tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 #1 Skrevet 23. februar 2013 Regner med det kommer inn mange slike innlegg, men jeg trenger sårt litt hjelp.. Det er ganske masse, men jeg setter uendelig stor pris på tilbakemeldinger! Jeg og bf har nå bestemt oss for at jeg skal flytte ut. Det funker rett og slett ikke mellom oss, over hode. Vi har kjempet for dette forholdet i fire år, men nå er det stopp. Vi er enige om en 60/40 fordeling, hvor jeg har hovedomsorgen for barna. Vi er enige om alt, og er gode venner, ingen krangling så det blir et fint brudd. Barna er to og fem år. Vi bor i ei lita bygd, og akkurat her vi bor nå er det kort avstand til de fleste i barnas nettverk. Besteforeldre, venner og annen familie. Andre BARN som de kan leke med. I bygda vår er det for tiden helt håpløst å finne plass å bo. Men jeg fant et hus jeg kunne leie midlertidig, men hvis han fikk inn bud på det (har prøvd å selge lenge, uten hell, så han ser for seg at det vil bli over en litt lengre periode) fikk jeg to mnd oppsigelsestid. Dette huset ligger mitt i smørøyet, nermeste nabo er mamma, altså barnas bestemor, og det er et nabolag fult av vår familie og masse unger. Det er helt perfekt. Men og veldig dyrt, 7500kr pluss strøm.. Jeg var og fikk nøklene, men samme kveld fikk jeg mld om at han hadde fått et bud. Får vite neste uke en gang om det blir.. Jeg har også funnet et annet hus, som blir ledig fra ca 1.april.(!!!) Var å så på det idag, og det er helt perfekt. Dette blir på 6500 inkl strøm. God plass, virkelig koselig.. MEN, det ligger 10 min unna her vi bor nå, altså "sentrum" av bygda. Dette huset ligger laangt inni skauen. Det er et bittelite tettsted med endel beboere, og om sommeren skjer det mye her. Kjempekoselig sted, men det bor ikke et eneste barn her.. Det bor et i nabohuset på ca to år, men det er han eldste på fem jeg er mest bekymra for. Greit at det bare er 10 min å kjøre, men i en travel hverdag er det begrenset hvor mye man får mulighet til å farte frem og tilbake. Jeg er rett og slett redd for at ungene skal bli ulykkelige der.. De kjenner ingen, totalt ukjent plass.. Om jeg ikke får leie det første huset jeg nevnte må jeg nok ta det andre. Jeg prøver å tenke positivt, men det er litt vanskelig når ungene i utgangspunktet har det tøft.. Det vil jo evt bli midlertidig, til jeg finner det perfekte i "sentrum". Men da tenker jeg igjen, hvor bra er det for ungene at det bare er midlertidig, at vi kanskje skal flytte igjen? Jeg er ekstremt opptatt av at de skal ha trygge rammer, faste og gode rutiner.. Vil så gjerne komme i orden helst idag.. Og slippe å være bekymret enten for at vi får flytte i det første huset jeg nevnte, og være bekymret for at vi må flytte igjen, og å flytte inne i hus nr to, hvor jeg kanskje vil trives men har dårlig samvittighet overfor barna.. Jeg har også muligheten til å bo hos mamma, stefar og lillesøster på 11. Men det funker aldri noe lenger enn maks ei helg. De er fantastiske mennesker som hjelper til så godt de kan, men jeg får bare ikke til å bo i samme hus som dem over lengre tid.. og hvertfall ikke med ungene. Ble skikkelig rotete dette, men jeg trenger egentlig bare deres synspunkter. Om det ikke fantes andre alternativer, utenom å bo hos foreldrene deres, ville dere tatt med barna på et sånt sted uten andre barn? Eller ville dere bodd hos mamma på ubestemt tid, til det dukket opp noe i nærheten? Også har jeg et spørsmål til: Og det jeg tror jeg får krav på er -overgangstønad -utvidet barnetrygd -stønad til barnetilsyn, -forhåpentligvis utdanningsstønad. -Mulig også ekstra småbarnstillegg? Problemet mitt er at jeg er kun tilkallingsvikar, og den neste mnd har jeg ikke fått tildelt noen vakter, får nesten ikke noe lønn ved neste lønningsdag. Ingen av husene er møblert, og mangler ALT. Jeg har bittelitt møbler som kjøleskap, vaskemaskin, to stresslesser, tror jeg får senger til alle tre. Men jeg mangler jo ALT av utstyr.. alt fra gardiner, dyner, sengklær, håndklær, vaskekluter, til alt av kjøkkenutstyr.. kniver, bestikk.. asjetter.. glass.. ALT! gulvtepper.. tv.. sofa.. Jeg står jo på helt bar bakke. Jeg har ikke sjangs i havet til å få råd til alt dette.. Har en haug med regninger som er forfalt.. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg Når jeg nå har fått alt av stønader i orden så må jeg betale masse regninger, husleie osv.. Hva gjør jeg?? Jeg har ikke hjerte til å dra ungene ut av sine trygge omgivelser, til et hus som overhode ikke er ferdig møblert, og ikke finnes hjemmekoselig.. Det river i hjertet bare ved tanken Hva i all verden skal jeg gjøre???
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2013 #2 Skrevet 23. februar 2013 Enkelt og greit: ikke gjør det. Bli hos mannen, vær en familie. Dere har elsket hverandre nok til å få to barn, dette kan dere jobbe med. Gresset er ikke grønnere andre steder. Anonym poster: b8ee076bc917c758f118a51fefb28c4a 6
Løvefrøken Skrevet 23. februar 2013 #3 Skrevet 23. februar 2013 Du skriver ikke hvorvidt dere bare har vært samboere eller om dere har vært gift. Du skriver også at samarbeidet mellom deg og bf er ok, så da vil jeg anta at en del av det dere har av fast inventar enten bør følge deg, eller at han bør kjøpe det av deg. I det siste tilfellet vil du da få ekstra kapital til enten å komme i rute med regninger eller å kjøpe nødvendig utstyr... 1
absinthia Skrevet 23. februar 2013 #4 Skrevet 23. februar 2013 (endret) Dere må jo selvfølgelig først og fremst dele på innboet dere har sammen. Ta med deg nok husgeråd til at du klarer deg, de fleste familier har mer enn en tallerken og ett sett bestikk hver, så mannen kommer ikke til å lide noen nød om dere deler både slikt utstyr, samt en del av møblementet. Ellers er det bare å se på finn.no om ting som gis bort, så du har noe i en overgangsperiode. Jeg går ut fra at du kommer til å spare ganske mye bensinpenger med å velge den mest sentrale boligen, 7500 er egentlig ikke dyrt, det er mindre enn man som oftest må ut med for et krypinn på 30 kvadrat i Oslo. Bor du såpass sentralt kan du jo også selge bilen, som jeg har forstått at du har. Overgangsstønad får du sikkert, kanskje du må levere inn rapporter om hva du tjener for hver lønning, men dette får du bestille time og snakke med NAV om. Det er ingen krise om ikke alt er ferdigmøblert, barn klarer seg godt uten mye som de voksne tror er viktig. Barn klarer også utmerket å flytte uten at det skjer noen skade når det er innen samme bygd, det er tross alt ikke huset de er knyttet til, men familie, venner, barnehage og skole. Endret 23. februar 2013 av absinthia
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #5 Skrevet 23. februar 2013 Enkelt og greit: ikke gjør det. Bli hos mannen, vær en familie. Dere har elsket hverandre nok til å få to barn, dette kan dere jobbe med. Gresset er ikke grønnere andre steder. Anonym poster: b8ee076bc917c758f118a51fefb28c4a Du skriver ikke hvorvidt dere bare har vært samboere eller om dere har vært gift. Du skriver også at samarbeidet mellom deg og bf er ok, så da vil jeg anta at en del av det dere har av fast inventar enten bør følge deg, eller at han bør kjøpe det av deg. I det siste tilfellet vil du da få ekstra kapital til enten å komme i rute med regninger eller å kjøpe nødvendig utstyr... Dere må jo selvfølgelig først og fremst dele på innboet dere har sammen. Ta med deg nok husgeråd til at du klarer deg, de fleste familier har mer enn en tallerken og ett sett bestikk hver, så mannen kommer ikke til å lide noen nød om dere deler både slikt utstyr, samt en del av møblementet. Ellers er det bare å se på finn.no om ting som gis bort, så du har noe i en overgangsperiode. Jeg går ut fra at du kommer til å spare ganske mye bensinpenger med å velge den mest sentrale boligen, 7500 er egentlig ikke dyrt, det er mindre enn man som oftest må ut med for et krypinn på 30 kvadrat i Oslo. Bor du såpass sentralt kan du jo også selge bilen, som jeg har forstått at du har. Overgangsstønad får du sikkert, kanskje du må levere inn rapporter om hva du tjener for hver lønning, men dette får du bestille time og snakke med NAV om. Det er ingen krise om ikke alt er ferdigmøblert, barn klarer seg godt uten mye som de voksne tror er viktig. Barn klarer også utmerket å flytte uten at det skjer noen skade når det er innen samme bygd, det er tross alt ikke huset de er knyttet til, men familie, venner, barnehage og skole. Jeg tenkte ikke det var nødvendig å gå i detalj her å forklare og forsvare dette samlivsbruddet, og det har jeg ikke tenkt å gjøre heller. Dette er en forferdelig tung avgjørelse, men det er høyst nødvendig. For BARNETS BESTE. Nei det ble nok lite av relevant info her. Vi er ikke gift, og det er han som har kjøpt inn alt til huset. Denne bygda ligger 35 minutter unna nermeste "by" så man er helt og holdent avhengig av bil da jeg en gang i uken er der hos psykolog, i tillegg til at jobben min ligger der. Jeg disponerer dessverre ikke egen bil, jeg låner en midlertidig hos familie. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk. Jeg har måntlige studieutgifter på 7-8000, og om jeg er så heldig og får det mest "sentrale" så vil det jo fort bli 10000kr inkl strøm, parabol og internett.. Men det ordner seg vel. Takk for svar.
Rotemor Skrevet 23. februar 2013 #6 Skrevet 23. februar 2013 Hei Du kan søke bostøtte også i tillegg til det det nevner selv(overgangsstønad m.m) Du må også kreve det ditt av boet, og tenke på hva som er mest gunstig at du får med. Feks er det viktigere med vaskemaskin enn fin sofa etc. Ift å måtte flytte litt unna så tenker jeg at det vil kreve litt mer av deg ift import/eksport av barn. Det er muligens uvant, men veldig veldig vanlig (mener hente, bringe, ha med hjem, planlegge playdates....) Det er mye å gape over i en sånn situasjon.Jeg bistår gjerne dersom du vil spørre meg på PM. Lykke til
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #7 Skrevet 23. februar 2013 Hei Du kan søke bostøtte også i tillegg til det det nevner selv(overgangsstønad m.m) Du må også kreve det ditt av boet, og tenke på hva som er mest gunstig at du får med. Feks er det viktigere med vaskemaskin enn fin sofa etc. Ift å måtte flytte litt unna så tenker jeg at det vil kreve litt mer av deg ift import/eksport av barn. Det er muligens uvant, men veldig veldig vanlig (mener hente, bringe, ha med hjem, planlegge playdates....) Det er mye å gape over i en sånn situasjon.Jeg bistår gjerne dersom du vil spørre meg på PM. Lykke til Tusen takk for svar! Jeg visste ikke at jeg kunne søke bostøtte, så da får vi satse på at det går greit. Du skal ikke se bort fra at jeg sender deg en pm etter hvert Tusen takk!
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2013 #8 Skrevet 23. februar 2013 Du har ingen mulighet til å kjøpe hus Nr 1 da, med hjelp av husbanklån? Sjekk ut det også Anonym poster: 863130a0d5636defd2e7cbfd3e2b06a0 1
Rotemor Skrevet 23. februar 2013 #9 Skrevet 23. februar 2013 Du har ingen mulighet til å kjøpe hus Nr 1 da, med hjelp av husbanklån? Sjekk ut det også Anonym poster: 863130a0d5636defd2e7cbfd3e2b06a0 Flere kommuner bistår med ganske høye etableringslån som gjerne blir billigere enn husleie. Overgangsstønad regnes som inntekt i tillegg til lønn ...kanskje en mulighet?
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #10 Skrevet 23. februar 2013 Ja har vært inne på tanken. Men overgangstønaden varer jo ikke evig, og det er jo ingen garanti for at jeg er sikret fast jobb etter dette.. Ser for meg at det kan være litt skummelt så tidlig i fasen?
Lexandra Skrevet 23. februar 2013 #11 Skrevet 23. februar 2013 Er det ikke litt feil at du har barna når du ikke har inntekt. Og helt feil at samfunnet betaler for deres samlivsbrudd? 4
absinthia Skrevet 23. februar 2013 #12 Skrevet 23. februar 2013 Glemte å si at dersom du kun er tilkallingsvikar, så kan du melde deg som tilkallingsvikar flere steder. Mange barnehager trenger vikarer som kan nås på kort varsel og da kan du jo melde deg hos den/ de barnehagen/e som er nærmest. Du sier at du har studieutgifter på 7-8000 pr måned, hva er det du studerer? - er det ikke noe som du kan få studielån på? Er du berettiget utdanningsstønad? 1
Montefalco Skrevet 23. februar 2013 #13 Skrevet 23. februar 2013 I og med at far skal ha barna 40%, tar jeg det som en selvfølge at det ikke er forhold ved far som tilsier at barna ikke kan være der. Da synes jeg det er naturlig at barna er hos han mesteparten av tiden frem til du har skaffet litt mer ordede forhold. 1
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2013 #14 Skrevet 23. februar 2013 Nå er jo de enige om hvordan de skal gjøre det med ungene så da trenge jo ingen her inne å henge seg opp i det. Anonym poster: 99f7c05d980c0f4f2b6d35dbc70f9fa7 3
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #15 Skrevet 23. februar 2013 Glemte å si at dersom du kun er tilkallingsvikar, så kan du melde deg som tilkallingsvikar flere steder. Mange barnehager trenger vikarer som kan nås på kort varsel og da kan du jo melde deg hos den/ de barnehagen/e som er nærmest. Du sier at du har studieutgifter på 7-8000 pr måned, hva er det du studerer? - er det ikke noe som du kan få studielån på? Er du berettiget utdanningsstønad? Takk for svar! Av ulike årsaker så er jeg ikke i stand til å jobbe mer enn det jeg gjør akkurat nå. Jeg får fullt studielån og stipend. Jeg studerer et vanlig bachelorstudium på deltid, hvor studiestedet ligger i et annet fylke. Derfor har jeg reise/boutgifter på 7-8000kr. Tror, og håper jeg fyller kravene til utdanningsstøndad..
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #16 Skrevet 23. februar 2013 I og med at far skal ha barna 40%, tar jeg det som en selvfølge at det ikke er forhold ved far som tilsier at barna ikke kan være der. Da synes jeg det er naturlig at barna er hos han mesteparten av tiden frem til du har skaffet litt mer ordede forhold. Ungene OG jeg bor hos barnefar frem til jeg har kommet meg i orden. Men takk for omtanken.
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #17 Skrevet 23. februar 2013 Er det ikke litt feil at du har barna når du ikke har inntekt. Og helt feil at samfunnet betaler for deres samlivsbrudd? Nå er det gjerne en del faktorer som spiller inn i et samlivsbrudd, og å i tillegg skal være nødt til å gå med dårlig samvittighet for at samfunnet evt må betale for vårt samlivsbrudd er faktisk noe jeg føler jeg kan sile ut. Med GOD samvittighet. Samfunnet er faktisk det aller siste jeg tenker på akkurat nå. Som foreldre flest så er vel barnets beste det som står i fokus for tiden. 1
tingelingen00 Skrevet 23. februar 2013 Forfatter #18 Skrevet 23. februar 2013 Nå er jo de enige om hvordan de skal gjøre det med ungene så da trenge jo ingen her inne å henge seg opp i det. Anonym poster: 99f7c05d980c0f4f2b6d35dbc70f9fa7 Takk til deg
Rotemor Skrevet 23. februar 2013 #19 Skrevet 23. februar 2013 Er det ikke litt feil at du har barna når du ikke har inntekt. Og helt feil at samfunnet betaler for deres samlivsbrudd? Overgangsstønad er "hjelp til selvhjelp" Den ble opprettet for å gi kvinner med barn muligheter i livet! Den er faktisk et svært viktig bidrag til kvinnefrigjøring og likestilling her i landet. Har man rett til den, så er det vektige årsaker til det. Av alle forum synes jeg KG er det verste sted å benytte anledning til å kritisere denne retten som selvfølgelig også menn har krav på. 1
Teita Skrevet 23. februar 2013 #20 Skrevet 23. februar 2013 Bare så du vet det, så har NAV lang behandlingstid med søknad om overgangsstønad og dobbel barnetrygd. Det tar ca. 2 mnd fra du leverer papirene, til du får utbetalt. Men i mellomtiden kan du få sosialstønad. Det er ikke så mye, men er en liten hjelp når det er krise. Bostøtte søker du gjennom kommunen og har ingenting med NAV å gjøre. De har en kalkulator på hjemmesiden sin, hvor du kan regne ut hvor mye du kan få. Ved søknaden må du legge ved alle inntekter, og kopi av leiekontrakt og leiesum. Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå