Klarer jeg singellivet? Tør jeg ta steget?

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig bestemt meg for å gjøre det slutt nå. Jeg hadde ALDRI trodd det skulle være så vondt, han er nå veldig kosete, snill og god med meg, men jeg ser at det ikke kommer til å gå, men jeg er forferdelig redd for fremtiden, for å være alene og for singellivet. Føler ikke jeg har så mange rundt meg heller. Har tre venner jeg snakker mye med, men en del av venner og fam bor i annen by. Har to venner her som er "nærme", men vet ikke om de vil forstå.

Trenger noen som kan fortelle meg at DE HAR ERFART at det kommer til å gå bra, man klarer seg... hiver inn et par positive ord.

Jeg vil ha mitt liv. Jeg vil klare dette, men jeg er ufattelig REDD for ensomheten......

Anonym poster: e812b652cd2f2fee3d29e4d83db80b0e

[AnonymBruker]

Kan faktisk ikke beskrive hvor redd jeg er.... redd for anger.... redd for alt. Redd spesielt for kveldene, det å være alene om kvelden..

Anonym poster: e812b652cd2f2fee3d29e4d83db80b0e

[AnonymBruker]

Det hjelper nok litt hvis du prøver å sette ord på nøyaktig hva du er redd for. Jeg har vært singel i 5 år og jeg ser virkelig ikke problemet. For det første føler jeg meg ikke alene, og for det andre så hadde det ikke vært noen krise om jeg faktisk var alene. Den viktigste personen i livet ditt er deg selv, og du må klare å tilbringe tid med deg selv uten at du føler at noe mangler. Du har jo faktisk venner! Jeg synes heller det er vanskelig å få tid til alt jeg vil. Du har vel noe du kan tilbringe dagene med uten å klynge deg til en kjæreste?

Anonym poster: b3bbd520345ffc6a4313bbcd5a64258a

[AnonymBruker]

Det er det at jeg og kommer til å slite mye økonimisk, og mye annet. Vet ikke. Dette er mitt første forhold og jeg er redd for bare å ikke ha noen rundt meg liksom, det å føle seg så alene. De turene meg og min sambo har pleid og gått på osv, jeg er redd for å liksom miste alt og føle meg ensom. Kanskje ikke når jeg er på jobb og skole, men når jeg er hjemme eller gjør ting der vi pleide og gjøre det sammen. Mye av bekymringene er og knyttet til leil vi leier fordi den er så dyr og jeg er student... med husdyr, og mye sånn. Jeg vet ikke helt... jeg er bare redd....

Anonym poster: e812b652cd2f2fee3d29e4d83db80b0e

[AnonymBruker]

Singellivet er virkelig ikke noe problem. Det er sunt å kunne underholde seg selv noen kvelder selv om man egentlig har lyst til å være sosial.

Anonym poster: fe69d0abebf7c8b27740c6d239b773aa

[Gjest Lille-pus]

Fortell meg hvorfor du må gå, og jeg skal forsøke å hjelpe deg med å se litt videre.

Jeg blir ikke klok på hvorfor du må gjøre det slutt..... Ikke fordi du skal eller må bli, men fordi alt er mye, mye enklere når du er sikker i deg selv på at det er riktig å gå nå.

[AnonymBruker]

Jeg trivdes bedre som singel enn sammen med eksen. Når man egentlig vet man er på vei ut av forholdet og det ikke funker lengre, faller ikke ting på plass før en har gjort det slutt, tror jeg. Jeg fikk lyst til å gjøre masse ting jeg helt hadde glemt jeg likte, jeg fikk mer energi og jeg følte meg ikke alene (selv om jeg kjente mer på at jeg hadde "tid til overs" om kveldene). Jeg har ikke god økonomi, er voksen student, men jeg klarer meg fint og er innstilt på å tilpasse bosted osv etter hva jeg faktisk har råd til. Nå har jeg kjæreste, men vil for eksempel ikke flytte sammen med ham før jeg vet jeg kan være økonomisk uavhengig av ham og ikke en belastning/ei han tildels må forsørge.

Anonym poster: b18a3b57af2bdd94f929496b537ef2d4

[AnonymBruker]

Man klarer uansett ikke å opprettholde et kjærlig og sunt samliv når eneste grunnen til at man er i forholdet er frykt for å være alene.

Anonym poster: b13a89469ffb9649607ec9bb50c8f81f

[Tarzani]

Jeg brukte et helt år på å tørre å ta steget ut av forholdet til min x. Det var helt forferdelig å ta valget. Jeg var veldig, veldig glad i han, men visste at vi ikke burde være sammen. Jeg ble deprimert av hele greia. Jeg visste det så godt og så lenge, men det var så innmari vondt å gjøre virkelighet av det. Jeg tenkte spesielt på alt det meterialistiske.. Hvor skal jeg bo, hva med møbler, venner, jobb, penger.. Alt sammen var et virrvarr!

Min far var den som til slutt sa at jeg måtte tenke hva som var best for meg, og så ville alt det andre ordne seg etterhvert.

Den dagen jeg dro følte jeg meg 10 kg lettere. Depresjonen var borte på et blunk! jeg trengte et par uker på å komme skikkelig i orden, men etter det har jeg vært evig takknemlig for at eg reiste fra ham!

Dersom magefølelsen din er så sterk på at det rette er å være uten kjæresten din, så synes jeg du skal gå. Alt det andre ordner seg!

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg føler jo på mange måter det er det riktige. Men jeg har ikke bare noe sted å dra, jeg må bli her og betale 7500 i mnd og jeg er student.. off off.. men.. det er ikke bare det. Føler meg dum som ikke klarer utrykke meg her inne godt nok.. Det er så mye usikkerhet og sjalusi i dette forholdet at jeg ikke føler ting går, mye av dette pga tillitsbrudd, som han ikke har ment var så stor og kanskje ikke var det... men for meg med min fortid var de store for meg og det VISTE han. Føler det er rett å gå. Føler jeg ikke klarer. Det er bare virrvarr ja.. vondt av å se kassene hans her. De står trosalt pakka sammen, mens jeg likevel nå har stoppa all flyttinga hans opp fordi jeg ikke klarer bestemme meg. off off og nei .. ønsket jeg var 16 og bodde hjemme.. da var alt mye lettere, hehe.. men vi er begge i tyveårene og "etablerte" nå.. ( nei har ikke vært sammen siden den tid)

Anonym poster: e812b652cd2f2fee3d29e4d83db80b0e