Hvordan kan jeg hjelpe min søster?

[AnonymBruker]

Føler jeg kommer til å utlevere meg voldsomt her, men trenger litt råd...

Jeg har en søster som jeg er veldig glad i, men hun er veldig impulsiv. VELDIG. Hun har vært slik hele livet, og det har skapt en del problemer for henne, hun klarte ikke fullføre skole, klarer ikke holde på en jobb osv. Hun har også vært i veldig mange forhold, har hatt 5-6 samboerskap på ca. 3 år (siden hun flyttet ut fra foreldrene våre), og tenker altså ikke før hun handler. Hun har forresten vært utredet for bla. ADHD, men medisinene ga motsatt effekt, så de gikk bort fra diagnosen.

I august-september fikk hun ny kjæreste, han flyttet inn etter ca. 1 måned. Innen desember var de forlovet - og hun var gravid. Det var planlagt. Dessverre gikk det også denne gangen slik det har gått før, forholdet er avsluttet og han er over alle hauger. Ingen vet hvor han befinner seg. Hun bestemte seg likevel for å beholde barnet, selv om jeg prøvde å påvirke henne til å ta abort. Ja, jeg gjorde det... Jeg kan ikke se for meg at hun vil klare å ta vare på dette barnet. Samtidig kommer jeg selvsagt til å bli glad i tanteungen min, og hjelpe henne så godt jeg kan.

Jeg foreslo at hun kunne flytte inn hos oss i løpet av svangerskapet, og at hun kunne bo her til hun ble "vant til" å være mor og ting hadde falt på plass. Dette innså hun også var fornuftig, og vi har jobbet en del for å tenke ut hvordan vi skulle organisere hjemmet vårt for å få dette bra til, ommøblere/pusse opp etc. (vi er min mann og jeg og våre to barn). Vi har lagt inn en stor innsats i dette, og jeg gledet meg til å få henne inn her og var betrygget av at jeg kunne holde litt oppsyn med henne.

Så har hun nå den siste uken plutselig skaffet seg en hund og to katter (en voksen og en kattunge) fra en på FINN som skulle gi bort disse samlet. Hun hadde, selvsagt på impuls, fått det for seg at hun ville ha et dyr, og kommet over denne annonsen og funnet ut at hun skulle "redde" disse dyrene. Dette fortalte hun til meg i en bisetning på telefon i dag. Og jeg ble så sint og oppgitt, for hun kan ikke flytte inn hos oss med tre dyr. For det første er den ene ungen astmatiker og reagerer voldsomt på pels, det samme gjør jeg, og vi har ikke plass til tre dyr i tillegg til henne. Hun hadde selvsagt ikke tenkt på dette, og ble lei seg. Det sier litt om hvor korttenkt hun er, og jeg vet jo at det er sånn hun er, men likevel blir jeg sint.

Jeg har sagt at hun må prøve å få gitt dyrene bort igjen, for jeg regner med at forrige eier ikke vil ta de tilbake, og jeg har jo vondt av dyrene som blir flyttet rundt på, men her teller min søster og kommende tantebarn mest...

Men jeg regner egentlig med at det blir vanskelig å gi de bort, og her kommer spørsmålet mitt: finnes det andre måter jeg kan hjelpe min søster på, hvis det blir slik at hun ikke kan flytte inn hos oss likevel? Jeg tenkte f.eks. på mødrehjem - finnes det lenger? Andre steder man kan skaffe oppfølging? Jeg ser for meg at hun vil trenge mye hjelp og tilrettelegging i lang tid etter fødsel...

Anonym poster: 259333a1c78d7650d5702cf3daf0b2e3

[AnonymBruker]

Høres ut som det kanskje kunne vært lurt om hun ble utrede,t med tanke på at hun kan være bipolar

Anonym poster: 81b97b6c019a54ca50d1583b43dd9d7f

[AnonymBruker]

Høres ut som det kanskje kunne vært lurt om hun ble utrede,t med tanke på at hun kan være bipolar

Anonym poster: 81b97b6c019a54ca50d1583b43dd9d7f

Hun er utredet for det, men de mener hun ikke er det heller. Hun har ikke hatt noen andre maniske trekk utover impulsivitet, og hun har ikke vært deprimert.

Uansett hjelper det ikke henne umiddelbart om hun får en klar diagnose....

TS

Anonym poster: 259333a1c78d7650d5702cf3daf0b2e3

[AnonymBruker]

Hun høres ut som hun strever en del. Mødrehjem er vanligvis forbeholdt folk som er under oppfølging fra barnevernet. Hun høres også ut som hun har trekk av ustabil personlighetsforstyrrelse, og kanskje hun har store problemer med å være alene? Da er det først og fremst strukturert oppfølging som aller helst inbefatter psykoterapi som vil være til nytte for henne. Dette vil hun (forhåpentligvis) ville kunne få et godt tilbud om på et DPS i nærheten. Eventuel privatpraktiserende psykolog/psykiater med avtale med HELFO. Lege må sende henvisning. Dersom hun ikke vil, har dere et problem. Impulsiviteten hun utviser virker i liten grad å være tilpasset et lite barns behov, så det kan hende barnevernet vil være en viktig oppfølgingsinstans her. Og de kan f.eks sette som krav at hun skal i behandling. Det kan NAV også, om hun går på AAP. For deres (og hennes egen) er det viktig med faste men vennlige rammer.

Anonym poster: 6068b300bd7aa1ab80aed97932978657