiske feil jeg er ikke norsk, derfor.ville bare lufte tankene litt.jeg er foresten hun som satt med fere sovepiller med one way ticket til helvete.men jeg ga opp den tanken for sønnen min og idag er jeg hjemme hos foreldrene mine.tankene mine kverner jeg får så vondt av å tenke han dusten har det sikkert det godt hvorfor et jeg trist? ???? Jeg vil bli glad leve livet mitt skape et trygt og godt liv for oss to finne nye gode venner,men hvordan? Jeg er så redd for å feile.bli ensom.noen skal ta sønnen min fra meg da mister jeg all grunn til å leve.jeg vil gjøre det bra gjøre meg selv stolt for jeg har klart noe i livet uten noen andres støtte.det blir stort følelse.men det er kun drøm.langt til virkelighet. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre lengerebmed livet mitt og meh.vel sånn er livet noen er heldig mens andre maks uheldige.

Anonym poster: 086a56f523c54762e8e56ac3e8b57978

Anonym poster: 66bf34740c34e5b57ea151ae970c1b60

[Shamin]

Jeg må bare si at du har min dypeste medfølelse. Skriv gjerne melding til meg privat hvis du trenger noen å snakke med. Jeg har gått igjennom lignende... Stor klem

[Gjest Kevlarsjäl]

Bra jobba! Alltid godt å lese om jenter som kommer seg bort fra idiotiske menn. Hold ut, så skal jeg vedde på at det dukker opp en snill og hyggelig og smart mann en gang i fremtiden Det kan ta litt tid, og du bør forberede deg på et hardt singellliv, men det kommer til å være verdt det.

Det er be dre å være alene enn å være sammen med en idiot

[Britt Banditt]

Det er ingen som vil være sammen med en psykisk mishandlende mann heller, for det er nettopp det han har latt deg gå gjennom.

[Gjest]

Jeg forstår i hvert fal godt at du sliter psykisk etter noen år med en sånn mann.

Lykke til videre. Få hjelp, få orden på livet ditt, og se deg ikke tilbake.

Det kan godt være han bestemmer seg for at han skal ha deg tilbake.

Håper du er tøff nok til å stå imot.

[AnonymBruker]

All støtte til deg.

Innlegget ditt fikk frem mange minner fra mitt siste forhold. Psykisk mishandling er grusomt og enda verre blir det når man har barn som jo skal beskyttes.

Jeg forstår dette med at du føler deg trist.

Etter noen runder med meg selv ble jeg etterhvert klar over at sorgen og tristheten jeg følte kom av mine knuste drømmer om et godt og trygt samliv med mannen jeg ble så glad i.

At livet ble så totalt motsatt av det jeg hadde sett for meg.

Jeg følte også skam.

Hvorfor godtok jeg det? Hvorfor gikk jeg ikke?

Svaret for min del er at en lang stund overskygget de gode periodene de vonde og jeg gjorde alt jeg kunne for å få de gode periodene tilbake. Uten å se hva det kostet meg av selvstendighet, verdi og selvfølelse.

Jeg er glad du også kom deg unna. Nå gjelder det å bygge deg selv opp i gjen og vise barnet ditt at mamma er sterk.

Ta tak i livet for nå er du kapteinen på eget skip og skuta gåt dit du vil. Med kompass (en plan med livet) blir det enklere.

Søk hjelp. Jeg fikk, via fastlegen, time hos psykiatrisk sykepleier og der har jeg fått enormt med hjelp.

Google "psykisk vold" og les! Det er ufattelig mange som har opplevd det samme som deg. For meg var det ren terapi å lese alt jeg kom over om dette emnet.

Dette ble så personlig at jeg velger å poste som AB.

Anonym poster: 0d1a65564526f294434307fb6883c39c

[Gjest Stjerner og planeter]

uff, dette brakte fram minner. stygge minner.

Først; Gratulerar til deg for at du kom deg ut! Du har gjort det! Du klarte det. Det er nok av dei damene som aldri kjem seg ut av slike forhald. Du beviste for deg sjølv at du var sterk nok til å gjera det. Det står det stor respekt av! Du har tatt ei avgjersle på at sonen din ikkje skal veksa opp i eit hus med vald. Han vil og få eit mykje betre liv. Det er ikkje i alle situasjonar at det beste er å leva som ein familie.

Du bør ta kontakt med fastlegen din. Han/ho kan hjelpa deg til å få livet ditt på rett veg att. Det vil ta tid, men det er verdt det.Livet ditt blir mykje betre etterkvart! Finn aktivitetar som du likar.Ting som gjer at du kjenner meistring,så vil dei andre tinga falle på plass etterkvart.

og husk at eit lykkeleg liv er den beste hevnen!

[AnonymBruker]

Hei Ts her takk til dere som svarte.jeg vil så gjerne gjøre noe med livet mitt men jeg vet ikke hvordan? Jeg føler meg som et dyr som har tilbragt mesteparten av livet i fangenskap og har blitt sluppet ut i fri for å klare seg selv.Jeg kan fortelle litt kort om meg.som jeg skrev tidligere er jeg ikke etnisk norsk men jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Norge.jeg hadde en ganske torbulent barndomm med mye bråk både psyk, og fysisk vold.jeg ble arangsjert gift som 19åring.det forholdet var en sjokk for mitt sarte sjel, men jg holdt ut pga familiepress og de barna jg fikk etterhvert. jeg bodde flere år med den mannen men etter flere års herjinger fra hans side bestemte jeg meg mot alles vilje å gå min vei for jeg var ulykkelig.pga dette ble jeg fryst ut av slekta mistet de få såkalte vennene mine stemplet som hore fikk mange trusler kastet steiner på vinduer hatsbrev i posten men det var ikke noe grunn til gå tilbake til han og hans familie.jeg trodde vi kunne ha delt omsorg for barna vi hadde sammen,jeg elsket barna mine men han klarte å manipulere eldste barnet til å hate meg.ved å si moren deres vil ikke ha dere hun hater dere og mye annet.han traff en ny dame ganske raskt i seprasjonstiden .jeg var trist og alene barna nektet å møte meg pga alt faren sa til dem om meg.jeg fikk ikke se dem på ukerog måneder.på den tiden traff jeg også en jeg likte litt fra avstand fra før jeg ble veldig forelsket, trengte sårt noe støtte.han nye mannen i livet mitt drakk hver dag var gift som jeg fant ut senere.jeg ba han gå sin vei til sin kone jeg kastet han ut av leiligheten min.han satt utenfor døra mi hele natten bokstavligvtalt.han brukte det alle lure uærlige menn bruker ,jeg er ulykkelig med henne det er deg jeg vil leve med, deg har jeg ventet på i hele mitt liv (mens han var sammen med flere damer og bedro kona si) det fant jeg ut litt og litt men til da var jeg gravd langt i løgnene hans han unlot ikke å bruke vår hellige bok som vitne for at jeg skulle tro på han og jeg har stor respekt for helligeboka vår jeg trodde på det han sa.han ville gå fra kona si de hadde ingen små barn, han sa uansett om jeg ikke hadde kommet i livet hans skulle han gå fra henne det var arangsjert ekteskap der også.han mente han var heldig som fant meg han ville støtte meg med barna mine.men han gjorde det sjeldent hvis jeg var leimeg når han kom på besøk kunne han si"du kan bli ferdig med å gråte før jeg kommer"og det var snakk om noen mnd siden bruddet.men jeg var dum nok til å tro at han var sliten etter jobb derfor er han sur. han drakk tett,.han holdt ikke avtaler han var unødvendig sint men når han ble edru sa han han skal skjerpe seg slutte med drikkinga. Jeg trodde på han så naiv og forelsket jeg var.i 2010 klarte han å slutte med drikkingaog ble mye bedre trente og var i moskeen av og til for å få ro .jeg trodde han hadde blitt bra menneske.vi ble sammen på alvor.ble gravid.han lovet hele tiden å skille seg .vi fikk barn.jeg så sjelden til de andre barna mine .faren dems altdå xmannen brukte det som grunn mot meg at nå har jegvet annet barn derfor var jeg ikke glad i dm barn er barn de tror på han men jeg elsket og savnet dem hverdag.før jeg fikk minstemann var jeg innlagt flere ganger på psyk.avd alt pga savnet til barna og nye mannens psykisk terror.jeg har nå fått diagnose ustabilpersonlighetsforstyrrelse, depresjon, angst, tvangstanker og til tider suicidal.jeg holder hodet over vannet kun for lille barnet mitt.jeg vil gå til behandling.jeg vil ha stabilt liv.jeg vil ikke noen skal skremme meg mer med høye skrik jeg vil ikke gråte be og trygle mer jeg vil sende barnet mitt til barnehage jeg vil ta lappen jeg vil endelig tenke på utdannelse jeg vil fikse magen min jeg vil finne nye gode støttende venner jeg vilbtrene jeg vil kle meg pent igjen.jeg vil så gjerne leve et normalt liv.

Anonym poster: 66bf34740c34e5b57ea151ae970c1b60

[AnonymBruker]

jeg vil gå til behandling.jeg vil ha stabilt liv jeg vil sende barnet mitt til barnehage jeg vil ta lappen jeg vil endelig tenke på utdannelse jeg vil fikse magen min jeg vil finne nye gode støttende venner jeg vilbtrene jeg vil kle meg pent igjen.jeg vil så gjerne leve et normalt liv.

Anonym poster: 66bf34740c34e5b57ea151ae970c1b60

Nå har du sjansen til alt dette.

Nå målene dine steg for steg. Hva du gjør først er opp til deg men nå har du ingen som holder deg tilbake.

Èn dag får du kanskje kontakt med de andre barna igjen. I mellomtiden har du anledning til å fullføre ønskene dine.

Lykke til

Anonym poster: 0d1a65564526f294434307fb6883c39c

[Steinar40]

Jeg tenker at TS nå bare bør konsentrere seg på seg selv og sin sønn.

Det er mye bedre å være enslig enn å være i et dårlig forhold. Og da spesielt når man snakker om voldelige folk selvfølgelig.

På noen måter er det selvfølgelig tøffere å være enslig; når det gjelder økonomi etc.

Uansett tror jeg nå at TS og sønnen får det mye bedre hvis hun for det første kvitter seg med denne mannen, og så holder andre mannfolk på avstand.