AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #1 Skrevet 24. februar 2013 då har ekteskapet mitt gått rett til helvete! Etter 2 år med prøve å bli gravid, uten hell og lykke, fortalte min mann meg igår at han ikkje vil fortsette i dette ekteskapet lengre fordi jeg ikkje kan gje han barn. Feilen er hos meg, og eg vet det... Han var ganske tydelig på at han ville finne ei som kunne gje han barn, og at eg ikkje kunne få barn ikkje skulle gå utover han, og at vi begge må starte på nytt, han får finne seg ei som kan få barn og eg kan finne meg en som ikke ønsker barn, har barn fra før og som ikkje vil ha fler, eller en som ikkje kan få barn sjølv. eg e sjokket eg! ka skjedde med i gode og onde dager? eg vet ikkje helt ka eg tenker, kor eg står, korfor dette har skjedd meg... han som lovet å passe på meg og stå ved min side hele veien... Backstabber, føler rett og slett at han har dolka meg jæævlig hardt i ryggen Anonym poster: 934162ededb7ad0614dc483dca3d5bd7
Portvinpiken Skrevet 24. februar 2013 #2 Skrevet 24. februar 2013 Om dette er eneste grunnen så skal du vel egentlig bare være glad til. Det høres jo ut som denne mannen ikke er så glad i deg som man skulle ønskeå tro, men at han er mer ute etter en mor til sine fremtidige barn. 3
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #3 Skrevet 24. februar 2013 Men kan dere ikke prøve andre metoder da? Anonym poster: 1722d8f77ab88a61b622ab6ea0ccb79c
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #4 Skrevet 24. februar 2013 Trist! Men leser du statistikken, er det mange ekteskap som ryker fordi en av partene ikke kan få barn. Det å få barn er liksom selve bekreftelsen på vellykkethet for en del personer, og da holder det ikke å ha adoptert et barn - man må ha laget det og født det selv.... Helt uforståelig! Men altså ikke helt uvanlig. I din sjokkerte tilværelse nå tror jeg det er lurt at du tenker at dette var like godt. Hvis han heller vil finne en som kan gi han et barn enn å fortsette ekteskapet med deg, tror jeg han ikke elsker deg nok til at forholdet ville vart gjennom livet i alle fall. Å få barn er den største belastningen man kan gi et forhold, og mange ryker dessverre i løpet av småbarnsårene fordi kjærligheten ikke var sterk nok i utgangspunktet. Lykke til ønsker jeg deg! Anonym poster: 136b4cc2e3a2ce4b51b8a4f5cefe9f5c 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #5 Skrevet 24. februar 2013 Adopsjon er ikke bra nok for han det da? Anonym poster: fac5ae9624236f540b123fab41c920a4
Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2013 #7 Skrevet 24. februar 2013 då har ekteskapet mitt gått rett til helvete! Etter 2 år med prøve å bli gravid, uten hell og lykke, fortalte min mann meg igår at han ikkje vil fortsette i dette ekteskapet lengre fordi jeg ikkje kan gje han barn. Feilen er hos meg, og eg vet det... Han var ganske tydelig på at han ville finne ei som kunne gje han barn, og at eg ikkje kunne få barn ikkje skulle gå utover han, og at vi begge må starte på nytt, han får finne seg ei som kan få barn og eg kan finne meg en som ikke ønsker barn, har barn fra før og som ikkje vil ha fler, eller en som ikkje kan få barn sjølv. eg e sjokket eg! ka skjedde med i gode og onde dager? eg vet ikkje helt ka eg tenker, kor eg står, korfor dette har skjedd meg... han som lovet å passe på meg og stå ved min side hele veien... Backstabber, føler rett og slett at han har dolka meg jæævlig hardt i ryggen Anonym poster: 934162ededb7ad0614dc483dca3d5bd7 Ja velkommen i klubben. Det er tusenvis av menn som har opplevd dette fra tidligere partnere. Leter du her vil du finne tråder. Det mest forunderlige er vel de får massiv støtte for å forlate mannen. Ser du får støtte nå . HmmJa det forteller kvinners holdninger til menn uten se individet ser de på det en har mellom bena. Likestilling en gir ikke men samme hjelp om en er ufrivillig barnløs. Feministene styrer landet vårt.
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #8 Skrevet 24. februar 2013 Ja velkommen i klubben. Det er tusenvis av menn som har opplevd dette fra tidligere partnere. Leter du her vil du finne tråder. Det mest forunderlige er vel de får massiv støtte for å forlate mannen. Ser du får støtte nå . HmmJa det forteller kvinners holdninger til menn uten se individet ser de på det en har mellom bena. Likestilling en gir ikke men samme hjelp om en er ufrivillig barnløs. Feministene styrer landet vårt. En del av dere menn som svarer her inne på KG virker veldig bitre. Kanskje dere skal finne en diskusjonsside for menn i stedet? Der dere kan støtte hverandre og diskutere manneting? Anonym poster: 136b4cc2e3a2ce4b51b8a4f5cefe9f5c 4
Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2013 #9 Skrevet 24. februar 2013 Gjesten over har jo rett..når kvinner kommer med samme problemstilling, bare omvendt. Så er det helt ok å si "dump ham og dra til storken i DK". Barn er viktig, så viktig for mange at de ofrer en partner som ikke kan få. Vondt, men sant. Bedre å gjøre det nå enn å ende i bitterhet. Kanskje TS treffer drømmemannen som har barn alt, og ikke vil ha fler, rundt neste sving. Eller en som mer enn gjerne adopterer fem.
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #10 Skrevet 24. februar 2013 vi har gjennom åresvis bygget opp ett liv sammen, jeg har stått ved hans side dag ut og dag inn, time for time,når han har hatt problemer med familie eller jobb, eg gikk no faen ikkje i fra han når han mistet jobben og det var eg som måtte forsørge oss en periode til han fant seg ny jobb... Vi har lovet hverandre mange ganger at uansett ka som skjer så ska vi stå sammen, uansett kor hardt det enn måtte være... eg skjønner bare ikkje kordan han kan gjøre dette mot meg eg... akkurat som det er så enkelt for meg å svelge tanken på at eg faktisk ikkje kan få barn, så går han i fra meg i tilegg... det er jo NO eg trenger han mest... Vi har vært innepå tanken om adopsjon, men det virker som det er kun for de rikeste.. det e desverre skikkelig dyrt... Eg følar meg rett og slett ubrukelig. Håper at han kryssforhørar neste dame om hun er fertil eller ikkje, før han dater hun.. det gjorde han nemlig ikkje med meg, og ikkje visste eg om noe da heller.. Alt virkar bare så mykkje verre fordi vi er gift... eg så litt i albumene isted og gråt noen tårer.. alle minnene vi har sammen, livet eg har bygd med han... Følar meg så hjelpeslaus fordi dette er utav min kontroll, det e ikkje så mykkje eg kan gjøre for å forandre dette... Anonym poster: 934162ededb7ad0614dc483dca3d5bd7
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2013 #11 Skrevet 24. februar 2013 Han har nok dessverre rett, det er nok til det beste at dere begge finner nye partnere. Anonym poster: 6619bc4e5e7df3cc5e59171b43f4afef
Gjest mann Skrevet 25. februar 2013 #12 Skrevet 25. februar 2013 Det er ingen trøst regner jeg med. Men som 3 barnsfar som er 100 prosent ferdig med barn. (Kjenner jeg blir fysisk uvel av tanken på å starte pånytt). Så ville du vært drømmedama om jeg skulle blitt skilt. Er helt sikker på at det finnes MANGE som meg. Spørsmålet er vel heller om DU ville hatt en pent brukt småbarnsfar. Men for å svare seriøst. Dette kommer du over. 20 prosent av alle menn og 12 prosent av kvinner har ikke barn. Utifra oppdateringene på face virker det som mine barnløse kompiser lever langt mer spennende liv en meg. Idag er første dagen av resten av ditt liv. Og du er fri til ågjøre hva du vil. Jeg derimot skalhjem å lage middag, brette tøy, rydde, leksehjelp, legging før jeg utslitt sovner i sofan. Og imorra er det det samme en gang til. De neste 15 år.Var ute og festet med kompiser 4 ganger hele fjor, og rolige kafebesøk med kaffe, avis og hvilepuls. Må være 4-5 år siden. Ønsker deg lykke til videre uansett :-)
Gjest RockOn Skrevet 25. februar 2013 #13 Skrevet 25. februar 2013 TS har det vondt, skriver på KG og hva skjer? Jo, noen begynner å syte fordi hadde TS vært en mann så hadde hun ikke fått støtte.
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2013 #14 Skrevet 25. februar 2013 TS har det vondt, skriver på KG og hva skjer? Jo, noen begynner å syte fordi hadde TS vært en mann så hadde hun ikke fått støtte. Enig! Men det må man kanskje regne med på et forum som dette... Man får sile litt hvilke innlegg man tar seriøst og hvilke man tar som søppel. For det er virkelig en del som svarer ganske stygt på seriøse, litt vonde innlegg.. Men gjest-mann som svarer rett over her har nok rett allikvel: TS kommer seg gjennom dette. Enten ved å finne seg en god og snill småbarnsfar og blir bonusmamma, eller kanskje til og med adopterer med en ny mann? Mannen hennes som ikke vil ha henne fordi kroppen hennes ikke kan skape et barn er ikke noe å spare på. Det finnes så uendelig mange andre fisker i sjøen for TS. Stå på, smil til verden og møt blikkene til menneskene du treffer! Før du vet ordet av det har du møtt drømmemannen og priser deg lykkelig over at han du har nå ikke er din mann lenger. Lykke til!
Majott Skrevet 28. februar 2013 #15 Skrevet 28. februar 2013 For mange er det å få barn så viktig at de forlater en partner som ikke vil/kan få barn. Å få barn eller ikke er et livsvalg, og hvis man ønsker seg veldig barn, så holder man ikke sammen med en partner som umuliggjør det. Det gjelder både kvinner og menn. Vi leser stadig om kvinner som har en mann som IKKE vil ha barn. De blir rådet til å gå fra mannen, og heller finne en som vil. Det er vel det samme her også?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå