Hva betyr forlovelse for deg?

[Gjest Sobril]

Forlovelse ER en lovnad om ekteskap. Hvis man ikke konkret planlegger å gifte seg, er man ikke forlovet. Forlovelse er for ekteskap det graviditet er for det å få barn.

Jepp

[Gjest Funky Punk]

Jeg er såpass gammeldags at jeg mener forlovelse betyr at man skal gifte seg i løpet av et år

[Fim]

Jeg er enig i at forlovelse burde medføre ekteskap, men jeg har ingen problemer med langvarige forlovelser. Hvis noen forteller meg at de er forlovet tar jeg det som en selvfølge at de har tenkt å gifte seg, men ikke at det nødvendigvis skal skje i løpet av nær fremtid. For meg er poenget med forlovelse at man erklærer for omverdenen og/eller hverandre at man har valgt hverandre for godt, at man føler seg sikker på at man har lyst til å leve sammen, at man er "in it for the long haul".

Før i tiden var jo bryllupsdagen starten på samlivet, så når et par ønsket å leve sammen måtte de jo nødvendigvis gifte seg så fort det lot seg gjøre. Sånn sett blir det veldig naturlig at forlovelse og bryllup tradisjonelt sett har fulgt tett etter hverandre i tid. Nå er det jo ikke sånn lenger - samboerskap er mainstream og uproblematisk for de fleste. Bortsett fra enkelte juridiske fordeler, som man også kan oppnå ved å undertegne en samboerkontrakt, er det ingen praktiske forskjeller på ekteskap og samboerskap for par som har valgt hverandre for godt. Når bryllupet ikke lenger er nødvendig blir symbolverdien desto viktigere: Dette er noe vi velger å gjøre - vi elsker hverandre og vil at dette skal være åpenbart for resten av verden. Vi har funnet hverandre og vil være sammen, og dette synes vi er verdt å feire med en romantisk seremoni og en fest med familie og venner. Forlovelse er, som før, en kunngjøring av at man har tatt avgjørelsen om å feire bryllup, men siden det ikke lenger er nødvendig å gifte seg for å kunne leve sammen, ser jeg ikke nødvendigheten av en streng tidsbegrensning på forlovelsen. Nettopp fordi bryllup nå kan være noe man gjør utelukkende fordi det er stas, ikke av nødvendighet, har man jo friheten til å velge å gjøre det når det passer best, og mange velger å vente til de har en bedre økonomisk situasjon. En langvarig forlovelse kan da fungere som en "merkelapp" på forholdet - "vi er praktisk talt gift, vi har bare ikke hatt anledning til å gjennomføre bryllupet ennå".

[Anglofil]

For meg er forlovelse et tegn på at man er svært glade i hverandre og ønsker å gifte seg en gang i fremtiden. For meg er det ikke så farlig at man gifter seg innen to år, men at man har reelle planer om å gifte seg. Om det da er om etter ett, tre eller fem år er likegyldig for meg. Vi giftet oss to år og ti månedeer etter forlovelsen, mest for å spare penger. Planleggingen begynte med en gang.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg har også hørt folk si at de synes det er teit å forlove seg, men det å gifte seg er greit. Men er man ikke forlovet automatisk når man frir/blir fridd til?

Jo, man er jo forlovet mellom avgjørelsen om å gifte seg og selve vielsen. Men vi valgte aldri å bruke dette ordet, fordi det ikke gav helt mening for oss. Vi bare fortalte at vi skulle gifte oss. Ingen andre brukte dette ordet til oss heller.

For meg er forlovelse et tegn på at man er svært glade i hverandre og ønsker å gifte seg en gang i fremtiden. For meg er det ikke så farlig at man gifter seg innen to år, men at man har reelle planer om å gifte seg. Om det da er om etter ett, tre eller fem år er likegyldig for meg. Vi giftet oss to år og ti månedeer etter forlovelsen, mest for å spare penger. Planleggingen begynte med en gang.

Mvh Yvonne

Forsåvidt enig.

I "gamle dager" var det jo vanlig å være forlovet i årevis siden man måtte vente av økonomiske årsaker. Mine besteforeldre var forlovet i tre år, fordi min bestefar måtte få bygget ferdig huset først (dvs ikke ferdig, men bra nok til at de kunne begynne å bo der). Han søster var forlovet i 12 år, for hennes utkårede hadde et dårlig økonomisk utgangpunkt.

[Sophie-Ann]

For meg er det planleggingstid, max 1 år før bryllupet skal stå.

[Tarindrelle]

Forlovelse er en avtale om å inngå ekteskap.

Det er virkelig synd at noen velger å tolke dette som noe annet. Dersom man må ha en merkelapp for "mer seriøst enn vanlig kjæreste, men noe annet enn samboer, ektefelle eller mor/far til felles barn" så burde de heller funnet en helt ny merkelapp, istedetfor å bruke en som allerede betyr noe annet.

Kjenner faktisk et par som slo opp pga de hadde ulik oppfatning av hva ordet forlovet betydde. Han fridde, hun sa ja, han ville planlegge bryllup, hun ville bare være forlovet. Dette førte til mye krangling fordi han var klar for å tilbringe resten av livet sammen, men hun var ikke klar for noe mer enn "bare være forlovet". De endte opp med å bryte forlovelsen etter noen måneder med krangling, og de holdt ikke sammen særlig lenge etter det heller.

Ellers er jeg enig med de som nevner at det er vanlig å gifte seg innen 1 år, men ser ikke på det som et krav. Noen blir gravide og velger å utsetter bryllupet, noen prioriterer først å kjøpe hus, noen vil spare opp penger i x antall år, noen mister jobben/venter på fast jobb etc., så det kan være mange reelle årsaker til at folk venter i flere år, ser ikke på de som "mindre" forlovet av den grunn.

[Poserose]

Jeg ser på det som et løfte om at man skal gifte seg. En forlovelse starter jo gjerne med spørsmålet: vil du gifte deg med meg?

Mamma og stefaren min sa til meg når jeg var yngre at de var forlova, kom jeg på. De har ingen planer om å gifte seg selv om de har vært sammen i 15 år.

[Anglofil]

En annen ting er jo også det, som jeg ihvertfall opplevde, at man kanskje trenger mer enn ett år for å kunne booke det man ønsker til bryllupet. F.eks var lokalene vi skulle ha vielse og fest fullbooket to til tre år i forveien, ergo hadde vi ikke så veldig mye valg. Og for å få gode priser var det viktig å booke fotograf, band osv tidlig. Sparte massevis av penger på å booke tidlig, men det betydde også at vi måtte vente. Ikke at det gjorde noe for vår del fordi vi også måtte spare, men det er ikke alltid det er mulig å gjennomføre planleggingen på ett år, ihvertfall ikke for å få til det bryllupet vi ønsket oss aller mest.

Mvh Yvonne

Endret 28. februar 2013 av Yvonne

[MissDesiree]

Jeg er litt gammeldags og mener at man bør gifte seg innen 1-2 år, etter forlovelse

Jeg fikk en gang høre at en bekjent hadde forlovet seg, og når jeg møtte henne, sa jeg "jeg hørte at du skal gifte deg" og hun sa: "Nei, vi er kun forlovet"....

[MissCoverdale]

For min del betyr det at man har bestemt seg for å gifte seg med hverandre. Innen rimelig tid. For noen vil det være ett år, for andre tar det kanskje to-tre år for å kunne spare opp og booke alt til drømmebryllupet. De som er forlovet uten noen konkrete planer om giftermål er enten 16år gamle, eller forlovet kun for å være forlovet = tull i mine øyne.

For min del blir det nok en avtale om at nå gifter vi oss, og noen uker senere står vi inne på tinghuset og signerer papirer. Punktum finale.

[Lunaire]

Vi flyttet sammen etter et par måneder sammen, og var klare på at vi ville gifte oss en dag i fremtiden. Vi har ikke gått gjennom et tradisjonelt frieri, men blitt enige om å gifte oss. Bryllupet er under planlegging, så selv om jeg ikke har ring på fingeren ser vi på oss selv som forlovet. For oss er forlovelse forspillet til giftemål, og ikke noe man er bare fordi man bor sammen og elsker hverandre (og den ene har fridd).

[Gjest Gjest]

Forlover man seg ser jeg at man ikke bruker mer enn 2år på å planlegge. Man forlovet seg fordi man vil gifte seg, ja, noen må spare eller utsetter det litt pga div ting og da tar det lenger tid. Hvis noen forlover seg og tenker at Ja, vi skal jo gifte oss en dag...da er det ikke riktig å forlove seg. Og hvorfor forlove seg UTEN å gifte seg???

Hvis folk skal eie den andre, eller føler man gjør det med en forlovelse, da kan man jo bare putte på en ring på fingeren før man går på pubben og late som at man er forlovet? Kan man ikke kontrollere selvfølelsen der heller? Ser at mange blir gravide fordi de vil ha noe å snakke om, men å forlove seg skal jo bety å gifte seg?

[yes2yes]

En forlovelse er en avtale om å inngå ekteskap innen en fastsatt periode. Litt som et 'siste sjekkpunkt' før giftemålet, for å se om man kan være med vedkommende i et evig partnerskap, så lenge vold, ulykker, misbruk og bedrag ikke forekommer.

[Nerdemamma]

I mitt og min familie sitt syn, så er forlovelse en planleggingsfase for ekteskap. Man kan være forlovet i ett år eller seks... men bryllupet planlegges, og utføres så snart det er økonomisk mulig.

Ingen jeg kjenner ser på forlovelse som noe mer enn kjærester/samboere. Og når det dukker opp folk som er forlovet fordi de er sååååå forelsket altså! Og ikke har planer om å gifte seg, for de er jo allerede forlova! Da klør vi oss i hodet.

De som ikke ønsker å gifte seg inngår samboeravtaler med kontrakt og slikt. De som vil gifte seg, de forlover seg og planlegger.

Vi har kun ei som vi kjenner som er en typisk evighets forlova. Han vil gjerne gifte seg, men hun er usikker. Hun vil gjerne holde mulighetene sine åpne... Dette er en forsuddling av forlovelse i våre øyne. Men det er mer henne som vil ha muligheten til å gå fra kjæresten om hun ønsker enn det som er normalt.

Fjortiss forlovelser tar jeg aldri alvorlig. Dattera til ei jeg kjenner har vært forlovet tre ganger, og er 24 år! Hun kom med en ny kjæreste til foreldrene her om dagen, og de spurte når de skulle forlove seg da? For de skulle på ferie om ei uke og ville jo ikke gå glipp av noe

De som er forlovet i mange år, uten å faktisk planlegge å gifte seg kaller jeg ikke forlovet. De har enkelt og greit gitt hverandre kjærlighetsringer, ikke forlovelsesringer. Uansett hva de velger å kalle det.

[Gjest BettyBoop]

De siste årene har det blitt vanlig å forlove seg i hytt og pine, og de fleste forlover seg uten å ha noen planer om å gifte seg. Da jeg hørte at en venninne hadde forlovet seg, spurte jeg "Åå, skal dere gifte dere?", og fikk til svar "nja, det skal vi sikkert en gang".

Jeg trodde det å forlove seg var noe man gjorde når man skulle gifte seg, og at planleggingen starter så og si med en gang. Tar jeg feil?

Jeg har også hørt folk si at de synes det er teit å forlove seg, men det å gifte seg er greit. Men er man ikke forlovet automatisk når man frir/blir fridd til?

jeg mener forlovelse er et løfte om at man skal gifte seg i nærmeste framtid. mener ikke man MÅ gifte seg etter like kort tid som det tradisjonelt skal være, men at det ligger i kortene. Er teit å forlove seg bare for å være forlovet og ikke ha noen konkrete gifteplaner.

[Gjest BettyBoop]

Jeg forlovet meg uten at en bryllup eller frieri var temaet. Vi hadde også felles barn.

Jeg så på som en forlovelse som viste at det var oss to og at vi så for oss en framtid sammen.

Anonym poster: b1655570b250a60d5e366573dce654a0

det barnet burde jo være det som vister at det var dere to...

jeg syns det er så idiotisk at i dag så er det mer big deal å gifte seg enn å få barn sammen.

[isbjørnungen]

Jeg tenker at når man forlover seg, bør man og planlegge å gifte seg. Man svarer jo tross alt ja til å gifte seg. Det bør gjerne være naturlig å ihvertfall begynne å tenke på forlover, gjester, lokale etc, selv om man kanskje ikke har økonomien til det helt enda.

[Gjest BettyBoop]

Jeg tenker at når man forlover seg, bør man og planlegge å gifte seg. Man svarer jo tross alt ja til å gifte seg. Det bør gjerne være naturlig å ihvertfall begynne å tenke på forlover, gjester, lokale etc, selv om man kanskje ikke har økonomien til det helt enda.

ja, for jeg tenker når man blir forlovet og den ene frir, så spør jo vedkommende: vil du gifte deg med meg? eller? Hva spør den som frir om frieriet ikke betyr at man vil gifte seg? det lurer jeg på.

[Rabarbr@]

Jeg har ingen problemer med langvarige forlovelser, kjenner flere som har vært forlovet i flere år. Felles for dem alle er at de ønsker å leve livet sammen, og bli gamle sammen, uten at de har dato eller år klart. Noen har vært sammen i flere år, andre har mer ferske forhold.