Hvordan oppfører deres 3 åringer seg?

[AnonymBruker]

Ja overskriften sier vel sitt...? Mye sinte? Trasser mye? Hører de i det hele tatt på dere? Og hva føler dere at fungerer og ikke med oppdragelsen.

Anonym poster: 25b8cd381122999c70b42e30481f8917

[Miss moneypenny]

Min blir 3 år om ca en mnd. Sterk vilje, endel trass, men alt i alt syns jeg hun hører på meg det meste av tiden. Jeg prøver å være rettferdig men bestemt og syns det fungerer bra. Hvis hun holder på med noe og det er leggetid, får hun gjøre det hun driver med en gang til men da er det legging etterpå, og da er jeg bestemt på det. Da blir det ingen problemer men selvfølgelig har vi innfall og forsøk på å få viljen sin

[Darkannie]

Har sine mindre sjarmerende øyeblikk, men han hører som regel fint etter. Her fungerer det å ha rutiner, samt å gi beskjed litt i forveien om hva som skal skje, sånn at det ikke kommer for brått på.

Jeg er konsekvent med hva som skjer om han ikke hører etter, så han vet hva som skjer om han ikke gjør som bedt.

Akkurat nå er det litt drama rundt leking med lillesøster, han er ofte litt for røff med henne, og liker at hun kviner når han har overtaket.

[Gjest Magdalene]

Vi har ei frøken som straks blir fire.

Hun har en ekstremt sterk vilje.

Hun er ufattelig trassen og kranglete.

Hun diskuterer, kverulerer og har alltid et motsvar.

Vi er veldig strenge, og konsekvente, både pappaen og jeg, men vi sliter veldig med henne altså. Tror nesten ikke det går en eneste dag uten krangling og trassing. Ufattelig slitsomt.

MEN trøster meg med at både jeg og mannen vistthomså var av det ekstreme slaget, og vi er jo skikkelig mennesker nå.

Heldigvis har vi innimellom alt dette mange fine stunder også, med mye lek og latter

Og vi har alltid veldig hyggelig kvelder med perling eller tegning mes vi hører på litt musikk.

I bhg trøster de meg med at ofte er det de barna som er ekstra smarte og langt frem som har de sterkeste meningene, så om det er tungt og vanskelig for deg til tider kam jo du og trøste deg med det.

Endret 25. februar 2013 av Magdalene

[AnonymBruker]

TS her. Det er godt å lese at det er andre der ute som ikke har barn som sitter pent hele tiden og lystrer alt av beskjeder.

Han vår har et voldsomt temperament, han trasser og prøver seg HELE tiden. Innimellom føler jeg at jeg skal bli fullstendig tullerusk. Han har jo også perioder hvor han er veldig rolig og snill, det er jo så koselig når han har de periodene.

Anonym poster: 25b8cd381122999c70b42e30481f8917

[Ciara]

Min er litt under tre, og her har vi hele spekteret. Kan merke at noe har med dagsform å gjøre, for enkelte dager er alt galt fra det øyeblikket han våkner. Vil ikke ta av pysjen, vil ikke ta på klær osv. Ellers er det slik at mye går ganske greit, men vi har gjerne et sammenbrudd daglig. Det kan skyldes at vi tar ut feil yoghurt av kjøleskapet eller at han ikke får med seg i leker i sengen, ganske uforutsigbart, egentlig.

Men så er det mange ganger hvor han overrasker oss motsatt vei. Gjerne når vi er borte eller vi har besøk. Plutselig er han et lite, veslevoksent premiebarn, og vi lurer på om det er samme unge som ligger og spreller under bordet andre ganger

[AnonymBruker]

I bhg trøster de meg med at ofte er det de barna som er ekstra smarte og langt frem som har de sterkeste meningene, så om det er tungt og vanskelig for deg til tider kam jo du og trøste deg med det.

Det kan egentlig forklare hvorfor broren min var så ekstremt trassig, han elsket å spille "mind games" med mamma, hun ble helt utslitt, og det var fra veldig ung alder. Han har innrømmet at han gjorde det med vilje. Han er en veldig smart fyr, og utrustet med talenter i både øst og vest. Realfag, skriftlig, fysisk (gjorde det knallbra i idrett), og ikke minst flink til å snakke for seg. Han har litt psykopatiske tendenser i tillegg, noe som ikke er så bra, men han heldigvis blitt mildere etter han fikk barn.

Anonym poster: 339c1e04bb4ed87ae5aed96d20a2d57c

Anonym poster: 339c1e04bb4ed87ae5aed96d20a2d57c

[Lillie]

Min 3-åring (nærmere 3,8 mnd nå) høres veldig lik ut som Magdalenes datter. Hun er ekstremt viljesterk, og har hun bestemt seg for noe er det nesten umulig å rokke ved meninga hennes.

Hun trasser ofte, en eller to ganger i løpet av en dag kommer det et "utbrudd". I barnehagen er hun ganske rolig, der innretter hun seg etter de andre og reglene der.

Men så er hun selvsagt verdens yndigste og søteste også Da er det nesten så jeg glemmer hvor trassig og sint hun kan bli. Hun er for øvrig ei smart lita ei, de i barnehagen sier hun ofte er blitt tatt for å være eldre fordi hun er så frampå og moden (da hun startet i høst i nybarnehagen trodde mange at hun var rundt 4 år eller litt eldre...i tillegg er hun ganske høy).

Endret 25. februar 2013 av Lillie

[Gjest Magdalene]

Hun er for øvrig ei smart lita ei, de i barnehagen sier hun ofte er blitt tatt for å være eldre fordi hun er så frampå og moden (da hun startet i høst i nybarnehagen trodde mange at hun var rundt 4 år eller litt eldre...i tillegg er hun ganske høy).

Slik er det med vår frøken også.

Personalet har hele tiden fortalt meg at de må tenke seg litt om noen ganger , for de tar henne for eldre enn det hun er. Men de er heldigvis OBS på det.

I dag har vi forøvrig hatt en fin og rolig morgen, med en koselig gåtur opp til bhg

[AnonymBruker]

Ts her..Ja jeg har sagt det mange ganger at jeg håper han bruker staheten og viljestyrken til å oppnå noe stort når han blir voksen. Han er en meget aktiv gutt det har han alltid vært. Gikk når han var 1 år og 2 uker. Eller gikk...han løp...hehe...og siden har han løpt. Han er også veldig stor for alderen blit tatt for å være 4,5 og ikke 3,5 år. Hatt en del språkproblemer noe som har gjort at han var mye frustrert over dette,men nå er ikke dette noe stort tema lenger. Han er også veldig langt fremme på mange områder, veldig opptatt av små detaljer og kreativ.Selv om han er aktiv har han veldig god kroppskontroll så jeg ser for meg en gutt som vil bli veldig glad i idrett når han blir stor.

Det hender seg her også at han oppfører seg helt eksemplarisk borte og vi også lurer på om noen har vært og bytta ut vår unge med en som er prikk lik...hehe

Her også er det noen utbrudd daglig og jeg føler vi må krangle oss igjennom hvert klesplagg om morran. Andre dager går det helt fint.

Anonym poster: 25b8cd381122999c70b42e30481f8917

[Lillie]

Slik er det med vår frøken også.

Personalet har hele tiden fortalt meg at de må tenke seg litt om noen ganger , for de tar henne for eldre enn det hun er. Men de er heldigvis OBS på det.

I dag har vi forøvrig hatt en fin og rolig morgen, med en koselig gåtur opp til bhg

Ja, hun høres veldig lik ut som min frøken Jeg måtte lese innlegget ditt til samboeren min (han er ikke faren hennes, men kjenner henne veldig godt), og han sa bare : "Når skrev du dette innlegget da?" Han sa at det hørtes akkurat ut som datra mi.

Fint å høre at dere har hatt en rolig morgen, de er gull verdt altså Er så deilig å starte dagen på den måten

TS, din kar minner meg mye om sønnen min (som nå er skolegutt). Han var også veldig aktiv, han løp nesten alltid i stedet for å gå. i tillegg hadde han litt språkvansker pga. hørselen (ble bedre da han fikk dren i øret), og han var stor for alderen. Mye frustrasjon hos han pga. språket, husker det godt. Men heldigvis gikk det seg til etter hvert. I tillegg var/er han veldig fysisk sterk, og hadde god motorikk som liten (han begynte å gå da han var 9 måneder gammel). I dag er han en fotballgutt, og elsker det

Det er spennende med disse små, men også en utfordring i blant. Jeg prøver bare å nyte de gode øyeblikkene, og for min del synes jeg det begynner å bli flere av de gode enn tidligere (altså, frøkna har roa seg i det siste, men fortsatt har hun en del utbrudd). Tida går så altfor fort, og plutselig sitter vi der med tenåringer i hus