vi skal ikke bo sammen

[Gjest snuppa]

jeg og "eks" samboer har funnet ut vi ikke klarer og bo sammen, så han flytter til huse sitt som er 30min unna meg og barna.

Andre som bor hver for seg, og burde vi ha regler for hva som er lov og ikke lov når vi er fra hverandre.

eller handler det bare om og stole på den andre?

trenger noen gode råd

han er så mye han kan med meg og barna, men blir gal når han ikke er hær og jeg lurer på hva han gjør og evnt har kontakt med

[AnonymBruker]

Forstår ikkje kvifor de skal bu frå kvarandre når du blir gal av at han ikkje er der??

Anonym poster: fa946a9b118499789151183df1224804

[Gjest Snuppa]

For vi er i en periode vi ikke klarer i bo sammen skrev jeg!

Så for og kunne fortsette forholde må vi ha litt "pusterom"

[Anglofil]

Mannen og jeg bor ikke sammen, vi har dog ingen barn. Har ingen regler utover de jeg vil tro er vanlige i et forhold generelt, nemlig at vi er trofaste mot hverandre. Utover dette så stoler vi på hverandre, men har mye kontakt med hverandre i det daglige.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Mannen og jeg bor ikke sammen, vi har dog ingen barn. Har ingen regler utover de jeg vil tro er vanlige i et forhold generelt, nemlig at vi er trofaste mot hverandre. Utover dette så stoler vi på hverandre, men har mye kontakt med hverandre i det daglige.

Mvh Yvonne

Jeg blir veldig nysgjerrig på deg av innleggene dine. Du virker ikke akkurat A4. Det at du brukte så lang tid på å bli kjent med mannen før dere møttes og at dere ikke bor sammen. Likevel virker du fornøyd? Er dere gift og sover dere ofte sammen? Jeg kjenner nok ingen som deg! :-)

Anonym poster: 992f831fbe4de1d0ad21c72beeb89795

[Anglofil]

Jeg blir veldig nysgjerrig på deg av innleggene dine. Du virker ikke akkurat A4. Det at du brukte så lang tid på å bli kjent med mannen før dere møttes og at dere ikke bor sammen. Likevel virker du fornøyd? Er dere gift og sover dere ofte sammen? Jeg kjenner nok ingen som deg! :-)

Anonym poster: 992f831fbe4de1d0ad21c72beeb89795

Det er nok flere av oss, som er særboere altså, men det er fremdeles litt "tabu", derfor velger mange å ikke snakke åpent om det. Men joda, jeg kjenner flere som er særboere. Uansett, vi har jo vært samboere også, og vi har funnet en løsning som er best for oss nå. Og ja, vi stortrives med det. Vi overnatter hos hverandre når vi har tid, mulighet og lyst. Noen ganger kan det bli hver dag, andre ganger kan det gå 10 dager. Det har litt med at vi begge har våre ting, som jobb, studier osv.

Mvh Yvonne

[Gjest O___o]

Det er nok flere av oss, som er særboere altså, men det er fremdeles litt "tabu", derfor velger mange å ikke snakke åpent om det. Men joda, jeg kjenner flere som er særboere. Uansett, vi har jo vært samboere også, og vi har funnet en løsning som er best for oss nå. Og ja, vi stortrives med det. Vi overnatter hos hverandre når vi har tid, mulighet og lyst. Noen ganger kan det bli hver dag, andre ganger kan det gå 10 dager. Det har litt med at vi begge har våre ting, som jobb, studier osv.

Mvh Yvonne

Akk. Skulle ønske du hadde en egen blogg / forumtråd om det!

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er også særboere. Føler meg rar når jeg forteller folk at jeg så gjerne gifter meg med han, men uten at vi bor sammen... Yvonne du er mitt forbilde!

Har aldri elsket noen som jeg elsker han. Men siden vi ikke skal stifte familie sammen og trives med å bo hver for oss så har vi funnet den perfekte løsning: hver vår bolig, nært hverandre, sover ofte over hos hverandre. Lykke!

Ser bare for meg hvordan slekta vil steile den dagen vi gifter oss uten konkrete flytte-sammen planer :-(

Beklager avsporing!!

Trenger vel ingen spesielle regler, men jeg tror det er vanskelig å bo fra hverandre uten tillit. Selv lurer jeg aldri på hva han gjør. Han elsker meg, jeg elsker han. Ikke noe tull.

Anonym poster: adf0cb594bcc9fd27985c58edf107795

[Raven Emerald]

Det er nok flere av oss, som er særboere altså, men det er fremdeles litt "tabu", derfor velger mange å ikke snakke åpent om det. Men joda, jeg kjenner flere som er særboere. Uansett, vi har jo vært samboere også, og vi har funnet en løsning som er best for oss nå. Og ja, vi stortrives med det. Vi overnatter hos hverandre når vi har tid, mulighet og lyst. Noen ganger kan det bli hver dag, andre ganger kan det gå 10 dager. Det har litt med at vi begge har våre ting, som jobb, studier osv.

Mvh Yvonne

Har dere noen plan om hvor lenge dere ønsker å være særboende? Vet ikke om dere vil ha barn, men hvis ja, regner dere med å være samboende da, enten "for godt", eller for en periode?

Jeg må unnskylde for at jeg graver så mye, synes bare det er så spennende å høre hvordan dere som lever annerledes enn meg, gjør ting. =)

Lurer vel enkelt og greit på hvor mye og detaljert dere diskuterte i forkant av avgjørelsen om å være særboere.

Det er vel egentlig litt off-topic, da, så kanskje jeg burde åpnet en egen tråd.

[Steinar40]

For meg høres det ut som at det er "eks" samboer til TS som har funnet ut han ikke klarer å bo sammen med TS og barna.

Og da er det bare helt naturlig at TS er usikker.

[Nita]

Det er sikkert flere som kunne tenke seg et særbo-forhold, men som rett og slett har såpass dårlig økonomi at samboerforhold "tvinger" seg frem fordi man blir lei av å ha lite å rutte med bestandig. Jeg har selv vært i forhold hvor jeg i ettertid ser at man ble samboere alt for tidlig fordi det å bo er blitt så dyrt.

[AnonymBruker]

Hva slags regler er det du tenker på TS? Er det "regler" som i et kjæresteforhold, som foreldre?

I et kjæresteforhold tenker jeg meg de "regler" som er "vanlige" å ha når man er sammen med noen.

Som foreldre ser jeg for meg at man må innrette seg som hos f.eks. folk som har skilt seg, men som har et godt samarbeid. Enes om hva slags oppdragelse man vil gi barna, kosthold, pengebruk osv.

Jeg har hørt om mange som har vært særboere og som har fått det til å fungere bra. Kjæresten til ekssvigerfar bodde vegg i vegg med sin tidligere mann. Da kunne barna komme og gå som de ville, men de bodde ikke sammen (eller hver for seg, for den saks skyld) som kjærester eller ektefeller. Det var en ordning som fungerte veldig godt for dem.

Man kan være gode foreldre uten å bo sammen. Ofte fungerer man godt som et team, men det å måtte være sammen "hele tiden" blir katastrofe.

Anonym poster: c3e6aebcd9b09aaa131caba9a3763f3f

[Anglofil]

Har dere noen plan om hvor lenge dere ønsker å være særboende? Vet ikke om dere vil ha barn, men hvis ja, regner dere med å være samboende da, enten "for godt", eller for en periode?

Jeg må unnskylde for at jeg graver så mye, synes bare det er så spennende å høre hvordan dere som lever annerledes enn meg, gjør ting. =)

Lurer vel enkelt og greit på hvor mye og detaljert dere diskuterte i forkant av avgjørelsen om å være særboere.

Det er vel egentlig litt off-topic, da, så kanskje jeg burde åpnet en egen tråd.

Ts får tilgi meg at jeg er med på avsporingen, men hun lurte jo på erfaringer, så det kan jo være det er nyttig allikevel. Om ts ønsker det så tar jeg heller diskusjonen ut av tråden.

For å svare på dine spørsmål: jeg vet ærlig talt ikke hvorvidt vi ender opp som særboere resten av livet, eller om vi flytter sammen igjen. Jeg aner rett og slett ikke, vi tar livet litt som det faller seg. For oss er det egentlig ikke så nøye. Det er vel kanskje det som overrasket meg mest, at folk blir veldig opptatt av det når jeg sier at vi er særboere, derfor prater jeg minst mulig om det i det daglige.

For oss handler det selvsagt også om økonomi, dvs veien videre, men ser ingen grunn til at det kan fortsette slik ståa er nå. Det handler nå mest om hva vi har lyst til. Jeg var den som ville at vi skulle bli særboere av ulike grunner, mannen var først negativ, forståelig nok, for han trodde jeg ikke ville være sammen med han lengre (jeg er ikke mer naiv enn at jeg kan forstå hvordan det kan fremstå når det først blir tatt opp). Etter å ha pratet lenge sammen, veiet opp våre grunner fant vi ut sammen at det faktisk var en meget god idé. Min mann er like mye en støttespiller for dette som meg i dag.

Så er det ikke nødvendigvis slik at det er en katastrofe for oss å bo sammen slik ståa er nå, vi kunne nok fint egentlig bodd sammen i dag. Men helt ærlig vil ingen av oss det. De grunner som gjorde at jeg, og han også, ville være sæboere, er egentlig ikke tilstede, men vi velger å fortsette vår livsstil fordi vi trives så innmari godt.

Mvh Yvonne

Endret 27. februar 2013 av Yvonne

[Gjest Sunheart]

Vi bor heller ikke sammen. Jeg trives med å bo alene, får tid til venner og for meg selv

Vet ikke om jeg hadde klart å bo med han , forhold har en tendens til å gå skeis for min del da, pga jeg går lei.