Til gutta: Hvordan ta den seriøse praten?

[lucilu]

Hei dere!

Jeg har datet min utvalgte mann i snart 5 måneder. Vi sees ofte, kysser og klemmer offentlig, og har for ca 2 mnd siden snakket om at vi ikke har sex med andre. Men, jeg er stormforelsket i han og lurer på om han er det i meg og. Jeg lurer på om han ser for seg et forhold med meg, om han er forelsket i meg, og om han ser en fremtid med meg. VI har aldri snakket om sånt. Han gir meg ofte komplimenter osv, og er veldig kjærlig. Men vi har ikke praet om følelser og forhold. Jeg har ventet på at han skal ta det opp, men er nå blitt for utolmodig og vil ta det opp selv. Jeg er bare så usikker på hvordan jeg skal gjøre det uten å skremme han? Bør jeg ta det på tlf? Bør jeg ta det face to face? Hvordan starter jeg, og hvordan legger jeg opp samtalen?

[AnonymBruker]

Si at du er glad i ham og at du vil omtale ham som kjæresten din. Protesterer han på det burde du gå videre.

Anonym poster: 51c2ef87a7d065bd7ae0745699c717da

[Gud]

Jeg ville ventet. Dere har det fint slik det er nå, så hvorfor forandre på det?

Edit: For dere er jo faktisk sammen, selv om dere ikke har "tatt praten".

Endret 25. februar 2013 av Gud

[lucilu]

Ja, vi er jo det. Men jeg ville likt å høre det fra ham. Spesielt siden jeg reiser to uker på ferie fra og med fredag, og tar meg selv i å være usikker på hvor han står i forhold til om vi skal gå inn i et forhold eller ikke, at jeg vil ha en klarhet i det før jeg reiser. Men jeg er jo en kvinne. og menn tenker annerledes. Er redd for å skremme han vekk dersom jeg tar det opp. Men som AnonymBruker sier over her, at hvis han protesterer vl jeg jo gå videre. Lurer igrunn på hvordan jeg skal starte... "jeg liker deg, liker du meg?" blir så barnslig

[Trivia]

Etter fem måneder kan han vel ikke bli særlig skremt eller overrasket?

Mulig han ikke ser det som nødvendig med noen «prat», dere er vel begge voksne mennesker?

[Charmander]

Hvorfor skal alltid dette være menn sin oppgave?

Etter 5 mnd så er det er jo et par: hallo i luken!

Endret 25. februar 2013 av Charmander

[AnonymBruker]

Min kjæreste (mann) spurte meg på en veldig lur måte. Vi hadde datet i litt under 2 måneder og snakket sammen hver dag da jeg sa at han sikkert ikke dro med seg hvilken som helst dame hjem for å møte foreldrene hans (dette var noe som kom som litt naturlig å si i forhold til samtalen) og da sa han at han ikke gjorde det nei, og så spurte han meg om jeg syntes han var aktuell for å møte mine foreldre. Jeg sa jo selvfølgelig ja og spurte han tilbake. Da svarte han at jeg absolutt var det osv.. Og derifra så begynte vi å snakke om fremtid o.l

Anonym poster: aebefe976d4fccb9f4a95ec9f3165718

[lucilu]

Vi er voksne mennesker begge to ja. Tror det handler om bekreftelsen jeg ønsker å få. ønsker å få høre at han liker meg tilbake og vil gå inn i et forhold. Slik at jeg slipper å tvile på at han bare vil date og samtidig ha friheten til å juridisk kunne gjøre hva han vil, for vi er jo ikke kjærester, vi dater. Vi vet nok begge at vi er et par. Men jeg vil gjerne høre det fra han. Jeg kan godt starte, men er usikker på hvordan.

[AnonymBruker]

Tror ikke han karen her er så interessert, jeg, om han har brukt fem måneder på å si 'kanskje'.

Anonym poster: 51c2ef87a7d065bd7ae0745699c717da

[lucilu]

han har ikke sagt kanskje. han har ikke sagt noen ting. han vrker litt sjenert. og kanskje han er litt usikker på hvor jeg står også.

[Gud]

Vi er voksne mennesker begge to ja. Tror det handler om bekreftelsen jeg ønsker å få. ønsker å få høre at han liker meg tilbake og vil gå inn i et forhold. Slik at jeg slipper å tvile på at han bare vil date og samtidig ha friheten til å juridisk kunne gjøre hva han vil, for vi er jo ikke kjærester, vi dater. Vi vet nok begge at vi er et par. Men jeg vil gjerne høre det fra han. Jeg kan godt starte, men er usikker på hvordan.

Han liker deg tilbake, og er allerede i et forhold med deg. Hvis du tar det opp med ham er det en sjanse for at han ser på det som en slags endring i dette forholdet. Det vil han sannsynligvis ikke ha, siden det virker som om dere har det fint sammen slik det er nå.

[Gjest .-L-.]

Du kan jo spørre om dere er kjærester?

[lucilu]

Ja, det er det jeg lurer på. Kan jeg det? I så fall gjør jeg det, hehe. Har aldri behøvd å spøre om det tidligere, derav usikkerheten.

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker litt rart om dere ikke har sagt på noen måte at dere liker hverandre, diskutert noe om hva dere ønsker i et forhold eller hvordan man tenker framover? Snakker dere om ting dere skal gjøre et stykke fram i tid? Jeg har også datet en mann i fem-seks måneder nå, og selv om vi egentlig har tatt det med ro når det gjelder å definere ting, har vi hele veien vært tydelig på hvor godt vi liker hverandre, at vi har det fint sammen, er glad for å ha møtt hverandre.. og vi har etter hvert (etter to-tre måneder? Og seinere) snakket om hva vi ser etter/trenger i et forhold. Nå har jeg møtt barnet hans flere ganger og vi er helt klart kjærester selv om vi ikke har sagt akkurat det rett ut.

Anonym poster: 4f518b7fbf2deb8c332fe6329c1099c2

[lucilu]

TS her.

Nei vi har ikke pratet om sånt. Ikke noe i den duren. Vi har helt klart skapt en ukultur sammen der. Tror ingen av oss tør å ta det steget. og ettersom vi ikke har pratet om det, blir jeg litt usikker på om det er et forhold han vil ha. han ringer meg hver kveld, vi sees flere ganger i uken og har det veldig bra sammen. så det er bare den biten der som mangler. jeg tør bare ikke ta det steget...er så redd for å få "feil" svar tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg tenker i hvert fall at det ikke er farlig å si at du liker ham. En trenger kanskje ikke gå rett på "jeg er dødsforelska i deg og ser for meg bryllup i løpet av sommeren" når en ikke har snakket om følelser i det hele tatt, men noen ting er jo bare fint å høre, spesielt når det er gjengjeldt. Det å lufte noen tanker om forhold er også nyttig, vi har snakket litt generelt og ikke bare om "oss", men vi diskuterer også hva som er viktig for hver av oss - så vet man det og går ikke inn i noe hvor en ikke over tid kan gi det den andre trenger.

Anonym poster: 4f518b7fbf2deb8c332fe6329c1099c2

[lucilu]

Jeg tenker i hvert fall at det ikke er farlig å si at du liker ham. En trenger kanskje ikke gå rett på "jeg er dødsforelska i deg og ser for meg bryllup i løpet av sommeren" når en ikke har snakket om følelser i det hele tatt, men noen ting er jo bare fint å høre, spesielt når det er gjengjeldt. Det å lufte noen tanker om forhold er også nyttig, vi har snakket litt generelt og ikke bare om "oss", men vi diskuterer også hva som er viktig for hver av oss - så vet man det og går ikke inn i noe hvor en ikke over tid kan gi det den andre trenger.

Anonym poster: 4f518b7fbf2deb8c332fe6329c1099c2

Det er jeg helt enig med deg i. Det er et par ting jeg syntes er essensielt i et forhold og dersom vi ikke er enige om det vil det ikke fungere i lengden. sånne ting må vi lufte med hverandre. jeg får bare ta steget selv. ikveld

[frøkna]

Trenger vel ikke gjøre noe stor prat ut av det? Jeg hadde holdt på med eksen i ca like lenge da jeg spurte om vi ikke kunne være "kjærester sånn på ordentlig" så spurte han hva jeg mente med det, så sa jeg at hvis folk spurte meg om hvem han var så kunne jeg svare at han var kjæresten min. Og det ville han

Syns ikke man trenger å gjøre noe mer ut av det enn det.

[Steinar40]

Jeg ville ventet. Dere har det fint slik det er nå, så hvorfor forandre på det?

Edit: For dere er jo faktisk sammen, selv om dere ikke har "tatt praten".

Det du mener å si er at DU hadde ønsket at hun ikke tok det opp slik at DU ikke måtte forholde deg til det.

[Steinar40]

TS her.

Nei vi har ikke pratet om sånt. Ikke noe i den duren. Vi har helt klart skapt en ukultur sammen der. Tror ingen av oss tør å ta det steget. og ettersom vi ikke har pratet om det, blir jeg litt usikker på om det er et forhold han vil ha. han ringer meg hver kveld, vi sees flere ganger i uken og har det veldig bra sammen. så det er bare den biten der som mangler. jeg tør bare ikke ta det steget...er så redd for å få "feil" svar tilbake.

Ja, det er der problemet ditt ligger; altså at du er redd for å få "feil" svar.

Men det er eneste måten å få vite det på. Du kan ikke komme rundt problemet så lenge han ikke sier noe.