"Gammel" far

[Gjest Anonymous]

Hva syns dere om at en mann i slutten av 50-årene vurderer å bli far sammen med en ny kjæreste? Han har to barn fra før, begge i slutten av 20-årene, og skal snart bli bestefar. Den nye kjæresten er i midten av 30-årene og har ingen barn fra før.

Som datter klarer jeg ikke å bli komfortabel med tanken på å skulle få "søsken" på alder med mine egne barn, og frykter at dette vil kunne ødelegge forholdet til min far som egentlig er veldig godt.

Det skal sies at jeg har snakket med ham om det, og han har i utgangspunktet ikke så veldig lyst på flere barn, men syns ikke at han kan nekte den nye kjæresten muligheten til å bli mor bare fordi hun er sammen med en "gammel" mann... Uff, syns hele opplegget stinker ganske ille, men vil gjerne ha synspunkter på om det bare er jeg som reagerer på slikt. (Må vel legge til at jeg alltid har syns det har vært ganske kvalmende med menn i 50-årene som begynner på kull nummer 2).

[Gjest Constanze]

Jeg synes det er ille.

[Gjest Myumi]

Jeg synes ikke noe om at man skal kunne bli foreldrer når man er 50+ dette gjelder både kvinner og menn. Velger man å være sammen med en eldre mann så bør man ta konsekvensene av det.

[Nilma]

Jeg tror ikke det du trenger bekymre deg mest for om det vil endre ditt forhold til din far; det er vel neppe noen foreldre som blir mindre glad i tidligere barn om de starter på et nytt kull, uavhengig av alder.

Men: Jeg synes det er fryktlig egoistisk av en så gammel mann å få barn, fordi det barnet etter all sannsynlighet kommer til å bli farløst i temmelig ung alder. *Fryktelig provosert av gamle fedre* :evil:

[Gjest gjest1]

Det er ikke noe du har noe med. Syns ikke det er så ille at litt eldre folk får barn kull nr to eller tre, hvilken rolle spiller det egentlig+

Det syns du er prippen som ikke kan glede deg med din far og hans nye kjæreste hvis de velger å få barn sammen.

[Gjest Madam Felle]

Denne problemstillingen blir mellom din far og hans nye dame, og ingen av dere barn har noen rett til å bestemme hva de to skal gjøre. Dere har lov til å mene det dere vil, men det er de to som bestemmer hva de ønsker.

Synes faktisk det er mer horribelt at du som datteren skal prøve å være med å styre din far sitt liv, enn at han skal bli far i hans alder. Han er gammel nok til å ta vare på seg selv, og vil han gi henne et barn får det være opp til han, og ikke noen andre sin sak. Du bør støtte han i stedet for å motarbeide han, for hva angår det deg egentlig? Du lever vel ditt liv som du vil, og ville vel ikke akseptert om noen ville styre ditt liv.

La de to ordne opp seg i mellom, og hver en støttespiller for han.

Deler er slettet av Madammen Beklager utbruddet mitt.

[tuji]

Det er ingen grunn til å kalle noen for drittunge her!

Jeg ville nok også reagert hvis det var min far det dreide seg om, ikke for min egen del, men for det lille barnets del.

[Gjest Moonshadow]

Tror ikke det er bra for barna og ha så gammle foreldre..!!!

Synes det er utrolig egoistisk og skaffe barn i den alderen.

[Gjest Another Guest]

Men: Jeg synes det er fryktlig egoistisk av en så gammel mann å få barn, fordi det barnet etter all sannsynlighet kommer til å bli farløst i temmelig ung alder. *Fryktelig provosert av gamle fedre* :evil:

Hva er det som er egoistisk med det? De fleste av denne "gamle fedre" typen får ikke barn fordi de selv ønsker det så høyt, men fordi de har en yngre partner som øsnker seg barn. Faren i dette tilfellet sier jo at han i utgangspunktet ikke ønsker seg flere barn, men gjør det med tanke på sin yngre samboer.

Hvis det er noe egoistisk her, ja så må det jo være minst like egoistisk fra partneres side, altså den yngre moren som vet at barnet kommer til å miste sin far tidlig, men som allikvel på død og liv skal bære frem et barn!

[spinnvil|]

Barn er vel ikke noe man får for å være snill mot andre?? Han blir pensjonist før ungen er blitt tenåring.. :o

Du har jo i grunn ikke noe med hva han gjør. Men du kan jo minne han på nattevåk, skrikerunger osv, fint å ha noe å se frem til når man kunne planlagt pensjonisttilværelsen...

[Nilma]

Hva er det som er egoistisk med det? De fleste av denne "gamle fedre" typen får ikke barn fordi de selv ønsker det så høyt, men fordi de har en yngre partner som øsnker seg barn. Faren i dette tilfellet sier jo at han i utgangspunktet ikke ønsker seg flere barn, men gjør det med tanke på sin yngre samboer.

Hvis det er noe egoistisk her, ja så må det jo være minst like egoistisk fra partneres side, altså den yngre moren som vet at barnet kommer til å miste sin far tidlig, men som allikvel på død og liv skal bære frem et barn!

Selvfølgelig er det like egoistisk av begge foreldrene, både den unge moren og den gamle faren. Trodde det var innlysende, men nå var det jo faren det opprinnelige innlegget gjaldt, derfor skrev jeg det slik.

[Suzy]

Det kan nok bli problematisk for et barn å ha en såpass gammel far, men jeg mener nå at det er bedre å ha en god far i noen år (om man skal tenke worst case her) enn å ha en dårlig i evigheter...

Med sin livsvisdom og trygghet (dere har åpenbart et godt forhold til ham) så har kan kanskje mer å tilby et barn enn en yngre mann har... Det kan være noe å tenke på.

Om faren din er en god far syns jeg du skal unne ham og hans nye kone å lage et barn sammen - om det er det de ønsker.

Jeg syns det er egosentrisk av dere og dessuten trist at du og din søster ikke kan være så rause at dere ser at han har sitt eget liv og at han er en voksen - og at dette er en avgjørelse han må få ta selv.

Hvordan hadde du reagert om han ( eller moren din) hadde lagt seg opp i hvorvidt du skulle få barn på et gitt tidspunkt i livet? det hadde vel ikke føltes godt? :-?

Når det gjelder alder på dine bar og hans nye kull - det tror jeg ikke vil spille noen rolle for noen andre enn deg.

Jeg kjenner da barn i en søskenflokk som har så stort aldersmessig sprik at barna til den eldste bare er noen få år yngre enn den yngste av søskenene. Det fungerer helt fint det...

Nei, la ham vurdere dette sjøl og forsøk å forsone deg med det - både for din egen og hans skyld.

[Gjest Madam Felle]

Uansett hva folk måtte mene om dette så er det ingen andre enn han og hans kjæreste som har noe med dette å gjøre. Så kan folk mene hva de vil, emn jeg synes det blir tåpelig å komme med at barnet kan risikere å miste faren i ung alder. Vel er det verre å miste en av foreldrene i 20 årene enn i 40 årene? For han er tross alt ikke mer enn 50, og kan fint leve i 20-30-40 år til.

Ellers så er det faktisk slik at vi alle kan dø tiudlig, og burde vi da skaffe barn? For det kan jo hende noe skjer med oss.

Nok om det, de to er de eneste som har noe med dette å gjøre, og ingen andre. Hva vi tenker er en sak, men hva vi sier er noe helt annet.

[Gjest Gjest som startet tråden]

Jeg skal nok medgi at det ligger noe "egoisme" i følelsene mine. Ikke fordi jeg tror han blir mindre glad i oss "gamle" barna, noe han garantert ikke blir (han er en meget god far)! Men fordi jeg ikke vil få samme støtte fra ham som "morfar" som jeg hadde fått hvis han ikke i tillegg var småbarnsfar selv. Han er den eneste som bor i nærheten og jeg tror nok det vil bli ekstra tungt å ikke ha noen å støtte seg på (det erfarer jeg også fra venner som ikke har familie som bor i nærheten).

I forhold til det å blande seg vil jeg bare si at vi er en familie som er temmelig åpene i forhold til følelser, og hvor det også tillates at man uttrykker misnøye i forhold til andres valg, noe min far ikke har noe problemer å gjøre hvis han ikke er enig i ting jeg gjør - dette er noe jeg både hører og respekterer.

Uansett hvem det gjelder syns jeg faktisk det er uforsvarlig å bli far i slutten av 50-årene. Ja, det stemmer at alle kan dø tidlig, men det er ikke nødvendig å ta en ekstra sjanse. Videre vil jeg påstå at menn på hans alder i mye mindre grad enn en yngre mann vil ha ork til å følge opp sine små barn. Jeg syns også det er en STOR forskjell på å bli far i slutten av 40-årene, kontra det å bli far i slutten av 50-årene.

[Glitterchick]

Jeg ser ikke noe galt i det i det hele tatt, og foreldre er jo ikke kun til for å bli besteforeldre som kan avlaste deg? Og du skal ikke se bort i fra at han får mer energi, og dine og hans barn kan bli flotte lekekamerater.

Syns heller eldre søsken kan være flinke til å støtte opp om den nye familien jeg, slik at de nye barna får ett enda større nettverk av slektninger rundt seg.

Jeg er selv snart 30 og har søsken på barneskolen, og ser ingen problemer med det som ikke er overkommerlige.

[VesleBråka]

Det kan ikke være slik at han er meget glad i denne kvinnen? Og var innforstått med at hun ikke hadde barn men ville ha da de startet et forhold? Jeg synes hans forpliktelser og hensyn til henne skal veie like mye som hensynet til deg. Jeg synes også du skal ta like mye hensyn til hennes ønsker som dine egne. Hva hadde du syntes om hun nektet deg å få barn?

[Arkana]

Uansett hva folk måtte mene om dette så er det ingen andre enn han og hans kjæreste som har noe med dette å gjøre. Så kan folk mene hva de vil, emn jeg synes det blir tåpelig å komme med at barnet kan risikere å miste faren i ung alder. Vel er det verre å miste en av foreldrene i 20 årene enn i 40 årene? For han er tross alt ikke mer enn 50, og kan fint leve i 20-30-40 år til.

Ellers så er det faktisk slik at vi alle kan dø tiudlig, og burde vi da skaffe barn? For det kan jo hende noe skjer med oss.  

Nok om det, de to er de eneste som har noe med dette å gjøre, og ingen andre. Hva vi tenker er en sak, men hva vi sier er noe helt annet.

Helt enig. Ærlig talt er jeg sjokkert over flere av svarene her. Hvem bestemmer når man er for gammel til å få barn? Ingen andre enn de to det gjelder har noe som helst med den saken å gjøre. Om noen vil ha barn etter at de er 50 så er det selvsagt fritt fram og ingenting galt med det.

[Gjest Moonshadow]

]Helt enig. Ærlig talt er jeg sjokkert over flere av svarene her. Hvem bestemmer når man er for gammel til å få barn? Ingen andre enn de to det gjelder har noe som helst med den saken å gjøre. Om noen vil ha barn etter at de er 50 så er det selvsagt fritt fram og ingenting galt med det.

Tror ikke det er greit å være far til en tiåring når du er 70, tror heller ikke det er så kult med en far på 80 når du selv bare er 20.

[Gjest Nicoline]

Synes det er helt naturlige reaksjoner. Det er snakk om en mann i slutten av 50-årene - jeg hadde helt klart ikke likt at min far gikk hen og fikk barn i den alderen.

Synes faktisk rett og slett det ser latterlig ut - min min far ble morfar da han var 50 og har vært til stor glede for barna mine i oppveksten deres. Tok dem med på ferier og passet dem til alle tider - det har de hatt igjen for den senere tiden både far og barna mine ... De er verdens beste "kompiser" idag og er virkelige ressurpersoner for hverandre. Dette sier jeg ikke fra et egoistisk synspunkt - men fordi jeg har sett hvordan det ideelle forholdet mellom besteforeldre og barnebarn kan være hvis man legger glede i samværet helt fra barnebarna er små.

[Arkana]

Jeg ville tro at alle er glad i sine foreldre uansett hvor gamle de er. Og igjen, hvem bestemmer hva som er kult eller ikke? Ja, det kan være tungt å ha "gamle" foreldre, det kan også være tungt å ha sterkt overvektige, alvorlig syke, strenge, homofile, utenlandske osv foreldre, uten at man av den grunn skal nekte alle som ikke er i perfekt alder og tilstand å få barn.