Hva når det blir slutt?

[AnonymBruker]

Jeg har en flott samboer, helt fantastisk. Vi har det fint på alle måter, men jeg tenker ofte på hva jeg gjør når det blir slutt. Hva om han går, hva om jeg mister han.. Når han jobber sent og jeg tidlig er det nesten så jeg ikke vil dra på jobb fordi jeg er redd han skal gå ifra meg, at jeg skal komme hjem så er han ikke her.

Vi har det jo helt flott, men for en stund siden gikk et menneske som hele livet har stått meg nært bort. Det var tungt for det var en person jeg trodde jeg aldri ville miste. Etter det ble jeg redd for å miste alle andre rundt meg, og det gjorde at jeg mistet de. Jeg ble for påtrengende, for masete og lignende. Jeg innrømmer det selv.

Hva da med min samboer, jeg er redd han finner noe bedre, bare ikke gidder mer, blir lei av meg, syntes jeg er for dum, for tett, for stygg og fet.. Lista er lang.

Anonym poster: a70797bf89255a373d58145496d2a006

[Betty2]

høres ut som du bør oppsøke profesjonell hjelp og få bygget opp igjen selvtilliten din. begyn med å bestille time hos fastlege, som evt kan henvise videre.

[AnonymBruker]

Man lever jo alltid med en risiko for å miste noe som er viktig for en. Det er veldig lite sannsynlig at kjæresten din - i et lykkelig forhold - fra den ene dagen til den neste kommer til å gjøre det slutt med deg, men andre ting kan skje. Ulykker, sykdom osv. Eller det som var bra kan bli vanskelig og dårlig over tid, slik at det er best å gå fra hverandre. Livet er rett og slett ikke lagd sånn at det skal være rettferdig og forutsigbart hele tiden, og det må vi lære å leve med.

Jeg opplevde for noen år siden at en i nær familie ble overraskende og sjokkerende alvorlig syk og døde fra oss (inkludert sitt lille barn). Det var kjempetøft, men jeg oppdaget at jeg hadde brukt masse energi på å bekymre meg for ting som "kanskje kunne skje". Mens det som faktisk skjedde var noe som kom helt overrumplende og uventet og var noe jeg og familien bare måtte deale med etter hvert som det utviklet seg. Da bestemte jeg meg for å lære å ikke bekymre meg på forhånd, men heller sette mer pris på det jeg har og det som skjer. Jeg klarer ikke å være helt tilstede og for eksempel nyte det jeg har med kjæresten min, om jeg samtidig skal være livredd for at han skal stikke av eller noe annet forferdelig KANSKJE kan skje. I tillegg fant jeg ut at det bor mer styrke i oss enn jeg trodde på forhånd, det går an å takle de verste scenariene en har sett for seg.

Min vei har først og fremst vært å lære meg å meditere, og gjøre det daglig. Det gir meg mer ro og klarhet, holder bekymrede og negative tanker på litt avstand samtidig som jeg får frigjort energi og kapasitet til å være mer handlekraftig. Jeg er mer meg selv nå og mye lykkeligere enn før, og har mer å gi andre rundt meg. Ellers gikk jeg til psykolog en kortere periode da alt var på det verste, det var også veldig nyttig. Psykologens fokus var også å bruke mindre tid på bekymring og mer på å holde fokus på ting en kan gjøre noe med og gjennomføre.

Anonym poster: 0ad38d2b58a6416dfc79b0057d5d26a9