Har du barn i 50/50? Ville du bodd annenhver uke hos mor og far?

[AnonymBruker]

Ja, jeg lurer på hvor mange med 50/50 ordning som kunne tenke seg å ha samme ordning selv som de har til barna sine?

Jeg er klar over at det ikke er enkelt ved et samlivsbrudd.

Men jeg ønsker en debatt her på om 50/50 er for barnets beste eller foreldrenes beste

Anonym poster: e276cc2e3f86687df1fb59c5651f5636

[andy capp]

Vi har 50-50. Om jeg ville hatt det selv som barn? Det kommer vel an på hva slags forhold jeg hadde hatt til mine foreldre, og i hvilken grad omsorgen var fordelt mens de bodde sammen enda.

Vi hadde et likeverdig forhold til ungene, og tok like stor del i den daglige oppfølgingen på alle områder. Kunne aldri tenkt meg å ha ungene mindre enn det jeg har i dag og det samme gjelder vel henne og. Tror det og gjelder for ungene, de er vant til like mye tid med hver av oss og at vi begge er der og stiller opp. Tror det hadde vært like vanskelig om de skulle hatt mye mindre tid med en av oss voksne.

Nå har ungene to likeverdige hjem, vi gjør alt vi kan for at de skal føle seg like hjemme hos begge. Det er minimalt med ting som flyttes frem og tilbake.

[Eliza Doalot]

Jeg synes kanskje det viktigste utgangspunktet for en sånn diskusjon er å kartlegge hva alternativene er.

Jeg antar at det ikke er aktuelt at foreldrene bor sammen, og jeg antar også at begge foreldrene er egnede og villige omsorgspersoner. Å diskutere 50/50-ordning på annet grunnlag enn det, mener jeg er ganske meningsløst.

Så, hva er alternativene?

40/60:

Jeg klarer ikke helt se at dette gjør belastningen på barnet nevneverdig mindre. Barnet vil være marginalt mer hos den ene forelderen, men likevel såpass mye at det vil være behov for div utstyr fast hos samværsforelderen, eller behov for å flytte utstyr mellom bostedsforelder og samværsforelder pr gang. Situasjonen vil altså være helt lik som ved en 50/50-ordning, og jeg tror ikke barnet vil føle seg så vesentlig mye mer tilknyttet bostedet at det forsvarer skjevdelingen.

30/70, 20/80 osv:

Barnet for fordelen av et fast bosted, men mister hverdagene med samværsforelder. Samvær blir ofte preget av "hurra meg rundt" og annen gøy. Barnet vil fortsatt måtte reise mellom to hjem, men vil sannsynligvis føle seg mer som gjest hos samværsforelder og vil lettere havne utenfor en evt ny familie. Dette tiltross for at det fortsatt tilbringes relativt mye tid der. jeg husker også ganske godt fra endel år tilbake, før 50/50 ble innført, at barn som var oppvokst med denne typen fordelinge, uttrykte ønske om at det hadde vært lagt til rette for mer samvær med den andre forelderen (som regel far).

Så for å svare på det opprinnelige spørsmålet, ja jeg hadde ønsket meg en 50/50-ordning som barn.

[AnonymBruker]

Det som er kjipt med annenhver helg hos en forelder er at man føles seg mer som en besøkende enn et familiemedlem. Sånn opplevde jeg det.

Anonym poster: aa90d3db18bf798dba71436a672a892b

[Gjest Erja]

Jeg er gift med mine barns far, og har heller ikke skilte foreldre.

Men når jeg prøver å forestille meg problemstillingen så måtte betingelsen or 50/50 være at mor og far måtte vært nære naboer.

I oppveksten så er faktisk venner viktigere enn foreldrene i hverdagen så dersom jeg skulle bodd hos begge så måtte jeg ha lik avstand til mine venner.

Et av de bedre tilfellene i å måte må være da Anita Skorgan og Jahn Teigen ble skilte. De bodde i hver sin leilighet i samme huset slik at skilsmissen aldri gikk utover deres datter. Kjempefin løsning når man har små barn.

Endret 24. februar 2013 av Erja

[Pottah]

Neiii det ville jeg ikke! Har selv skilte foreldre, og syns det er meer enn nok med alle årene jeg har "flyttet" annenhver helg om jeg ikke skulle gjøre det hver eneste uke. Også er det stress om man har glemt en skolebok o.l uff

[AnonymBruker]

Jeg tror 50/50 er en god løsning gitt at man bor i nærheten av hverandre. Dersom barnet kan gå/sykle til venner/fritidsaktivteter fra det ene hjemmet, synes jeg det bør kunne det samme fra det andre. Det bør i alle fall være en forutsetning at barnet enkelt kan treffe de samme vennene og følge opp de samme fritidsaktivitetene uansett hvilken uke det er. Barnet bør også ha dobbelt opp av det aller meste det trenger slik at det blir minimalt med ting som må flyttes. Jeg har selv pendlet i voksen alder og gurimalla så sliten og frustrert jeg ble av pakking!

I alle andre tilfeller mener jeg fast bosted og samvær er best.

Anonym poster: 7558061a4ed99879a0558ccceac13791

[Gjest Gjest]

Det har vel vert en del av desse diskusjonene her inne. Nei jeg ønsker ikke at mine barn skal ha 50 ordning. Denne ordningen er voksen egoisme på høgt plan.

Barn som bor her og der blir rotløs og har lettere for å utvikle angst. Desse barna får også vanskelig for å binde seg.

Alle som seriøst mener dette er best for barnet,tenker mest på seg selv! Dem tenker på den tiden dem har alene og den dem evt mister med barnet.

Barna må uansett lide for voksne sine egoistiske avgjørelser.

[Bonito]

Det har vel vert en del av desse diskusjonene her inne. Nei jeg ønsker ikke at mine barn skal ha 50 ordning. Denne ordningen er voksen egoisme på høgt plan.

Barn som bor her og der blir rotløs og har lettere for å utvikle angst. Desse barna får også vanskelig for å binde seg.

Alle som seriøst mener dette er best for barnet,tenker mest på seg selv! Dem tenker på den tiden dem har alene og den dem evt mister med barnet.

Barna må uansett lide for voksne sine egoistiske avgjørelser.

Det var vel ganske bastant? Ettersom jeg har erfart kan det fungere fint med 50/50 så lenge foreldrene bor i nærheten av hverandre. Det er vel litt viktig å se ann barnet og hvordan det evt. reagerer før man bestemmer seg for hva som er det beste tenker jeg.

[Enyya]

Jeg har en sønn på 5 år. Jeg og pappaen hans gikk fra hverandre når han var 1,5 år og han har inntill det siste året bodd fast hos meg og vært annenhver helg hos pappa. Nå har vi gradvis gått over til 50-50 deling og foreløpig går det veldig bra. Dette er like mye for sønnen vår sin del som vår egen, jeg skulle gjerne hatt han mer hos meg, men jeg ser at han trenger oftere kontakt med pappaen sin. Dette har kommet tydeligere frem når han har blitt eldre. Jeg klarer faktisk ikke å være mamma og pappa på en gang, og sønnen min virket utilfreds over å se så lite til pappa. Nå er han mye mer tilfreds og føler at han har to hjem med mange som er glad i han, istedet for å måtte være på besøk hos pappa og den nye familien hans noen dager innimellom. Han har fått masse venner og går på fotballtrening hos pappaen, og har sitt eget miljø hos meg. Pappaen bor 25 min unna med bil og han blir kjørt i barnehagen sin som ligger her jeg bor hver dag når han er der. Vi har fått en mye mer fornøyd og glad gutt etter at vi startet med dette, og er enig om at vi fortsetter med dette så lenge han virker tilfreds med ordningen. Tror det er veldig individuelt hva slags ordning som passer i hvert tilfelle, sønnen vår er veldig tilpasningsdyktig, får lett venner og er utrolig sosial og utadvent. Han får jo nå dobbelt opp av venner og to gode miljøer, og så får han være sammen med stesøsknene sine på begge sider annenhver uke. Og det viktigste tror jeg er at foreldrene samarbeider godt og lar barnets beste komme først, det har alltid vi gjort:-)

[Kontormus]

Nei, jeg hadde ikke orka og bo en uke her, og en uke der. Ønsker ikke det for mitt barn heller.

Men min eks særkullsbarn hadde 50/50. De bodde veldig nært hverandre og barna hadde de samme vennene begge steder. Men det fungerte ikke. Fars forklaring på at barna etter hvert bodde hos mor var at det var "kjekt og kunne jobbe mer"...