Manglende følelser, skilsmissegrunn?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med mannen min i ni år, vi har to barn. Han er verdens snilleste, mest hjelpsomme, ser bra ut, sexen er bra selv om jeg ikke tenner så voldsomt på han. Problemet er, jeg føler ikke at jeg elsker han så mye som jeg burde, det har desverre vært sånn helt fra starten men han hadde så mange gode kvaliteter at jeg trodde det holdt. Vi ler mye sammen, er like som personer.

Men ettersom årene går merker jeg mer og mer at jeg savner å ha virkelig dype følelser for han, som han helt åpebart har for meg. Føler meg nesten litt "fanget".

Han er mer som en veldig god venn for meg. Det jeg lurer på er altså om det er egoistisk å ville skille seg på dette grunnlaget, jeg har jo ikke noe å klage over ellers. Tenker særlig i forhold til barna. Det sliter veldig på meg psykisk, tenker på det hver eneste dag. Vi er fortsatt unge, under 30. Har noen opplevd noe lignende?

[Havbris]

Hva mener du med å ha "dype følelser for han", som du sier at du savner og ikke har. Hva skulle vært annerledes?

[yes2yes]

Jeg har ikke opplevd noe liknende nei, men jeg må si jeg anser det som et fryktelig svakt grunnlag å skille seg på. Når man har gått inn for å gifte seg og oppdra barn i tillegg, bør man leve med at ikke alt er rosenrødt. Vold, bedag og misbruk anser i alle fall jeg som ting som man har god grunn til å skille seg på, men utenom det synes jeg det blir unødvendig og synd å utsette ungene for den påkjenningen.

Håper du kan gå i deg selv og finne en løsning som gjør deg lykkelig i dette ekteskapet, for det felles beste.

[Gjest Gjest]

Er vel noe bortimot den dårligste skilsmissegrunnen jeg kan tenke meg... Mangler kjærestefølelser.. Hva med barna dine, mannen din... Man er da ikke stormforelsket hele livet. Ett samliv betyr også vennskap og pålitelighet.

[Gjest]

Hva gjør du selv for å bygge sterke følelser til din mann?

De kommer jo ikke helt av seg selv.

Kan dere ta en kjærestetur sammen ett eller annet sted?

Du kan gå igjennom resten av livet ditt uten å finne en du liker bedre. Hva da?

Det er lettere å jobbe med det forholdet du har, i en setting du er trygg, en å skulle hive seg ut i singelliv og dating, og finne "den store kjærligheten" med en fortvilet ex og to rotløse unger på slep.

Du gikk selv inn i forholdet, valgte å få barn.

Du skylder ungene dine å gjøre et hederlig forsøk for å få alt til å fungere.

Om du konsentrere deg om det du har hjemme istede for å "kikke over gjerdet" så er det mer trolig at følelsene blomstrer. Se positivt på han. Prøv å beundre han.

[Surriball]

Nei, det vil jeg ikke si er skilsmissegrunnlag. Det er heller et grunnlag for å jobbe mer med forholdet. Som de over sier: hva kan du gjøre for at du skal få dypere følelser for mannen din?

Kan du kose mer med ham? Kan dere gjøre ting sammen som bringer dere nærmere og har gode samtaler?