Mistanke om mobbing i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en sønn på fem år, som går siste året i barnehage nå (på stor avdeling). I det siste har jeg fått mistanker om han blir mobbet i barnehagen.

Det som utløste mistanken var følgende: For en drøy uke siden hadde de karneval i barnehagen, og jeg og barnet hadde sammen gått på leketøysbutikken for å kjøpe kostyme i forkant. Han valgte en spidermandrakt, og var veldig fornøyd (brukte den inne i huset i lek ol). Da jeg hentet ham i barnehagen etter karnevalet, sa de ansatte at han ikke hadde brukt kostymet (han hadde tatt det av seg rett etter jeg hadde levert ham, og de andre barna hadde ikke sett ham ikledd drakten). Da vi kom hjem spurte jeg ham hvorfor, og han sa han var redd de andre barna skulle le av ham.

Etter denne hendelsen har lagt merke til andre tegn, som:

- Veldig redd for å skille seg ut, veldig klesbevisst

- Vil ikke gå i barnehagen, gråter i blant når jeg leverer ham

- Nektet å gå i barnebursdag til en gutt i barnehagen, fordi han var redd for at de andre barna skulle le av gaven min sønn skulle gi

- Virket litt "ulykkelig" den siste tiden

På en måte kan jeg se for meg at barnet mitt kan bli et mobbeoffer, men på en annen side er han ikke "typen". Det som gjør at han ikke er et typisk mobbeoffer, er at han tar ting lett - han ligger langt fremme når det kommer til læring, han har god hukommelse og forståelse, og er flink til å snakke. Motorisk har han alltid lagt litt foran (f.eks. lærte han seg å gå tidlig). Han har medfølelse for andre, og er flink til å trøste. Han er en skøyer, og liker å stå i sentrum og tøyse. På den andre siden er han kanskje litt nærtagende; jeg vet at ting folk sier kan gå dypt inn på ham. Han er dessuten født i desember, så selv om han er velutviklet er han nesten et år yngre enn de største i barnehagen. Han er forresten minst i søskenflokken, hvis det kan ha noen betydning, men de to eldre søsknene mye (er 9 og 13 år) eldre (så han er på sett og vis et enebarn, og vant med å omgås voksne).

Hva kan jeg gjøre? Jeg skal ta det opp med barnehagen, men synes det har vært mye tull med den i det siste (nye ansatte hele tiden, virker som om lederne og de ansatte generelt har liten oversikt). Er det andre ting jeg kan gjøre? Hvordan kan jeg oppdra barnet til ikke å bli et typisk offer?

Anonym poster: ba29cc75139bf24b02c1902590efb465

[Leanne]

Det trenger ikke være mobbing inn i bildet.

Min sønn ble ved 5årsalderen plutselig veldig bevisst på at andre kunne le av han hvis han hadde feil klær/leker/lue etc. Var ikke slik at noen hadde ledd av han tidligere, men fikk plutselig en bevissthet av det å ikke skille seg ut i mengden..

Tidligere var han en tøffing som hadde rosa votter fordi han likte rosa og ikke brydde seg om andres meninger..

Tror det er en naturlig utvikling det å ikke ville skille se ut, men om du er redd det ligger noe mer bak så får du ta kontakt med barnehagen og be om en samtale.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Leanne ovenfor, at det kan bare være alderen. De blir ofte mer bevisste på det å ikke skille seg ut og slikt i den alderen.

Men hadde jeg hatt mistanke, også på bakgrunn av det hadde jeg tatt kontakt med barnehagen så fort som mulig, og snakket med flere av de ansatte for å få ett mest mulig riktig bilde av hva som skjer i barnehagen. De med mest utdanning er ofte dem som skal "pynte" mest, er det en assistent på avdelingen kan det være en god ide å få til en samtale med han/henne.

[absinthia]

Snakk med pedlederen og fortell om dine bekymringer. Man trenger ikke å henge etter på noen måte for å bli mobbet, det klarer seg ofte med at noen prøver å hevde seg og plukker ut sønnen din, fordi han på en eller annen måte reagerer på det eller andre årsaker. Den eller de som utfører mobbingen skjønner ikke nødvendigvis hva det er de driver på med og din sønn skjønner ikke nødvendigvis at det er mobbing, men gjentatte negative angrep fra samme person eller gruppe over tid, er mobbing.

Dersom gutten din ikke blir mobbet, men likevel er lovende redd for å skille seg ut eller at noen skal le av ham, indikerer uansett at barnehagen har noe å sette fokus på, siden de har som oppgave å se enkeltbarnet og hjelpe til med å utvikle dem til et trygt, godt og sosialt kompetent menneske som skal ha størst mulig sjanse for å få det godt videre i livet.

[AnonymBruker]

Snakk med både ped leder og assistent, men ikke samtidig. Ped ledere er ofte lite på avdelingen og får dermed mye informasjon fra assistentene.

Anonym poster: ebf2d0ce87b062cfbb85597c25d35470

[Sulosi]

Er ped. ledere lite på avdelingen? Jeg har netopp begynt som ped.leder og det er ingenting som tyder på at jeg skal være mindre på avdelingen enn andre. Noen helt få timer til ubunden tid men alle møter tas etter stengetid hos oss.

[Leanne]

Ped ledere er jo mindre på avdeling, om møtene tas på kveldstid så får man jo overtid og avspasering..

4 timer ubunden tid, møter med logoped/ppt/bup, foreldresamtaler, ledermøter, kurs..

Har vært ped. Leder noen år, og dessverre er det mye som tar tiden vår bort fra barna, men en del av jobben vår er jo også å veilede assistenter slik at jobben blir like godt utført om vi er på avdeling eller på møte..

Endret 1. mars 2013 av Leanne

[Sulosi]

Nå velger vi om det skal avspaseres eller utbetales lønn for møtene og jeg har valgt lønn. Uansett så er ped leder den rette veien å gå, hun/han skal ta det videre med andre på avdelingen. Er pedleder avfeiende ville jeg tatt det opp med andre.

[Leanne]

Helt enig med deg at man skal ta opp ting med ped leder, det er tross alt ped leder som har det øverste ansvaret på avdelingen.. En god assistent vet også hva de kan svare på og hvilke spørsmål som de velger å henvise videre til ped. leder

[Gjest Reza08]

Mobbing starter gjerne i barnehagen. Allerede fra barna er 2-3 år gamle begynner følelsene for å tråkke på andre for alvor å ta form. Barnet som blir mobbet trenger nødvendigvis ikke å være "annerledes". Dessuten er vel ingen helt prikk like, og at uansett ingen gyldig grunn for å mobbe. Alle skal få være slik de er, og få respekt tilbake.

Hvis ditt barn forteller deg om traumatiske opplevelser i barnehagen, eller at du merker tydelig misnøye, kan dette indikere at alt ikke er på plass. Da bør du prøve å få barnet til å fortelle mest mulig, uansett hvor motvillig det er. Mange er redde for å angi noen, og velger derfor å ikke si noenting. Ikke se lett på situasjonen, ikke ta ting forgitt. Det kan få fatale konsekvenser for barnet senere i livet. Hvis ingen får stoppet faenskapen, blir alt bare verre og tyngre å bære på, både for pårørende og individet selv, men selvsagt verst for den som blir utsatt. Følelsene kan til slutt ta overhånd, og sønnen din kan på et tidspunkt få et psykisk sammenbrudd, og slite lenge etterpå.

Selvsagt er det de som mobber som må forandre seg, ikke din sønn. Dette må følges opp, både av deg, og av de ansatte i barnehagen. Hver uke skal du få en rapport på hvordan situasjonen er, i tillegg til at du snakker med sønnen din hver dag. Hvis mobbingen pågår etter for lang tid, bør du gå videre. Barn er sluere enn mange tror. Noen holder mobbingen skjult for de voksne. De gjør ingenting galt når ingen ansvarspersoner ser på, men så snart de har gått, begynner helvete. Alt for mange sliter med psykiske problemer, og alt for mange blir mobbet. Både på jobben, i barnehage og på skolen. Vi har brent oss så mange ganger på å ikke ta ting på alvor, så nå må samfunnet jobbe sammen for å få en slutt på all denne dritten.

Mange velger til slutt å ta livet av seg, fordi de ikke for god nok hjelp og omtanke. Alle har vi krav på å bli verdsatt, respektert, være en del av gjengen og få kjærlighet. Dagens samfunn er desverre ekstremt kynisk. Vi må bli flinkere til å hjelpe hverandre, og gjøre verden til et godt sted å leve for alle. Mange har allerede skjønt poenget, mens mange har fortsatt en vei å gå. Målet må bli at tilnærmet alle skjønner det.

[AnonymBruker]

Jeg var på et møte som bl.a handlet om mobbing i barnehagen. Det foregår utrolig mye der, helt fra de på små avdelingene. Når jeg var i praksis i en barnehage, etter dette møtet la jeg fort merke til hvordan barn utnytter en annen og tar helt kontroll - når de tror en voksen ikke ser på. Du har lederen og medhjelperen som plukker så ut et offer. Det er så viktig å ta det opp allerede på barnehage nivået, visst ikke utvikler dette seg videre på skole nivå og da blir det værre for offrene. Har du som foreldre mistanke om at ditt barn blir mobbet i barnagen, ta det opp med avdelingslederen som da kan ta å kartlegge og holde ekstra øye med situasjonen. Selv om det er snakk om så små barn, er de mer utspekulerte enn det vi voksne ofte tror.

Anonym poster: c6039d20cddc510a5f6456e44e949b56