Jeg trenger gode råd på hvordan holde seg borte fra ex`en...

[Gjest Anonymous]

Hjelp meg dere engelr i KG....

Jeg har etter å ha levd i et veldig turbulent forhold i to år, kalrt å bryte sånn halvveis. Jeg har nå insett at han gjør meg bare vondt, og ikke er bra for meg. Han har mange Psykopatiske trekk...(vet man skal være forsiktig med å bruke det ordet). Føles av og til som om jeg har blitt besatt av han. Jeg sliter noe voldsomt med å forholde meg til han når vi snakker sammen. Får en intens følelse av å bli usikker på meg selv, og om jeg egentlig har gjort det rette. Vet det er han som er utrolig flink til å snakke for seg, og vri om alt til sin fordel.............Men jeg klarer likssom ikke å avslutte dette helt. Jeg veksler hele tiden med å være sint på han, være lei meg på grunn av han, og fortsatt være glad i han.

Han har etter utallige telefoner klart å mase seg til å komme på besøk i kveld, for å fortelle sin versjon...........

Jeg gruer meg. Jeg er så redd for at han skal klare å vri om hodet på meg igjen...

Det som gjør dette ekstra vanskelig er at datteren min skal lide minst mulig pga. dette. Hun er veldig glad i han, og det er likssom grunnen(unnskyldning?) til at vi fortsatt har kontktakt. Vet ike hva jeg skal gjøre for å klare å holde meg steinhard....hjelp meg!

[Gjest Been there...]

Jeg har et forslag (vet at du har det vanskelig og at dette er veldig tøft):

Tenk på deg selv da du var liten og gikk på barneskolen, ungdomsskolen, osv. oppover. Tenk på deg selv overfor voksne du har vært glad i opp gjennom oppveksten. Tenk på noen slektinger og andre folk som har gjort inntrykk på deg. Husker du deg selv? Husker du ditt opprinnelige "jeg"? Den glade jenta?

Nå er du voksen og har selv en datter. Du er nok veldig glad i henne.

Hvis du virkelig er glad i deg selv og din datter, og du ønsker det beste for deg selv og henne- nå og i fremtiden- så anbefaler jeg deg å

kutte båndene med denne mannen.

Det er tøft, fordi han har gode sider også. Dessuten er han sikkert sjarmerende av og til og gir deg noe av hva du vil ha. Og datteren din liker ham.

Men du føler deg forvirret og ikke deg selv når du er med han. Det i seg selv er nok til at du bør ta en beslutnin gog stå ved den. Han vil kasnkje forsøke å holde kontakten og å overbevise deg om at dere bør ha kontakt? "Tenk på datteren " din- argumentet?

Uansett, vil du ditt beste, så bryt med ham. Han er ikke god å ha kontakt med. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Har litt problemer med å holde meg unna eksen jeg også, den ene delen av meg vil sende melding og ringe til han, mens den andre delen vil la være sånn at jeg har større mulighet til å komme over han. Vi hadde masse krangling i forholdet, så skjønner ikke hvorfor jeg trekkes mot å kontakte han. Sikkert fordi vi hadde det utrolig bra når vi først hadde det bra. Noen råd?

[Gjest Myumi]

Han har etter utallige telefoner klart å mase seg til å komme på besøk i kveld, for å fortelle sin versjon...........

Du skulle ikke latt kan få komme på besøk når du innerst inne vet er at alt han er ute etter er å gjenvinne sin makt over deg.

[spinnvil|]

Selvkontroll! Man må rett og slett bare ta seg selv i nakken. Grine, rase og deppe får du gjøre når du er alene..

Du MÅ ville det, ellers kommer du ikke bort før han finner det for godt.. Du bestemmer selv hva du vil...

Hardt? ja, jeg vet!

[Gjest GreenSky]

Du vet hva du må gjøre for å holde deg unna eksen. Det finnes ingen magiske triks som gjør det lettere. Det er beinhardt, jeg vet det. Da det ble slutt mellom eksen og meg kuttet jeg all kontant. Høres ut som om det vil være det beste for deg på lang sikt også.

[Gjest Madam Felle]

Mitt beste råd er at du tenker på datteren din.

Har hun godt av å ha en person som eventuelt kommer og går i livet hennes?

Har hun det bra når du ikke har det bra?

Du vet selv at han ikke er bra for deg, og når du ikke har det bra har heller ikke datteren din det bra.

Det er tøft så lenge det fortsatt er følelser med i bilde, men det beste du kan gjøre er å bryte tvert, for det er lettere å komme over på sikt, enn å hale det ut med møter ol.

Håper det ordner seg for deg og datteren din.

[Gjest Anonymous]

Oppdatering fra i går kveld....

Han kom, han vridde og vendte på alt som ble sagt...han var farlig bær ved å nok en gang å overtale meg til at det er meg det er noe galt med, og at jeg har tatt en forhastet beslutning.......Jeg var på nippet til å bare overgi meg, da en liten stemme i meg plutselig dukket opp og minte meg på alt det utrolig slemme og sårende han har gjort mot meg gjennom to år....

Det endte med at han gikk derfra etter først å ha prøvd ydmyk-strategien

gi meg dårlig samvittighet-strategien og "du er ingenting verdt-strategien" uten å komme noen vei med meg.

Jeg SKAL klare det denne gangen!

[Gjest GreenSky]

Du er tøff, stå på!

[Suzy]

STÅ PÅ!!!

Det er bare en måte å komme gjennom dette på og det er å bite tenna sammen og ikke røpe et sekunds svakhet så lenge han er i nærheten av deg. Det er jævlig vanskelig - men nøkkelen er (som også mange andre sier) å holde deg mest mulig unna ham.

Ikke slipp ham inn på din arena, møt ham (om du må) på nøytral grunn, ikke la ham debattere med deg. lær deg et standardsvar og repeter, repeter, repeter...

Da jeg flyttet fra en "slik" fyr dukket han opp på jobben min annenhver dag, før og etter arbeidstid for å overtale meg til å komme tilbake - jeg øvde inn en setning "Jeg kommer aldri til å bli sammen med deg igjen" og gjentok den som svar på alle argument. Det fungerte bra.

Selvfølgelig satt han på jobben min (en cafe) og grein i timevis, men der hadde jeg gode kolleger som støttet meg slik at jeg taklet det.

Hadde en sånn samtale som du beskriver også hvor han vekselvis ikke kunne leve uten meg og jeg var den verste møkkakjerringa i verden

Uansett - ikke la ham få taket på deg igjen. Vær steil, vær sint, vær klar og vær kald - det kommer han ikke til å kunne trenge gjennom...Og lykke til!

[Gjest Anonymous]

Og du VIL komme til å klare dette!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Du har endelig innsett at du fortjener noe langt bedre!